Gulsott

Ikterus

Gulsott betegner en gulfarging av hud og slimhinner som ofte først blir synlig på det hvite i øynene. Gulfargen skyldes opphopning av gallefargestoff i blodet og avleiring av dette i huden.

Definisjon

Gulsott er en gulfarging av hud og slimhinner som skyldes opphopning av gallefargestoffet bilirubin. Gulfargen kan variere fra lysegul ved lett gulsott til mørk gulgrønn i alvorlige tilfeller. Gulsott skyldes oftest sykdommer i blodet, i leveren eller i galleveiene. Gulsott kan være symptom på en alvorlig tilstand og krever alltid videre diagnostisk avklaring. Årsaken til gulsott er som regel sykdom i blodet, i leveren eller i galleveiene.

Gulsott ledsages ofte av slapphet og tretthet, nedsatt matlyst, vekttap og kløe i huden. Avhengig av årsak kan man også få feber, magesmerter, væske i buken og fettaktige diaréer. Ved gulsott som skyldes sykdom i lever og galleveier får man lys, kittfarget avføring og mørk urin. Dette skyldes at gallefargestoffet ikke kan skilles ut med gallen i tarmen, det må i stedet binde seg til noen andre små molekyler og bli utskilt via nyrene. 

Gulsott opptrer når konsentrasjonen av bilirubin i blodet blir for høy. Bilirubin er et gult fargestoff som dannes når gamle røde blodceller går til grunne. Bilirubinet fraktes normalt til leveren hvor det brytes ned til en form som er vannløselig og skilles derfra ut i tarmen med gallen. Det er gallefargetstoffet som gir avføringen sin mørke farge.

For høy konsentrasjon av bilirubin skyldes enten økt nedbrytning av røde blodceller, for eksempel ved blodsykdommer eller andre tilstander som fører til forkortet levetid for de røde blodcellene. Eller det skyldes sykdommer i leveren som gjør at gallefargestoffet ikke brytes ned i tilstrekkelig grad. Det kan også skyldes forhindret avløp av galle, for eksempel på grunn av steiner i galleveiene eller svulster.

Vurdering

Gulsott er, med unntak av nyfødtgulsott, en unormal tilstand som alltid krever videre utredning. Gulsott uten smerter eller andre symtomer i tillegg kan være tegn på kreft. Ved legeundersøkelsen vil sykehistorien med opplysninger om tidligere sykdommer, medikamentbruk, utenlandsreiser og alkoholforbruk gi viktig informasjon om bakenforliggende årsak. Ledsagende symptomer som feber, magesmerter, lys avføring og mørk urin kan også si mye om hvilken sykdom som ligger bak.

En grundig klinisk undersøkelse vil bli foretatt, spesielt vil legen kjenne på magen og danne seg et inntrykk av leverens størrelse og konsistens og kjenne etter galleblære og milt. Blodprøver, med spesiell vekt på lever- og galleprøver og infeksjonsprøver, er et viktig hjelpemiddel for å avdekke hva gulsotten skyldes.

Ofte vil det være aktuelt med ultralydundersøkelse eller CT/MR-undersøkelse av magen. En spesiell undersøkelse, ERCP, gir en bildefremstilling av galleganger og utførselsgangene i bukspyttkjertelen. I noen tilfeller er det nødvendig å ta en vevsprøve (biopsi) av leveren.

Behandlingen avhenger av underliggende sykdom. Ved mistanke om alvorlig sykdom eller ved uklarhet om diagnosen vil man bli innlagt i sykehus.

Forekomst

Gulsott er et relativt sjeldent symptom. Når det opptrer, er det alltid grunn til å undersøke nærmere hva det skyldes. Som oftest er det sykdommer i blodet, i leveren eller i galleveiene som ligger bak. En vanlig årsak er sykdommer i leveren, for eksempel virusinfeksjoner. Hepatitt A, B, C, D og E kan alle gi gulsott. Stort alkoholforbruk over tid og kroniske leversykdommer kan gi permanent skade på leveren i form av skrumplever (cirrose), og som følge av dette gi gulsott. Overdosering av noen typer medikamenter og inntak av visse giftstoffer kan gi leverskade og gulsott. Også kreft i leveren kan føre til gulsott.

En annen årsak til gulsott er forhindret avløp av galle. Dette kan opptre hvis gallegangene tilstoppes av gallestein eller kreftsvulster. Betennelse i galleblæren eller i bukspyttkjertelen kan også gi gulsott. Blodsykdommer som gir økt henfall av hemoglobin (hemolyse), for eksempel noen typer anemier, kan også føre til gulsott.

Lett gulsott hos nyfødte skyldes også hemolyse. Dette er en ufarlig tilstand som går over av seg selv etter noen dager. I noen tilfeller må barnet behandles med lysbehandling.

En spesiell form for gulsott er Gilberts syndrom. Dette er en arvelig tilstand som forkommer hos 5 prosent av befolkningen og som fører til at leverens evne til å omdanne bilirubin er nedsatt. Den gir lett ikterus uten andre symptomer i situasjoner hvor kroppen er under stress, for eksempel ved faste, når man har andre sykdommer i kroppen eller etter høyt alkoholinntak. Denne tilstanden er ufarlig og krever ingen behandling.

Skrevet av Allmennlege

Birgitte Bjørntvedt Øie

Diskuter i Doktoronline forumet

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk