Psykiske lidelser

Psykiske lidelser rammer en stor andel av befolkningen. Innenfor denne gruppen finner vi alt fra lidelser som er svært alvorlige og invalidiserende til mildere grader av psykiske lidelser.

Psykiske lidelser omfatter alt fra enkle fobier og lettere angst og depresjonslidelser, til omfattende og alvorlige tilstander som schizofreni. Felles for alle psykiske lidelser er at de påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang med andre. De vanligste lidelsene er angst og depresjon.

Psykiske lidelser rammer en stor andel av befolkningen. Det finnes ingen helt sikre tall på hvor mange som er rammet til enhver tid. Befolkningundersøkelser antyder at så mye som 30 prosent av befolkningen kan ha en psykisk lidelse. Dette er et tall som av mange blir regnet som for høyt. I Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse i 2008 oppga ni prosent at de hadde søkt profesjonell hjelp for en psykisk lidelse. Dette tallet er trolig lavere enn det faktiske antallet personer som lider av en psykisk lidelse. Det riktige tallet ansees dermed å være noe i mellom, anslagsvis på rundt 20 prosent.

Angstlidelser og depresjoner utgjør de største gruppene. 

Noen personer har psykiske lidelser som ikke griper forstyrrende inn i hele tilværelsen. Andre opplever psykiske lidelser som svært hemmende for den normale livsførselen.

Flere kvinner enn menn blir rammet av psykiske lidelser. Spiseforstyrrelser rammer nesten bare kvinner. Det er også klart flere kvinner enn menn som lider av angst og depresjoner. Rusmiddelmisbruk derimot rammer klart flest menn. For personlighetsforstyrrelser og schizofreni varierer resultatene noe mellom ulike undersøkelser. Enkelte studier viser ingen klare kjønnsforskjeller, andre tyder på en overvekt blant menn.

Fakta om Psykiske lidelser:

Psykiske lidelser er svært vanlige i befolkningen. Det antas at omtrent 20 prosent av befolkningen til enhver tid lider av en eller flere former for psykiske lidelser.

De som hyppigst søker legehjelp for psykiske lidelser, er personer som har panikklidelser, depresjoner, schizofreni eller psykosomatiske lidelser.

Tallmessig er det flest som lider av enten angslidelser eller stemningslidelser.

Skrevet av

Redaksjonen

Diskuter i Doktoronline forumet

Oversikt over Psykiske lidelser:

Angstlidelser

Angstlidelser er sammen med depresjoner og alkoholmisbruk blant våre vanligste psykiske lidelser. 25 prosent av oss vil ha en angstlidelse i løpet av livet.

Bipolare lidelser og depresjon

Bipolare lidelser og depresjoner sammenfattes ofte i betegnelsen affektive lidelser eller stemningslidelser. Unipolar depresjon er den hyppigste av alle psykiske lidelser.

Demens

Demens er et syndrom som skyldes sykdom i hjernen, og er vanligvis av kronisk og fremadskridende natur. Flere viktige funksjoner blir rammet, som hukommelse, tenkeevne, språk, orienteringsevne og forståelse.

Personlighetsforstyrrelser

Det antas at rundt åtte til ti prosent av befolkningen oppfyller kriteriene for en personlighetsforstyrrelse.

Psykisk utviklingshemming

Ved psykisk utviklingshemming er det ikke tale om en psykisk lidelse i vanlig forstand. Synonymer på psykisk utviklingshemming er utviklingshemming, mental retardasjon og oligofreni.

Psykoselidelser

Psykoser er kjennetegnet først og fremst av vrangforestillinger. Schizofreni er den klart vanligste og viktigste sykdommen i denne gruppen.

Rusmisbruk

Rusmisbruk finnes i alle alvorlighetsgrader. En enkel inndeling er alkoholmisbruk, narkotikamisbruk og misbruk av legemidler - enten disse er skaffet lovlig eller ulovlig.

Spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser deles inn i tre grupper, som er anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.

Utviklingsforstyrrelser

Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser er kjennetegnet av medfødte sosiale avvik. Disse avvikene er gjennom­gripende trekk hos personen i alle typer situasjoner.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk