Hoftedysplasi

Dysplasia coxae congenitalis

Sist oppdatert 19.05.2015

Medfødt hoftedysplasi er en tilstand hvor hofteleddet er feilutviklet, og dermed gir feil vinkel på lårbenet. Det kan igjen gi en mindre stabil hofte som lettere går ut av ledd.

Mellom tre og fem av 1000 nyfødte har hoftedysplasi. Medfødt hoftedysplasi gir få symptomer når barna er nyfødte, men kan gi smerter og halting ved gange om man ikke får diagnosen som nyfødt.

Hoftedysplasi er en utviklingstilstand hvor hofteleddet ikke er utviklet på korrekt måte. Hoften vår er et kuleledd (den ser ut som en kule) som knytter bena våre sammen med resten av kroppen via bekkenet. Bekkenet og hoftene våre bærer store deler av vekten fra overkroppen og er sentrale for bevegeligheten vår. Hofteleddet består av en leddskål og et leddhode. Leddhodet henger sammen med resten av lårbenet. Om man har medfødt hoftedysplasi vil leddhodet ha en feil plassering i leddskålen, ofte ved at hodet ikke dekkes godt nok av skålen. Det vil igjen gi lårbenet feil plassering og vinkel i forhold til resten av hofteleddet. Det fører også ofte til at hoften er løsere, og lettere går ut av ledd, og at den ikke har samme stabilitet som normalt. Det kan også gi skader i hofteleddet på lengre sikt. Ca 20 prosent av de med hofteleddsdysplasi har det på begge sider. 

Symptomer

Medfødt hoftedysplasi gir få symptomer når barna er nyfødte, men kan gi smerter og halting ved gange om man ikke får diagnosen som nyfødt.

Medfødt hoftedysplasi hos nyfødte gir få symptomer. Det er hovedsakelig fordi spedbarna ikke har begynt å gå enda, så plagene vil ikke være så store. Disse barna har helt normal utvikling, og man vil ikke finne noen tegn til hoftedysplasi utover en eventuell asymmetri, altså at den ene hoften ser annerledes ut enn den andre (forutsatt at barnet ikke har det i begge hofter). Når barna blir eldre og begynner å gå, kan man lettere se halting, benlengdeforskjell, feilvinkling av lårbenet. De kan også ha smerter i varierende grad. Hoftene kan også være ustabile og lettere gå ut av ledd.

Behandling og forebygging

Medfødt hoftedysplasi behandles med en spesialpute om barna er små, om de er eldre kan de måtte gjennomgå kirurgisk behandling.

Medfødt hoftedysplasi er viktig å oppdage, og det er derfor hofteundersøkelse alltid er inkludert i standard barselsundersøkelse av de nyfødte. Om man diagnostiserer det tidlig nok, behandles de nyfødte barna med en pute, slik at hoftene ligger i en stilling som dytter lårbenet utover, og gir bedre vinkel i hofteleddet. Med andre ord endrer man vinkelen på hofteleddet på en passiv måte, slik at man gradvis bedrer stillingen til lårbenet, og det gror fast. Den puten heter Frejkas pute, og standard behandlingslengde er 3-4 måneder i Norge. Om Frejkas pute ikke har god nok effekt, kan man måtte prøve å sette hofteleddet i en bedre stilling (reposisjon). Det gjøres i narkose, men lukket, noe som vil si at man ikke åpner huden, og hoften/hoftene gipses i riktig stilling etterpå. (Det gjøres gjerne i seks måneder, men gipsen skiftes jevnlig).

Om barnet er eldre enn to år, kan man måtte foreta en reposisjon (endre stilling) åpent. Det vil si ved å bryte hudbarrieren, og opererer hoften. Barnet legges da i narkose, og man forsøker å endre vinkelen til hofteleddet. Man vil også forsøke å strekke muskler for å tøye disse til en bedre stilling. Fysioterapi er sentralt i denne delen av behandlingen. Om tiltakene ikke har effekt, eventuelt om barnet er blitt for gammelt, kan man måtte gjøre kirurgisk behandling. Kort fortalt går det ut på å kutte vekk deler av benet i hofteleddet, og bedre vinkelen til hofteleddet på denne måten. Det er også aktuelt om man får diagnosen hoftedysplasi som ungdom eller voksen. Det er en rekke ulike teknikker med ulike navn, men de fleste kalles osteotomier (å fjerne ben og bedre stilling). I Norge har man blant annet i mange år brukt metoden periacetabulær osteotomi. Enkelte voksne kan måtte sette inn en hofteprotese (kunstig hofte) på grunn av problemene hoftedysplasien gir.

Undersøkelse og diagnostikk

Medfødt hoftedysplasi er ofte diagnostisert under barselsundersøkelsen, eventuelt stilles diagnosen medfødt hoftedysplasi når symptomer oppstår.

Diagnose ved barselsundersøkelse: Alle nyfødte barn vil kort tid etter fødselen bli undersøkt av barnelege, og det er en del av undersøkelsen å vurdere om hoftene kan ha en feilutvikling. Det gjøres ved at legen forsøker å bøye hofteleddene i ulike retninger for å se om leddet er stabilt. Ved videre mistanke om hoftedysplasi, eventuelt om andre nære slektninger har hatt medfødt hoftedysplasi tidligere, henvises barnet til ultralydundersøkelse av hoften noen uker senere for endelig diagnose.

Diagnose senere: I utgangspunktet skal man diagnostisere alle under barselsundersøkelsen, men det er av ulike årsaker ikke mulig å få til. Diagnosen kan også stilles senere, for eksempel på helsestasjonskontroller. Man vil på de fleste kontrollene se etter hoftefeil. Er barnet eldre enn seks måneder, vil et røntgenbilde gi bedre informasjon om eventuell dysplasi i hoften. Noen får også diagnosen i ungdommen, da de ikke har hatt særlige symptomer før dette. Da er det et røntgenbilde og symptomer som gir diagnosen.

Årsak

Medfødt hoftedysplasi er en tilstand man ikke vet hvorfor oppstår, men det finnes mange teorier.

Medfødt hoftedysplasi er ikke en tilstand man lett kan finne årsaken til. Man vet enkelte faktorer som spiller inn, men man er ikke sikre på den fulle mekanismen. Man vet derimot at i enkelte familier er det flere som får hoftedysplasi, så det er mulig det er en arvelig komponent tilstede. Man ser også at langt flere jenter får medfødt hoftedysplasi enn gutter, og om barnet er født i seteleie vil sjansen for medfødt hoftedysplasi øke. Det er også tilfellet dersom det har vært lite fostervann i graviditeten. 

Prognose

Hoftedysplasi har god prognose om det behandles tidlig nok.

Medfødt hoftedysplasi er en tilstand det er svært viktig å fange opp tidlig. Om man behandler korrekt med Frejkas pute eller andre tiltak, vil de aller fleste barna som regel bli helt friske. Man følger også barna med medfødt hoftedysplasi tett, slik at man kan se om behandlingen er god nok. Om man ikke får diagnosen før etter at barnet er fylt to år vil man kunne få problemer i voksen alder. Problemene kan være store smerter, halting og gangvansker, og etter hvert slitasjegikt (artrose) i hofteleddet. Hofteleddsdysplasi er en av de vanligste årsakene til slitasjegikt i hoften hos yngre mennesker. Enkelte får så store smerter fra hoften sin at eneste utvei er å sette inn et kunstig hofteledd, en protese. Enkelte mener at risikoen for å trenge protese i hoften øker med 2-3 ganger om man har medfødt hoftedysplasi.

Fakta om Hoftedysplasi:

Mellom tre og fem av 1000 nyfødte har hoftedysplasi. Medfødt hoftedysplasi er en utviklingstilstand hvor hofteleddet ikke er utviklet på korrekt måte. Det fører også ofte til at hoften er løsere, og lettere går ut av ledd, og at den ikke har samme stabilitet som normalt. Det kan også gi skader i hofteleddet på lengre sikt.

Hoftedysplasi gir få symptomer når barna er nyfødte, men kan gi smerter og halting ved gange om man ikke får diagnosen som nyfødt. Medfødt hoftedysplasi behandles med en spesialpute om barna er små, om de er eldre kan de måtte gjennomgå kirurgisk behandling.

Man er ikke helt sikre på årsaken til at noen fødes med hoftedysplasi, men medfødt hoftedysplasi har god prognose om det behandles tidlig nok.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kjetil Føleide Isaksen

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Medfødte tilstander:

Medfødte tilstander hos barn omfatter forskjellige former for ytre og indre misdannelser og funksjonsforstyrrelser. Disse kan oppstå som følge av genetiske forandringer eller forhold under graviditet og fødsel, men i mange tilfeller er årsaken ukjent. Omfatter blant annet et vidt spekter av syndromer, genetiske forandringer og forstyrrelser i ulike organer.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk