Spinal stenose

Stenosis spinalis

Sist oppdatert 28.05.2015

Spinal stenose er en plagsom sykdom som oppstår når nervene i korsryggen får for dårlig plass. Det gir symptomer i form av smerte, nummenhet og kraftløshet i bena.

Når nerver klemmes på, eller får for lite plass, kan det oppstå ulike symptomer. De vanligste er smerter, nummenhet og følelse av kraftløshet i muskler. Spinal stenose oppstår som regel alltid i korsryggen, også kalt de «lumbale segmenter» av ryggraden. Herfra går de aller fleste nervene ned i bena våre, så symptomene vil som regel alltid være fra bena. Smertene blir verre etter bevegelse og aktivitet, og bedre ved ro og om man bøyer seg fremover (da får nervene bedre plass).

Spinal stenose er vanligvis ingen akutt alvorlig sykdom, ofte utvikles symptomene gradvis. Et unntak er om man har problemer med vannlating og avføring, og opplever nummenhet i skrittet. Da skal man raskest mulig til sykehus. Det er oftest eldre mennesker som får spinal stenose etter at ryggen har blitt belastet over mange år.

Ryggen vår er en essensiell del av sentralnervesystemet vårt. Ryggen vår består blant annet av en rekke ryggvirvler, ryggmarg og nerver som går ut fra ryggmargen. Plassforholdene er ganske dårlige i ryggen, og når plassen blir mindre, kan nervene irriteres. Spinal stenose er en sykdom som oppstår fordi nervene som utgår fra korsryggen får for lite plass. Stenose betyr «innsnevring», og i denne sammenheng er det ryggmargen som innsnevres. Det er ulike årsaker som kan gi dårlig plass i korsryggen. 

Symptomer

Spinal stenose gir symptomer fra bena. Smerte, nedsatt kraft og nummenhet er de vanligste symptomene.

Spinal stenose gir som regel kun symptomer fra bena. Viktig for spinal stenose er at symptomene som regel alltid blir verre etter belastning, for eksempel om man har stått lenge oppreist eller gått en lang tur. Symptomene blir mindre om man legger seg ned, sitter eller bøyer seg frem. Det gjør at man kan skille spinal stenose fra andre sykdommer. De vanligste symptomene pasientene har er smerte og tap av følelighet i tillegg til dovenhet i føttene og kraftsvikt i bena. Man kan ha symptomer fra ett ben eller begge ben. Ryggsmerter er ikke alltid tilstede, men ofte. De beskrives som regel som mindre kraftige enn smertene ned i bena. Ved alvorlige former for spinal stenose kan man få problemer med vannlating og avføring (lekkasje og dårlig kraft), og nummenhet i skrittet. Det er alvorlig.

Behandling og forebygging

Spinal stenose behandles med fysioterapi, smertestillende og betennelsesdempende medikamenter. Mange behøver operasjon om symptomene blir for plagsomme.

Ikke-operativ behandling: Spinal stenose utvikler seg ofte over tid. Man vil forsøke å unngå å operere om man kan. Fysioterapi kan fungere for mange, og det er da fokus på å tøye ut og øke bevegeligheten til ryggen. Man ønsker også å styrke kjernemuskulaturen så man kan få en bedre holdning. Medikamentell behandling i form av betennelsesdempende tabletter og smertestillende tabletter er også nyttig. Det er ingen klar anbefaling for hva man burde bruke, hvor ofte og hvor store doser. Det må lege og pasient planlegge sammen. Man kan også forsøke å sette injeksjoner med steroider direkte inn i ryggmargen, men det vil kun være aktuelt i alvorlige tilfeller.

Operativ behandling: For mange pasienter vil det med tiden bli nødvendig med kirurgisk behandling av spinal stenose. Siden ryggen har påleiringer og trangere ledd, vil man ved operasjonen forsøke å lage bedre plass, ofte ved å fjerne en del av ryggvirvelen baktil. Man kan også stabilisere og fiksere ryggen med skruer om man har sett at ryggen er ustabil. Man kan operere med kikkehullsteknikk eller med åpen operasjon. Etter operasjon skal pasienten allerede neste dag belaste som normalt. Pasienten må forsøke å komme tilbake til dagliglivet raskest mulig og få tilbake samme funksjon som tidligere. Som enhver operasjon er det risiko forbundet med behandlingen. De vanligste komplikasjonene etter operasjon for spinal stenose er infeksjon eller nerveskader, da gjerne i nervene som går ned i bena.

Undersøkelse og diagnostikk

Spinal stenose diagnostiseres ved sykehistorie, undersøkelse og et MR-bilde av ryggen til pasienten.

Legen kan komme langt med diagnostikken av spinal stenose ved sykehistorien. Man burde forsøke å finne tydelig forskjell på symptomene etter belastning og i hvile. Det er også viktig å vurdere når og hvordan symptomene oppstod, for ofte vil de oppstå gradvis over en lengre tidsperiode. Personer med spinal stenose har ofte en spesiell holdning i ryggen, gjerne litt framoverlutet. Det er for å lage bedre plass til nervekanalen og unngå smertene ned i bena. Derfor vil legen kunne tenke på diagnosen allerede når pasienten går fra venterommet inn på legekontoret. 

En grundig nevrologisk undersøkelse er påkrevd i diagnostikken av spinal stenose. Man vil derimot ofte ikke finne stort. Det er også svært viktig å få frem om personen har problemer med vannlating eller avføring (lekkasje, dårlig kraft) og om pasienten er nummen i skrittet og rumpa. Om man har disse symptomene er situasjonen svært alvorlig, og man kan trenge umiddelbar behandling på sykehus. Et MR-bilde av ryggen er nødvendig for å stille en sikker diagnose. I enkelte tilfeller kan man ikke ta MR-bilde, så da er CT et godt alternativ.

Årsak

Spinal stenose oppstår når nervene i korsryggen får for liten plass. Det er mange årsaker, men det vanligste er etter slitasjegikt eller ryggvirvelforskyvning.

Den generelle grunnen til at symptomer på spinal stenose oppstår, er at nervene blir presset på fordi de ikke lenger har like god plass. Om noe innsnevrer plassen rundt nervene, oppstår nevrologiske symptomer. Det skjer oftest med alderen, så dette er en sykdom som er vanligst hos eldre. Den vanligste årsaken til spinal stenose er slitasjegikt (spondylose) i ryggraden. Det er spesielt vanlig hos eldre og overvektige. Dette skjer rett og slett fordi ryggvirvlene får en reaksjon på langvarig belastning. Det kan også forekomme etter direkte skader på ryggen. Man kan få økt bendannelse og forstørrede ligamenter (som er strenger eller plater av fast bindevev som binder sammen knokler og andre strukturer og støtter og beskytter kroppens indre organer) rundt nervene som presser på dem.

En annen årsak er såkalt spondylolistese eller virvelforskyvning, som er en forflytning av en ryggvirvel i forhold til en annen. Som regel flytter den ene ryggvirvelen seg fremover mot forsiden av kroppen. Det vil også kunne presse på nervene. Det er mange andre årsaker til spinal stenose. Om noe tar opp plass rundt ryggmargen, vil symptomer på spinal stenose oppstå. Eksempler er om man har skadet ryggen, om man har skjelettsykdommer, eller en cyste eller andre romoppfyllende strukturer rundt nerverøttene. 

Prognose

Spinal stenose kan være en sykdom man må lære seg å leve med, og kan gi mye plager. Etter operasjon får mange godt resultat.

Spinal stenose kan gi store plager, spesielt hos de eldre som vanligvis får sykdommen. Prognosen av spinal stenose er svært variabel. Pasienter med en stabil spinal stenose uten utvikling av nye eller kraftigere symptomer, vil ofte klare seg bra. Det er derimot svært sjeldent at man blir spontant frisk. De som har operert er ofte svært fornøyde etter operasjonen, og har omtrent ingen symptomer. Etter operasjon er det derimot en komplikasjonsrisiko, for eksempel i form av nerveskade og infeksjon. Dette kan gi store plager.

Fakta om Spinal stenose:

Spinal stenose oppstår når nervene i korsryggen får for liten plass. Det er mange årsaker, men det vanligste er etter slitasjegikt eller ryggvirvelforskyvning.

Det er ofte eldre mennesker som får spinal stenose. Spinal stenose gir symptomer fra bena, og smerte, nedsatt kraft og nummenhet er de vanligste symptomene.

Det er vanligvis ingen akutt alvorlig sykdom, ofte utvikles symptomene gradvis. Et unntak er om man har problemer med vannlating og avføring, og opplever nummenhet i skrittet. Da skal man raskest mulig til sykehus.

Spinal stenose behandles med fysioterapi, smertestillende- og betennelsesdempende medikamenter. Mange behøver operasjon om symptomene blir for plagsomme.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kjetil Føleide Isaksen

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Nevrologiske sykdommer:

Nevrologiske sykdommer omfatter et vidt spekter av tilstander, mange av dem alvorlige og til dels invalidiserende. Noen av sykdommene er relativt vanlige, slik som migrene og andre former for hodepine, mens andre er svært sjeldne og kun forekommer hos noen få pasienter per år i Norge.

Fakta om Sykdom hos eldre:

Sykdom hos eldre, geriatri, omfatter sykdommer som er spesielle for eldre mennesker. Typiske alderdomssykdommer er demens, Parkinsons sykdom, beinskjørhet og skader og slitasjeforandringer i bevegelsesapparatet. Forekomsten av sykdom generelt øker med alderen. Derfor er vanlige sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes, infeksjoner og kreft også hyppige i denne aldersgruppen.

I tillegg opplever alle at syn og hørsel blir dårligere, bevegelighet og tempo blir nedsatt, og mange opplever redusert hukommelse. Aldringsprosessen fører også til en gradvis nedsatt reservekapasitet i de forskjellige organene. Dette fører til en økt sårbarhet for sykdom og påkjenninger, det gjør at eldre tåler sykdom dårligere.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk