Reaktiv leddbetennelse

Reaktiv artritt

Sist oppdatert 08.06.2015

Reaktiv leddbetennelse er en tilstand hvor man får symptomer fra ett eller flere ledd etter en infeksjon fra mage/tarm eller underlivet.

Reaktiv leddbetennelse er en sykdom som oppstår etter at man har hatt en generell infeksjon i kroppen, nærmere bestemt fra mage/tarmsystemet eller underlivet. En uke til to måneder etter en slik infeksjon kommer symptomene fra leddet. Dette er som regel hevelse, rødhet og varme. Den reaktive leddbetennelsen kan komme i leddene, men også fra urinsystemet/underlivet eller øynene. De vanligste leddene man får reaktiv leddbetennelse i, er de store leddene i bena, som hofter, knær og ankler, men også rygg.

Det spesielle med reaktiv leddbetennelse er at man ikke kan finne noen mikroorganisme i leddvæsken, slik som ved bakterielle leddbetennelser. Symptomene er også mye mindre alvorlige og kraftige enn ved bakterielle leddbetennelser. Man kan ha symptomer fra andre steder enn leddet, for eksempel fra øynene, underlivet, føle seg slapp, ha feber og føle muskelsvakhet.  

Det antas at årsaken til sykdommen er at immunforsvaret vårt blir overstimulert på grunn av infeksjon et annet sted i kroppen, og at dette resulterer i en lokal reaksjon i et ledd. Den eneste behandlingen er å roe ned symptomene, som å fjerne væske fra ledd og å behandle smerte og betennelsen.

Ca 10 av 100 000 får denne tilstanden i løpet av et år, men det er nok flere som har det, men med såpass svake symptomer at de ikke tenker over det. Det er flest menn som får reaktiv leddbetennelse, og det er vanligst at unge voksne får sykdommen. Om man har kraftige symptomer, burde man besøke lege, men man trenger som regel aldri sykehusinnleggelse. Mange blir bra etter reaktiv leddbetennelse, men det finnes en del eksempler på at man får plager i etterkant, i form av revmatisk sykdom eller kroniske plager.

Symptomer

Reaktiv leddbetennelse gir smerte, hevelse og varme fra leddet. Man kan få symptomer fra øyne og underliv i tillegg.

Primærinfeksjonen i mage/tarm eller underlivet kan gi kraftige symptomer eller nesten ingen symptomer. Med andre ord er det stor variasjon, og den reaktive leddbetennelsen kan komme uansett hvor sterke symptomer man har i mage/tarm eller i underlivet.

Etter en uke til to måneder etter primærinfeksjonen kommer symptomene fra leddet. Dette er som regel hevelse, rødhet og varme. Man kan også ha smerte, men ofte kun i moderat grad. Den reaktive leddbetennelsen kan gi leddsymptomer, men også symptomer fra urinsystemet/underlivet (smerte ved vannlating, sår på penis og utflod) og øyesymptomer (smerte, tåreflod og rødhet). Har man disse tre symptomene samtidig, vi legen mistenke reaktiv leddbetennelse, selv om vi i dag vet at det kan foreligge en reaktiv leddbetennelse ved svake og andre symptomer som utslett.

Samtidig med leddsymptomene kan man også få kraftige symptomer fra andre organsystemer. Da kan man få feber og sykdomsfølelse. Dette er ikke vanlig.

Behandling og forebygging

Reaktiv leddbetennelse trenger ikke alltid behandling, men noen ganger kan man trenge betennelsesdempende tabletter og smertestillende.

Behandlingen av reaktiv leddbetennelse er symptomatisk, det vil si man behandler kun symptomene, ikke årsaken, ettersom årsaken med infeksjon allerede er forbi. Reaktiv leddbetennelse går normalt over av seg selv, og trenger ikke alltid behandling.

Symptombehandling blir i all hovedsak smertebehandling ved smertestillende tabletter, og betennelsesnedsettende tabletter. Behandling må gjerne pågå i flere uker ettersom den reaktive leddbetennelsen kan pågå over tid.

I sjeldne tilfeller kan man sette kortison inn i leddet i form av injeksjoner. Dette gjør man ikke uten å ha forsøkt NSAIDS-tabletter (betennelsesdempende).

Det er også viktig å bevare god bevegelighet i leddet. Trening og veiledning fra fysioterapeuter kan være viktig her. Man skal ikke unngå å bruke leddet selv om man har smerter eller hevelse.

Undersøkelse og diagnostikk

Diagnosen reaktiv leddbetennelse stilles ved at man har gjennomgått en generell infeksjon, har symptomer fra et ledd og ved at man har utelukket leddbetennelse forårsaket av mikroorganismer som bakterier.

For å stille diagnosen trenger legen å få utfyllende kunnskap om sykehistorien før leddsymptomene kom. Hva slags type infeksjon var det snakk om, hvilke symptomer og så videre.

Legen vil undersøke det aktuelle leddet, men også kroppen generelt. Dette innebærer blant annet å vurdere om man fortsatt har en generell infeksjon i kroppen. Legen vil se nærmere på organsystemer/områder på kroppen pasienten har symptomer fra. Av og til, men sjelden, kan man utvikle giktfeber med avleiring/skade på hjerteklaffene. Ofte kan pasientene få symptomer fra øyne med rødhet, smerte og tåreflod, og fra underliv med sårhet og utflod.

Det finnes ingen blodprøver som kan stille diagnosen, men blodprøver benyttes for å utelukke annen sykdom. Ved reaktiv leddbetennelse tas også prøver for å utelukke bakterielle leddbetennelser.

Diagnosen reaktiv leddbetennelse stilles generelt ved at pasienten har gjennomgått en infeksjon, har fått symptomer fra ett eller flere ledd, og at det er utelukket leddbetennelse forårsaket av bakterier eller andre mikroorganismer. Dette er en såkalt «eksklusjonsdiagnose». I tillegg er reaktiv leddbetennelse en klinisk diagnose, det vil si man har ingen test som kan stille diagnosen, men kun basert på symptomene og historien til pasienten.

Årsak

Reaktiv leddbetennelse er en tilstand som oppstår fordi immunsystemet vårt blir overaktivert, såkalt autoimmun reaksjon.

Reaktiv leddbetennelse starter etter en generell infeksjon i kroppen. Oftest er infeksjonen fra mage/tarm eller underlivet. Det er ulikt hvor lenge etter infeksjonen man får leddbetennelsen, men det er ofte snakk om mellom en uke og to måneder.  

Reaktiv leddbetennelse forstås som en autoimmun sykdom. Dette betyr at kroppens eget immunforsvar blir overaktivert, og i denne sammenhengen er det primærinfeksjonen som «trigger» immunsystemet vårt. Vår egen immunrespons gir med andre ord symptomene og plagene. Man vet enda ikke akkurat hva som er årsaken til at dette skjer, heller ikke hvordan man eventuelt kan unngå at det skjer.

Den vanligste infeksjonen som starter den reaktive leddbetennelsen, er klamydiainfeksjon i underlivet. Det er også vanlig at reaktiv leddbetennelse kommer etter mage-/tarminfeksjoner, for eksempel salmonella eller yersinia.

Man ser en sammenheng mellom de reaktive leddbetennelsene og utvikling av revmatiske sykdommer. Den reaktive leddbetennelsen er ofte starten på symptomene fra en sykdom som uansett ville kommet. Den vanligste revmatiske sykdommen i denne sammenheng er Bekhterevs sykdom. Da har man gjerne reaktiv leddbetennelse i ryggen.

Utvikling av reaktiv leddbetennelse er til dels arvelig, og man kan undersøke vevstyper med blodprøve for å se om man er i risikogruppen. Vevstypen HLA-B27 har ca 50 prosent større sjanse for å få reaktive leddbetennelser enn de som ikke har denne vevstypen.

Prognose

De fleste blir bra etter reaktiv leddbetennelse, men man kan få kroniske plager. For noen er dette starten på utvikling av revmatisk sykdom.

Etter reaktiv leddbetennelse blir mange helt friske. Man ser derimot at de som har fått reaktiv leddbetennelse, ofte får det igjen. Kanskje så mange som 20-30 prosent får kronisk smerte eller andre plager i etterkant.

Noen får senere plager og utvikling av revmatiske sykdommer, og den reaktive leddbetennelsen kan være det første symptomet på dette. Spesielt om man har vevstypen HLA-B27. Den vanligste revmatiske sykdommen i denne sammenheng er Bekhterevs sykdom.

Fakta om Reaktiv leddbetennelse:

Reaktiv leddbetennelse oppstår etter en infeksjon i mage/tarm eller i underlivet. Fra en uke til to måneder etter infeksjonen kommer det hevelse og rødhet i ett eller flere ledd, ofte i bena eller i ryggen. Det kan også komme symptomer som sårhet i underlivet og utflod eller røde og såre øyne.

En reaktiv leddbetennelse går i de fleste tilfeller over av seg selv. Men hos noen er dette første symptomet på revmatisk sykdom. Årsaken til reaktiv leddbetennelse er en overaktivering av kroppens immunsystem i forbindelse med den opprinnelige infeksjonen.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kjetil Føleide Isaksen

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk