Meniskskade

Ruptura menisci

Sist oppdatert 28.05.2015

Meniskskader kan gi store smerter og et ustabilt kne. Meniskskade er enten av akutt type eller kronisk type.

Meniskskade er en type skade som kan gi store smerter i kneet. Kneet kan også føles ustabilt etter en skade, og det kan ha hevelse. Meniskskade er mest vanlig i idretter som håndball, fotball, basketball og andre idretter med hurtig endring av retning. Dessuten er det mange eldre som får skader i menisken. De skadene oppstår som regel ikke like brått som hos unge idrettsutøvere.

Meniskskade kommer etter at deler av menisken revner. Det er spesielt etter enkelte belastende bevegelser, for eksempel vridning av kneet mens man står på det. Om man etter slik bevegelse har fått plutselige smerter, kan menisken ha revnet. Menisken kan revne akutt, for eksempel mens man driver med idrett, eller som ledd i en aldersbetinget nedbrytning av menisken, såkalt degenerasjon. Denne nedbrytningen av menisken skjer helt normalt når man blir eldre, og da vil menisken tåle mindre og man kan lettere få en meniskskade.

Man bør oppsøke lege om man tror man har fått en meniskskade akutt. Menisken består av blant annet bindevev og brusk som gjør den svært motstandsdyktig mot kompresjon og presskrefter. Vi har to menisker i hvert kne, en på innsiden og en på utsiden, liggende mellom lårbenet og det største leggbenet. Meniskene er formet som en slags halvmåne. Kneleddet er et ledd som stabiliseres av en rekke strukturer, blant annet leddbånd på siden og korsbånd inne i leddet. Menisken er viktig for stabilitet og også som støtdemper. Hver gang vi legger hele vekten på kneleddet er menisken sentral for å unngå at disse kreftene blir skadelige for kneet.

Menisken på innsiden av kneet fester til det ene leddbåndet, mens menisken på utsiden ikke gjør det. Det er helt klart vanligst å skade menisken på innsiden, noe man tror er fordi det leddbåndet kan dra med seg deler av menisken. Det er ikke uvanlig at man skader andre strukturer i benet også, for eksempel korsbånd. Meniskskader kan gi store smerter, og kneet kan bli ustabilt og låse seg. Med tiden kan man også utvikle slitasjegikt i kneet.

Meniskskader er ganske vanlige i idrettsmiljøene, men utgjør kun ca. fire prosent av de akutte kneskadene. Spesielt i utsatte idretter er meniskskader vanlige.

Symptomer

En meniskskade vil som regel gi akutte smerter i kneet. Det blir også vanligvis hevelse, følelse av et ustabilt kne og problemer med å belaste kneet.

Etter en akutt meniskskade vil man ofte oppleve smerte, nedsatt bevegelighet i kneet og kneet kan føles ustabilt. Ofte tør man ikke belaste kneet. Etter hvert vil kneet bli svært hovent og smertene kan bli kraftigere, mens kneet blir stivere og stivere på grunn av hevelsen.

Om meniskskaden oppstår mindre akutt kan smerten komme mer gradvis. Disse pasientene kan komme til legen med følelse av et ustabilt kne, med klikking og låsning, eventuelt uten evne til å strekke kneet fullt ut.

Behandling og forebygging

Meniskskader kan enten gro av seg selv, eller så kan man trenge operasjon.

Umiddelbart etter en meniskskade skal man benytte seg av RICE-prinsippet. Det innebærer å roe ned, ise ned kneet med ispose, komprimere med støttebandasje, og å holde kneet høyt, helst over hjertehøyde. Man kan gjerne bruke krykker.

Behandling uten operasjon: Mange meniskskader kan behandles konservativt, det vil si uten operasjon. Det innebærer derimot at man må trene opp knefunksjonen igjen. I de aller fleste tilfeller vil en time hos en fysioterapeut være fornuftig. Da kan et skreddersydd treningsprogram settes opp. Ny forskning viser at opptrening kan være like god behandling som operasjon. Opptrening kan være den beste løsningen når symptomene kom gradvis i løpet av to døgn etter skaden, når man klarer å belaste kneet, når det ikke er kraftig hevelse og når bevegeligheten er ganske god i kneet.

Behandling med operasjon: Enkelte meniskskader gir så store symptomer i form av smerte, hevelse, ustabilt kne og låsning at operasjon er nødvendig. Det er i all hovedsak meniskskadene som kommer i idrett med kraftige smerter og ingen evne til å bruke kneet i etterkant. I tillegg kan operasjon være nyttig om symptomene er konstante i flere uker og hvis man har tilleggsskader i kneet, for eksempel med korsbåndet. Operasjon har ofte dårligere resultat om pasienten er eldre med en sliten menisk.

Man har to ulike typer operasjoner, enten med kikkehullsteknikk eller åpen operasjon. Kikkehullsteknikk er antatt å være mest skånsomt, og er et mye mindre inngrep. Man kan enten sy menisken eller fjerne hele eller deler av menisken. Etter operasjon er opptrening sentralt. Alle må regne med å trene jevnlig for å komme seg tilbake til daglig funksjon.

Undersøkelse og diagnostikk

Mange meniskskader kan diagnostiseres etter en god sykehistorie og undersøkelse, men et MR-bilde trengs noen ganger også.

Etter en akutt meniskskade vil legen vite grundig hva som har skjedd. Det er spesielt interessant hvilke bevegelse som kan ha ført til skaden. Om det ikke er noen akutt hendelse å vise til, er det vanskeligere å vite om det kan være meniskskade.

Etter sykehistorien vil legen undersøke kneet. Det er spesielt viktig å kjenne etter smerte i alle deler av kneleddet. Om man er svært øm inne i kneleddet på utsiden eller innsiden, kan det tyde på meniskskade. Legen vil i tillegg vurdere om det er mye væske i kneet. Det er også naturlig å se hvor godt man kan bevege kneleddet. Det finnes også spesifikke tester som kan tyde på at menisken er skadet. Det er viktig å undersøke kneet før det blir for hovent. Enkelte ganger kan meniskskaden være svært vanskelig å diagnostisere.

I mange tilfeller er det ikke helt klart om det kun er menisken som er røket. Ved en akutt meniskskade kan man ta et røntgenbilde for å se om det kan være et brudd i kneleddet. Om det er stor usikkerhet rundt diagnosen eller om det er usikkert om operasjon er riktig, vil et MR-bilde være det beste alternativet. Det er også ofte nødvendig om legen tror andre strukturer er skadet i tillegg til menisken. Om man har hatt konstante knesymptomer i flere uker burde man ta et MR-bilde for å se nærmere på kneet. En menisk skal aldri opereres kun basert på et MR-bilde. Det er symptomene som er det viktige. Legen kan aldri stille diagnosen meniskskade 100 prosent sikkert før man titter inn i kneet ved såkalt kneleddsskopi/artroskopi. Da går legen inn i kneleddet med kikkehullsteknikk for å se nærmere på strukturene.

Årsak

Meniskskader oppstår etter visse typer bevegelser som gjør at deler av menisken riftes opp.

Meniskskader oppstår som regel akutt, etter en viss type bevegelse. Spesielt rotasjonsbevegelser av kneet, mens man har foten i bakken og med noe bøyd kne. Det er en vanlig bevegelse i for eksempel håndball, fotball, basketball, og andre idretter som har rask tempo- og retningsendring.

En annen type meniskskade er den kroniske varianten. Når man blir eldre brytes menisken gradvis ned, det kalles degenerasjon. Da kan meniskskade oppstå også selv ved små hverdagslige bevegelser i kneet, uten at pasienten nødvendigvis kan fortelle om en spesifikk hendelse.

Prognose

Mange klarer seg bra etter meniskskade, men spesielt eldre som blir operert, kan få plager i etterkant. Noen får også slitasjegikt i kneet etter skaden.

Prognosen etter meniskskader er avhengig av hva slags skade det er snakk om. Er det kun en ren meniskskade, vil svært mange bli bra etter opptrening. Om man opererer menisken, ser man at de unge pasientene klarer seg veldig bra. Det er nok hovedsakelig fordi de har en frisk menisk fra før, som lettere klarer å tilhele etter operasjon.

Har man allerede en slitt menisk, vil det kunne være vanskeligere å få samme knefunksjon som før skaden. Det gjelder som regel eldre pasienter. Det er også vist at meniskskader kan gi utvikling av slitasjegikt i kneet. Det kan være svært plagsomt og gi kroniske smerter.

Fakta om Meniskskade:

Meniskskade er en type skade som kan gi store smerter i kneet. Kneet kan også føles ustabilt etter en skade, og det kan ha hevelse. Det kan også være problematisk å rette ut kneet.

Meniskskade er mest vanlig i idretter som håndball, fotball, basketball og andre idretter med hurtig endring av retning. Dessuten er det mange eldre som får skader i menisken. Disse skadene oppstår som regel ikke like brått som hos unge idrettsutøvere, og skyldes aldersbetinget nedbrytning av menisken.

Meniskskade kommer etter at deler av menisken revner. Det er spesielt etter enkelte belastende bevegelser, for eksempel vridning av kneet mens man står på det. Om man etter slik bevegelse har fått plutselige smerter, kan menisken ha revnet. Meniskskader kan enten trenes opp igjen, eller det kan være nødvendig med operasjon. 

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kjetil Føleide Isaksen

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Skader i muskler og skjelett:

Skader i muskler og skjelett omfatter alt fra relativt ukompliserte og hyppig forekommende tilstander som ankelforstuinger og muskelstrekk til store kompliserte brudd og bløtdelsskader. Brudd oppstår oftest som følge av et ytre traume. Det kan også skyldes belastning over tid, såkalt tretthetsbrudd, eller de kan oppstå hvis skjelettstrukturen er svekket på grunn av underliggende sykdom som osteoporose eller spredning fra kreftsykdom.

Fakta om Akuttmedisin:

Akuttmedisin er en samlebetegnelse for medisinske tilstander som begynner brått og har et kraftig og raskt forløp som ofte krever livreddende behandling i form av rask førstehjelp. I denne akutte situasjon er pasientene også helt avhengig av førstehjelpens stabiliserende behandling. Her kan enkle grep redde liv, og derfor er førstehjelp en viktig del av akuttmedisinen.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk