Feberkramper

Convulsiones febriles/Febrile seizures

Sist oppdatert 07.05.2015

Feberkramper hos barn mellom seks måneder og fem år kan utløses ved feber over 38 grader. Det ses høyere forekomst av feberkramper hos barn hvor det er familiehistorie med feberkramper eller epilepsi.

Feberkramper er den vanligste årsaken til kramper hos barn mellom seks måneder og fem år. Det er langt mer vanlig enn epilepsi. Feberkramper kan ses hos barn som har feber over 38ºC.  Det er mange tilstander som kan gi feber hos barn. Den vanligste årsaken som gir feberkramper er luftveisinfeksjoner. Halvparten av barna opplever første krampeanfall mellom 1-2 1/2 års alder. Krampeanfallet må vare under 15 minutter, og det må ikke være mer enn ett enkeltanfall med generelle kramper per døgn, for at det kan kalles feberkramper. 

Det er ikke slik at feberkrampene nødvendigvis kommer når feberen stiger raskest, men sjansen for å få feberkramper øker jo høyere feberen til barnet er. Krampene kan godt komme før det i det hele tatt er observert at barnet har feber, eller etter at barnet har hatt feber en stund. 

Det ses høyere forekomst av feberkramper hos barn hvor andre medlemmer av familen tidligere har hatt feberkramper. Feberkramper er også noe mer vanlig hvor det er familiehistorie med epilepsi.

Symptomer

Feberkramper gir redusert bevissthet og kramper som oppleves som skjelvinger eller risting i kroppen. De aller fleste krampene går fort over og varer under 2 minutter, men kan i tilfeller vare opptil 15 minutter.

Feberkramper er ufarlig, men kan være veldig skremmende, spesielt for foreldre. Barnet mister bevisstheten, blir ofte stiv i kroppen, og får i de fleste tilfeller kramper som kan oppleves som at kroppen rister eller skjelver. De fleste feberkrampene varer under to minutter, men kan vare opptil 15 minutter. Det er den vanligste formen for feberkramper, og kalles enkle feberkramper. Kompliserte feberkramper kan mistenkes dersom barnet rister mer på den ene siden av kroppen, og det oberveres flere anfall i løpet av et døgn som varer i mer enn 15 minutter. Det er ikke uvanlig at barnet sovner dypt etter et slikt anfall. En sjelden form er febril status epileptikus, hvor det observeres vedvarende eller serier med anfall hos et barn med feber, og hvor det er kjent at barnet har feberkramper. 

Behandling og forebygging

Barn med førstegangskramper bør utredes hos lege eller sykehus. Det er viktig å kjøle ned barnet, og å bruke febernedsettende medisiner. Luftveier må holdes åpne. Ved langvarige anfall bør man bruke beroligende medisiner.

Det viktigste med behandlingen er å utelukke at det er noe alvorlig som ligger til grunn for feberkrampene. Det kan kreve en annen type behandling. Dersom barnet har kramper for første gang, bør man kontakte lege eller sykehus. Det er en del ting foreldre kan gjøre hjemme. Det er anbefalt å kle av barnet, og at man bruker febernedsettende medisiner. Det er ikke noe dokumentasjon på at det forhindrer feberkramper, men det senker feberen hos barnet. Dersom barnet blir veldig varmt, kan man kjøle barnet ned med kalde kluter eller lignende. Barnet bør legges over på siden slik at slim og spytt kan renne ut, og ikke blokkerer for luftveiene. Det er viktig å prøve å få med seg hvor lenge et krampeanfall varer, da man ved lengre anfall (over fem minutter) behandler med diazepam, et beroligende medikament. I de fleste tilfeller er krampeanfallene over når legen kommer til stedet. Ved tilbakevendende anfall som varer i mer enn fem minutter kan foreldre i tilfeller gi beroligende medisiner, som diazepam, hjemme. Det må diskuteres med lege. 

Undersøkelse og diagnostikk

Det viktigste er å utelukke annen alvorlig sykdom som kan utløse kramper, spesielt infeksjoner i hjernen eller hjernehinnene.

For å diagnostisere feberkramper må legen først og fremst se på tilstanden til barnet og årsaken til feber. Feberkramper i seg selv er ufarlig, men det kan være underliggende infeksjoner eller annet som i utgangspunktet gir feberen, og mulig må behandles. Det gjøres en generell undersøkelse hvor man sjekker bevissthetsnivået til barnet, og ser etter tegn til infeksjon. Barn under ett år blir som regel sendt til sykehus for utredning. Andre barn blir sendt til sykehus dersom man mistenker hjernehinnebetennelse eller epilepsi. Dersom legen finner en åpenbar grunn til feberen, for eksempel øvre eller nedre luftveisinfeksjon, og ingen andre funn på generell undersøkelse, kan legen mistenke feberkramper. Det er ingen blodprøve som kan svare på om barnet har feberkramper.

Årsak

Feber vil kunne senke terskelen for å utløse kramper. Hos barn som er disponert, vil dette kunne utløse feberkramper.

Feberkramper skyldes mest sannsynlig både genetisk disposisjon og miljøfaktorer. Omtrent ett av fire barn med feberkramper har familiehistorie med feberkramper. Det er også sett noe høyere forekomst av feberkramper hvor det er familiehistorie med epilepsi. Når man har feber, vil feberen kunne senke terskelen for å få kramper. Hos personer som er utsatt, kan dette utløse krampeanfall.

Prognose

Ved enkelt feberkrampeanfall vil de aller fleste barn bli helt bra. Ved komplekse feberkramper vil det være noe høyere forekomst av epilepsi når barnet blir eldre.

Prognosen er god, og de aller fleste av barna blir helt bra etter å ha hatt et enkelt feberkrampeanfall. Kun en prosent av friske barn som har hatt feberkramper som barn, utvikler epilepsi i senere tid. Forekomsten er noe høyere ved komplekse feberkramper. Feberkramper har ingenting å si for utviklingen eller læringsevnen til barnet, og de fleste vokser det av seg i fem-seks års alderen. 

Fakta om Feberkramper:

Feberkramper opptrer oftest hos barn mellom seks måneder og fem år. Krampene utløses av feber over 38 grader. Feberkramper er ufarlig, men ser dramatisk ut. Barnet rister og mister bevisstheten.

Første gang barnet har feberkramper bør det undersøkes på sykehus for å utelukke at krampene skyldes noe annet enn feberkramper. Når barnet får kramper, bør foreldrene kle av barnet for å kjøle det ned, gi febernedsettende medisin, sørge for frie luftveier og eventuelt gi beroligende medisin hvis det er avtalt med lege.

Feberkramper har en arvelig faktor, og kan gå igjen hos flere medlemmer av samme familie, men kan også oppstå uten noen kjent familiær opphopning.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Carina Trydal

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Infeksjonssykdommer hos barn:

Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Virusinfeksjoner er det hyppigste hos barn. Blant annet er de tradisjonelle barnesykdommene stort sett forårsaket av virus. Det samme gjelder forkjølelser og en del mage- og tarminfeksjoner.

Infeksjoner er hyppig i barnealder fordi barn har mindre antistoffer. De ulike antistoffene dannes etter at man har blitt utsatt for forskjellige virus og bakterier. Et barn gjennomgår i snitt seks til sju infeksjoner per år de første to leveårene.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk