Epifysiolyse

Epifysiolysis capitis femoris

Sist oppdatert 05.05.2015

Epifysiolyse er en barnesykdom som oppstår ved at vekstsonen i hofteleddet glir ut av posisjon. Barna får ofte smerter fra hofte og kne, og skal til sykehus for korrekt behandling.

Epifysiolyse gir smerte i hoften, gjerne i lysken, og noen ganger nedover i benet og kneet. Epifysiolyse av hoften oppstår som regel hos store barn som nærmer seg ferdig utvokst, altså i vekstspurten i puberteten. Det tilsvarer i hovedsak mellom 10 og 16 år hos gutter og mellom 12 og 14 år hos jenter. Epifysiolyse kan ikke oppstå hos voksne, da deres vekstskiver/epifyser er lukket. Epifysiolyse skal behandles for å unngå vekstproblemer og deformiteter i hoften. Av denne grunn er dette en svært viktig diagnose å stille. Legen bør mistenke epifysiolyse når barn kommer inn med smerter i hoften. Mistenker man epifysiolyse av hoften, skal barnet raskt til ortoped for behandling.

Epifysiolyse i hoften er ikke en vanlig tilstand, man regner med ca. 10 per 100 000 barn. Det vanligste er å ha epifysiolyse kun i ene hoften, men mange får epifysiolyse ved et senere tidspunkt i den andre hoften. Det er litt vanligere at gutter får epifysiolyse av hofteleddet enn jenter.

En knokkel har muligheten til å vokse på grunn av vekstskiver i enden av knokkelen. De kalles også epifyser. Under vekst nydannes ben og bidrar til vekst i lengderetning av knokkelen. Vekstskivene lukker seg og forsvinner når veksten er ferdig. Alle barn i vekst har dermed slike vekstskiver ytterst på knoklene og skivene er å anse som en ekstra del av knokkelen. Epifysiolyse betyr at denne vekstsonen har glidd vekk fra der den normalt skal være. Epifysiolyse kan oversettes til vekstsone-glidning. Noen har sammenlignet det med en softis som glir av kjeksen. 

Symptomer

Epifysiolyse av hoften gir smerter i hofteleddet og noen ganger i kneet. Noen har fått smertene akutt, mens andre har hatt plager i mange uker.

Epifysiolyse av hofteleddet er enten en akutt tilstand eller en kronisk. Det vil også bestemme alvorlighetsgraden av symptomene barna har. De aller fleste vil halte og ha problemer med å belaste hoften fullt. Mange har hatt slike plager i flere uker. Etter en akutt skade på hoften, for eksempel fall, vil barnet få sterke smerter fra hoften i tillegg. Mer spesifikt sitter smertene gjerne i lysken. Smertene kan også spre seg nedover i benet, så mange har også smerter fra kneet.

Behandling og forebygging

Epifysiolyse av hofteledd skal behandles med operasjon, og operasjonen skal skje relativt raskt.

Epifysiolyse av hofteleddet krever operativ behandling. Det viktigste for et godt resultat er at man diagnostiserer tilstanden tidlig nok. Man skal ikke «vente og se» om man mistenker epifysiolyse av hofteleddet. Disse barna skal prioriteres og behandlingen igangsettes så tidlig som mulig. Legen skal henvise barnet til en barneortoped eller ortoped med erfaring innenfor feltet.

Operasjonen foregår ved at man skrur inn en eller to skruer direkte i hofteleddshodet gjennom lårhalsen, der vekstsonen har glidd vekk. Det er for å stabilisere vekstonen og unngå mer glidning. Det er viktig å treffe riktig med skruen, så man bruker røntgen-gjennomlysning under operasjonen. Etter operasjon må barnet bruke krykker i flere uker, kanskje måneder. Det avhenger av hvor stor glidningen av vekstskiven har vært. Man vil ta barnet inn til jevnlige kontroller for å se hvordan hoften ser ut, men også for å se på om den andre hoften kan ha fått epifysiolyse.

Mange får også epifysiolyse på andre siden ved en senere anledning, men man vil som regel ikke behandle den andre hoften før det kommer symptomer derfra. 

Undersøkelse og diagnostikk

Epifysiolyse av hofteleddet diagnostiseres ved undersøkelse og et røntgenbilde.

Epifysiolyse av hofteleddet er enten kronisk eller akutt. Det vanligste er den kroniske formen. Da har barna gjerne hatt halting og smerter i flere uker eller måneder før legebesøk. Den akutte formen oppstår etter et fall på hoften eller annen skademekanisme, ofte i gymtimen eller på fotballkamp. Da har plagene oppstått plutselig. Ved den akutte formen er som regel smertene mye kraftigere og barnet kan ofte ikke bruke benet. Det er derfor veldig viktig at legen kommer til bunns i en eventuell skade på hoften. Legen vil også spørre om familiemedlemmer har hatt tilstanden da de var barn. 

Legen vil undersøke barnets hofte nøye. Ganganalyse er viktig for å se om barnet halter. Det er viktig å kartlegge eksakt hvor smertene sitter og vurdere hvor godt hoften beveges i ulike retninger. De fleste barn har kun smerter fra ene hoften, men legen vil undersøke begge. Om barnet kan gå uten krykker og belaste normalt, er epifysiolysen ofte av mindre alvorlig grad.

For å kunne stille diagnosen er det sentralt å ta et røntgenbilde av hoftene. Da tar man et spesielt type bilde som fint vil fremstille en epifysiolyse av hofteleddet. Man kan måle spesifikke vinkler på bildet for å stille diagnosen og også vurdere alvorlighetsgraden. Det er veldig viktig at epifysiolyse av hofteleddet diagnostiseres tidlig nok. Det er en viktig tilstand som kan behandles godt, men kan gi store plager for barnet i voksen alder om den ikke behandles i tide. 

Årsak

Man har ingen god forklaring på hvorfor epifysiolyse av hofteleddet skjer hos enkelte barn, men overvektige barn har større risiko. Det er også en viss familiær opphopning av tilstanden.

Man har ingen god forklaring på hvorfor epifysiolyse av hofteleddet forekommer. Vekstsonen glir rett og slett ut av normal posisjon. Man antar at det oftest skjer i vekstspurten, for da er det mest aktivitet i vekstsonen og den er dermed utsatt. Ved et fall direkte på hoften kan man påføre en glidning akutt, men mange barn får det også uten noen direkte skade.

Det er med andre ord ingen eksakt årsak til at enkelte barn får epifysiolyse av hofteleddet. Man ser derimot at barn som er overvektige har større risiko for å få denne tilstanden. Det antar man er fordi hofteleddet må takle større belastning, og spesielt i vektspurten kan dette være problematisk.

Epifysiolyse av hofteleddet går igjen i noen familier. Så hvis nære slektninger tidligere har hatt dette, er det en risikofaktor i seg selv. Det er videre en viss sammenheng mellom epifysiolyse av hofteleddet og enkelte hormonsykdommer, som lavt stoffskifte eller veksthormon-sykdommer. Det typiske er at barn med slike tilleggssykdommer får epifysiolyse av hofteleddet enda tidligere enn normalt, helt ned i tiårs-alder.

Prognose

Ved raskt og god behandling vil de fleste barna bli helt bra igjen. Barna er derimot i en risikogruppe for å få slitasjegikt i hoften, og noen må få protese når de blir voksne.

Et barn med epifysiolyse skal følges tett av behandlende sykehus med kontrollbilder av hoften. Man må også vurdere om den andre hoften kan få epifyseglidning.

Etter operasjon vil det være en viss risiko for komplikasjoner, men de er som regel små. Man ser derimot tilfeller med dårlig blodtilførsel til hofteleddshodet og mulig død av deler av vevet i hoften. Det kalles «avaskulær caputnekrose». Om glidningen av epifysen er ekstra stor, er det vanligere med en slik komplikasjon. Også om det går lang tid før operasjon. Man kan også få bruskskader i etterkant av en epifysiolyse av hofteleddet. Og noen opplever deformitet i hofteleddet.

Som regel er prognosen ved epifysiolyse god om man blir behandlet tidsnok og riktig. De aller fleste vil ha noe nedsatt bevegelighet/økt stivhet i hoften, men det er ofte en akseptabel funksjonsnedsettelse. Barna kommer som regel helt tilbake til vanlig aktivitetsnivå, og de kan delta i gymtimer og sport som normalt. Man ser derimot at en god del av barna utvikler slitasjegikt i hoften når de blir voksne, og noen må ha innsettelse av hofteprotese på grunn av plagene dette medfører.

Fakta om Epifysiolyse:

Epifysiolyse gir smerte i hoften, gjerne i lysken, og noen ganger nedover i benet og kneet. Epifysiolyse av hoften oppstår som regel i alderen mellom 10 og 16 år hos gutter og mellom 12 og 14 år hos jenter. Epifysiolyse kan ikke oppstå hos voksne. Epifysiolyse skal behandles for å unngå vekstproblemer og deformiteter i hoften. Operasjon er eneste behandling for epifysiolyse.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kjetil Føleide Isaksen

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Skader i muskler og skjelett:

Skader i muskler og skjelett omfatter alt fra relativt ukompliserte og hyppig forekommende tilstander som ankelforstuinger og muskelstrekk til store kompliserte brudd og bløtdelsskader. Brudd oppstår oftest som følge av et ytre traume. Det kan også skyldes belastning over tid, såkalt tretthetsbrudd, eller de kan oppstå hvis skjelettstrukturen er svekket på grunn av underliggende sykdom som osteoporose eller spredning fra kreftsykdom.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk