Runner's knee

Patellofemoral smertesyndrom, løperkne

Sist oppdatert 25.08.2015

Ved runner's knee, på norsk løperkne, oppstår smerter i og rundt kneet, og kan forverres av trening og hard belastning.

Runner's knee kjennetegnes vanligvis av diffuse smerter i kneregionen, og det kan være vanskelig å peke ut stedet som er vondest. Samtidig er det ofte mer distinkte smerter bak kneskålen. 

Det er typisk at smertene kommer når man går i bakker og trapper. De kan komme både når man går oppover og nedover, men vanligst er det med knesmerter idet man går ned. Smerter oppstår ofte også dersom man sitter lenge på huk eller på en stol, for så å reise seg og rette ut knærne. For noen kan det være smertefullt også mens man sitter med bøyde knær.

Av de som oppsøker fastlege på grunn av knesmerter, er patellofemoralt smertesyndom den vanligste årsaken. Ungdom er hyppig rammet av runner's knee og jenter oftere enn gutter. Hos personer som driver med idrett er det også vanlig, og spesielt hyppig for løpere, syklister og basketballspillere.

Symptomer

Slik navnet på denne tilstanden tilsier, er det smerter i kneet som er hovedsymptomet.

Knesmertene sitter i, eller omkring kneleddet, og for mange som er rammet av runner's knee er det vanskelig å peke ut det stedet som er vondest. Smertene kan komme i begge knær, men vanligvis er det ene beinet verre enn det andre. Noen kan ha såkalte krepitasjoner ved bevegelse av kneleddet, det vil si at man kjenner en slags ruhet i kneet. Det kan oppleves som om det ligger sandkorn i kneet. Andre kan oppleve at knærne plutselig svikter. 

Behandling og forebygging

Hovedbehandlingen av runner's knee er trening og smertestillende medisiner.

Spesielt medisinene av typen NSAIDs, for eksempel ibuprofen, er en hyppig brukt smertestillende medisin ved runner's knee. Men det er ofte begrenset hvor hjelpsom slik smertestillende behandling er, og i beste fall fungerer det bare i en begrenset tid. Det er viktig å huske på at vanlige smertestillende medisiner kan gi bivirkninger, selv om de kan kjøpes uten resept.

Det beste man kan gjøre for å behandle runner's knee, er styrketrening av lårmuskulaturen. Spesielt viktig er trening av musklene på forsiden av låret. Det kan være lurt å komme igang med styrketrening i samarbeid med en ekspert på et helsesenter, eller i samråd med en fysioterapeut. Sammen med trening er det helt sentralt å gi kneet hvile. Det er fordi overbelastning i leddet mellom kneskålen og lårbeinet kan være en årsak til patellofemoralt smertesyndrom for noen. Det kan være mange forskjellige måter å gi kneet god hvile på, og det avhenger av hvilke situasjoner som er belastningsfulle. For eksempel kan de som får vondt av å sitte med bøyde knær lenge, reise seg med jevne mellomrom og gå noen skritt. Dersom man får knesmerter av å løpe, kan en periode med alternativ trening i basseng eller på sykkel være gode alternativer.

Noen har effekt av å ise ned kneet etter aktivitet og trening som gir knesmerter. Noen idrettsutøvere opplever effekt av å tape kneet. Andre har det mindre vondt med en kneortose, en slags bevegelig støttemansjett rundt kneet. I forskningen har man ikke funnet bevis for at akupunktur eller kiropraktikk hjelper pasientene med patellofemoralt smertesyndrom.

Undersøkelse og diagnostikk

Diagnosen stilles vanligvis utfra sykehistorien.

Pasienter som forteller om stadig tilbakevendende knesmerter ved belastning, har vanligvis runner's knee. Det er få andre undersøkelser en lege kan gjøre for å bekrefte tilstanden. Iblant kan man ved undersøkelse kjenne krepitasjoner ved bevegelse av kneleddet. Andre undersøkelser går på å utelukke andre smertefulle tilstander i kneet, som korsbåndskade, leddbåndskade, meniskskader, senebetennelse, leddposebetennelse, Schlatters sykdom og hopperkne (jumper's knee). Røntgen- og MR-undersøkelser er som regel lite hjelpsomt i diagnostiseringen av patellofemoralt smertesyndrom.

Årsak

Det finnes mange teorier om årsaken til runner's knee, men det er enighet om at for stor belastning på leddet mellom kneskålen og lårbeinet er utgangspunkt for smertetilstanden.

Selv om man ikke helt vet hva som er årsaken til runner's knee, er fagpersoner likevel enige om at for stor belastning på leddet mellom kneskålen og lårbeinet er utgangspunktet for utvikling av runner's knee. For mye fysisk aktivitet kan være årsaken hos noen. Andre kan ha en kneskål som ligger feilplassert på forsiden av den nedre delen av lårbeinet, slik at den ikke beveger seg slik den skal. Ubalanse i styrken mellom de ulike delene av knestrekkemuskelen på forsiden av låret, kan også være en faktor.

Prognose

Ved tilstrekkelig hvile, går som regel knesmertene tilbake i løpet av seks til åtte uker.

I denne perioden vil det være viktig å avstå fra aktiviteter som vanligvis gir smerter. Dersom man trosser knesmertene, slik at belastningen opprettholdes, kan det ta betraktelig lengre tid før man blir helt smertefri. Da kan det ta et halvt år, og noen gangen enda lenger tid, før man blir bra. Medisiner som reduserer betennelsesaktiviteten i kneet, for eksempel ibuprofen, kan i noen grad redusere tiden det tar før kneet heles.

Fakta om Runner's knee:

Ved runner's knee, på norsk løperkne, oppstår smerter i og rundt kneet, og det kan forverres av trening og hard belastning. For stor belastning på leddet mellom kneskålen og lårbeinet er regnet som en hovedårsak for patellofemoralt smertesyndom.

Av de som oppsøker fastlege på grunn av knesmerter, er runner's knee den vanligste årsaken. Ungdom er hyppig rammet av runner's knee, og jenter oftere enn gutter. Hos personer som driver med idrett er dette også vanlig, spesielt hyppig for løpere, syklister og basketballspillere.

Hovedbehandlingen av patellofemoralt smertesyndrom er trening og smertestillende medisiner. Ved tilstrekkelig hvile, går som regel knesmertene tilbake i løpet av seks til åtte uker.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Skader i muskler og skjelett:

Skader i muskler og skjelett omfatter alt fra relativt ukompliserte og hyppig forekommende tilstander som ankelforstuinger og muskelstrekk til store kompliserte brudd og bløtdelsskader. Brudd oppstår oftest som følge av et ytre traume. Det kan også skyldes belastning over tid, såkalt tretthetsbrudd, eller de kan oppstå hvis skjelettstrukturen er svekket på grunn av underliggende sykdom som osteoporose eller spredning fra kreftsykdom.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk