Lyskebrokk

Inguinal hernie

Sist oppdatert 26.05.2015

Lyskebrokk oppstår når deler av innholdet i buken presses ut gjennom et svakt punkt i bukveggen.

Lyskebrokk er normalt uten symptomer, men alt fra lett ubehag til sterke smerter kan forekomme. Lyskebrokk oppstår når deler av innholdet i buken presses ut gjennom et svakt punkt i bukveggen. Det kan være deler av tarmer, fettvev eller muskler. Lyskebrokk er mye vanligere blant menn enn blant kvinner. Situasjoner der trykket inne i buken øker, vil kunne være med på å presse deler av innholdet i buken gjennom det svake punktet. Eksempler på slike situasjoner kan være bare å stå, men mer vanlig er anstrengende tolettbesøk, hoste eller tunge løft. Man vil da gjerne kunne se en kul eller en hevelse i lysken.

Dersom legen klarer å presse lyskebrokken tilbake gjennom det svake punktet i bukhulen, så sier man at lyskebrokket er reponibel (som betyr tilbake til posisjon). Lyskebrokk som ikke lar seg presse inn igjen, er irreponibel. En irreponibel lyskebrokk vil ha en større risiko for komplikasjoner. Hos menn kan lyskebrokken være lokalisert slik at den presser seg ned i pungen (skrotum). 

Symptomer

Lyskebrokk merkes vanligvis som en kul i lysken eller nedre del av magen. Lyskebrokk kan være uten symptom eller forårsake mildt ubehag eller sterke smerter.

Lyskebrokk merkes som en kul eller hevelse i lysken, eller nedre del av magen. Lyskebrokk kan for noen være uten symptomer, mens andre opplever ubehag eller sterkere smerter. Smertene kan være verre i oppreist stilling, eller ved andre situasjoner som gjør at trykket inne i buken øker. Eksempler slike situasjoner er hoste, anstrengende toalettbesøk eller tunge løft. Kulen trenger ikke å være der hele tiden, og størrelse og symptomer vil kunne variere i løpet av en dag. 

Hvis tarmene er fanget i en irreponibel lyskebrokk (lyskebrokk som ikke kan trykkes på plass), vil det kunne føre til en obstruksjon, som er en hindring som gjør at man ikke klarer å gå på do som normalt. Hvis en irreponibel lyskebrokk i tillegg stenger for blodtilførsel til tarmene, kalles dette for strangulasjon. Vevet i tarmene kan da dø, og tarmbakterier kommer ut i buken. Det er en livstruende tilstand og krever øyeblikkelig hjelp. Det vil gi sterke smerter i lyskebrokken, og i mange tilfeller feber, kvalme og oppkast. Huden over lyskebrokken kan bli rødlig. Hos noen menn vil lyskebrokken presse seg ned i pungen. Det gjør at pungen blir hoven med mye smerter.

Behandling og forebygging

Lyskebrokk behandles med kirurgi.

Lyskebrokk behandles i dag med kirurgi, enten ved åpen kirurgi, eller kikkhullskirurgi. Om operasjonen haster, avhenger av hvor stor fare det er for avklemming, strangulasjon. Ved reponibel brokk uten symptomer kan man avvente operasjon en stund. En strangulert lyskebrokk trenger øyeblikkelig operasjon. Hensikten med å operere lyskebrokk er å løsne eventuelt inneklemt vev, for så å sy en støttende lapp over det svake punktet i bukveggen. 

Undersøkelse og diagnostikk

Lyskebrokk diagnostiseres på bakgrunn av symptomer og fysisk undersøkelse.

Lysebrokk er vanligvis ikke en vanskelig diagnose å stille. Lyskebrokk bør undersøkes i stående stilling, da dette øker trykket i buken og gjør det lettere å finne lyskebrokken. Legen vil prøve å presse lyskebrokken tilbake opp i buken for å sjekke om den er reponibel eller ikke. Man kan også sjekke om lyskebrokken beveger seg opp og ned ved hoste. Ønsker legen bekreftelse på at lyskebrokk er riktig diagnose, kan det gjøres ved ultralyd av lysken. 

Årsak

Lyskebrokk kommer vanligvis av en medfødt svakhet i bukveggen.

Årsaken til lyskebrokk vil vanligvis være at deler av innholdet i buken presses ut gjennom et medfødt svakt punkt i bukveggen. Det er vanligere hos menn enn kvinner, og har sammenheng med utviklingen av testikler hos gutter i tiden rundt fødselen. Testiklene beveger seg da fra bukområdet og ned i skrotum gjennom lyskekanalen, som senere i livet vil være litt svakere enn andre områder i bukveggen. Situasjoner der trykket inne i buken øker, vil kunne gjøre at deler av innholdet fra buken presser seg gjennom det svake punktet. Eksempler på slike situasjoner er hoste, anstrengende toalettbesøk og tunge løft. Overvekt og graviditet vil også føre til økt trykk inne i buken, og være med på å forårsake dannelse av lyskebrokk. Økt trykk inne i buken i seg selv vil ikke forårsake en lyskebrokk, og man trenger et svakt punkt i bukveggen i utgangspunktet for at en brokkdannelse skal skje. Svakhet i bukveggen kan også komme av slitasje eller skade, som for eksempel dersom man tidligere har blitt operert.

Prognose

Lyskebrokk kureres med kirurgi, og reoperasjon er sjeldent nødvendig.

Prognosen for lyskebrokk kurert med kirurgi er svært bra, og de færreste opplever at lyskebrokk kommer tilbake og krever ny operasjon. Behandling av en reponibel lyskebrokk (brokk som kan dyttes tilbake) uten symptomer haster ikke, og kan gjøres når det passer for pasienten. Man ønsker likevel vanligvis å operere for å unngå strangulasjon i fremtiden. Irreponibel brokk (en brokk som ikke kan dyttes tilbake) opereres raskere da denne type brokk medfører høyere risiko for strangulasjon, som er en livstruende tilstand. 

Fakta om Lyskebrokk:

Lyskebrokk oppstår når deler av innholdet i buken presses ut gjennom et svakt punkt i bukveggen.

Lyskebrokk merkes vanligvis som en kul i lysken eller nedre del av magen. Lyskebrokk kan være uten symptomer eller forårsake alt fra mildt ubehag til sterke smerter.

Dersom man klarer å presse lyskebrokken tilbake gjennom det svake punktet i bukhulen, så sier man at lyskebrokket er reponibel. Lyskebrokk som ikke lar seg presse inn igjen, er irreponibel. En irreponibel lyskebrokk vil ha større risiko for komplikasjoner. 

Lyskebrokk er vanligere hos menn en hos kvinner, og behandles med kirurgi. 

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kristin Tånes

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk