Beinbrudd

Fractura

Sist oppdatert 23.09.2015

Beinbrudd kan oppstå i alle kroppens knokler. Noen av de vanligste bruddene er håndleddsbrudd, kragebeinsbrudd og lårhalsbrudd. Røntgen er en god undersøkelse for å avdekke om det dreier seg om et brudd.

Beinbrudd kan oppstå når en knokkel utsettes for trykk, slag, vridning eller belastning over lang tid. Noen av symptomene man kan oppleve når man har brukket et bein, er smerter og hevelse i bruddområdet, vanskeligheter med å bruke den kroppsdelen som er brukket og en knokkel i unormal vinkel.

Det finnes mange slags typer av brudd. En hovedinndeling er å skille mellom lukkede og åpne brudd. Ved et lukket brudd har pasienten intakt hud, mens ved åpne brudd er det en åpning i hudoverflaten. Tretthetsbrudd, eller stressfraktur, kan oppstå ved langvarig og gjentagende belastning.

Undersøkelser har vist at beinbrudd er en hyppig diagnose i Norge sammenlignet med andre land. Benskjørhet er også hyppig i Norge, noe som kan forklare hvorfor nordmenn så hyppig rammes av beinbrudd.

Symptomer

Et brukket bein er ømt, og vondt å bevege. Ofte er det hevelse, og knokkelen kan ha feil vinkel.

I tillegg kan det være tegn på brudd dersom hevelsen etterhvert får blålig misfarging, noe som er et signal om at det er en blødning i forbindelse med bruddet. Ved åpne brudd kan spisse bensplinter stå ut av huden, men dette er sjelden.

Ved tretthetsbrudd kan det først oppstå smerter ved belastning. Det kan da dreie seg om ett eller flere små brudd i leggen eller i de små knoklene i foten. En sjelden gang kan det oppstå smerter i en eller flere knokler uten at det foreligger noen skade. Da dreier det seg oftest om skade og kollaps av ryggraden på grunn av beinskjørhet.  

Behandling og forebygging

Brudd kan behandles på mange ulike måter, inkludert gipsing og operasjon.

Hva slags behandling som iverksettes ved bruddskader, avhenger av hvor bruddet er lokalisert, og hvor alvorlig skaden er. Ved alvorlige brudd i en hofte eller i hodeskallen (kraniebrudd), må man opereres innen kort tid. Det vil uansett være et mål å få knokkelen tilbake i rett stilling, og dette kan gjøres på mange forskjellige måter, både med og uten operasjon. 

Ved mindre alvorlige brudd kan man behandle pasienten uten operasjon. Legene kaller dette konservativ behandling. Gipsing, bandasjering og skinner kan da være til hjelp for å holde bruddet i ro og i rett stilling, slik at det kan gro. Ved mindre brudd uten feilstilling, kan det også være god behandling bare å holde den brukkede knokkelen i ro.

De ulike operasjonsteknikkene er mange, og avhenger av hva slags brudd det dreier seg om. Ortopedene, som er eksperter på bruddbehandling, kan bruke skruer, pinner, nagler og plater av metall for å holde et brudd på plass i rett stilling. Ved lårhalsbrudd er det ofte aktuelt å sette inn en hofteprotese. Trening og bevegelse av områdene i nærheten av bruddet er viktig for å hindre at leddene stivner til.

Undersøkelse og diagnostikk

Røntgenundersøkelse avdekker som regel om det er et beinbrudd eller ikke.

En gang i blant må det imidlertid videre utredninger og gjentatte røntgenundersøkelser til for at små bruddskader kan påvises. Ofte er vanlig røntgen tilstrekkelig for å diagnostisere et beinbrudd. Det kan også være aktuelt å ta en spesiell form for røntgen, CT. Ved en CT-undersøkelse kan legene danne seg et tredimensjonalt bilde av det skadede området. Det kan være til hjelp for å diagnostisere et brudd, men også for lettere å velge rett behandling.

Årsak

Beinbrudd skyldes ofte skader og ulykker. Hos eldre er benskjørhet hyppig en bakenforliggende årsak.

Generelt kan man si at brudd er et resultat av trykk, slag og vridninger som er så kraftige at knokkelen ikke er sterk nok til å motstå de ytre kreftene. Ved benskjørhet brekker knoklene lettere, fordi bentettheten og benstyrken er lavere.

Ved tretthetsbrudd er det vanligvis gjentagende og langvarig belastning som ikke knokkelen selv klarer å reparere. Personer som løper mye på hardt underlag og med dårlig skotøy, er spesielt utsatt. Mange kreftformer kan spres til skjelettet. Det kan skape et svakt punkt i knokkelen, som kan resultere i beinbrudd.

Prognose

Prognosen ved beinbrudd er som regel god, og de fleste blir helt bra etter bruddet.

De fleste blir helt bra igjen etter et beinbrudd. Riktignok finnes det også farlige brudd som kan være livstruende. Eksempler på slike skader er brudd av hodeskallen og bekkenet.

Som regel vil man ved rett behandling oppnå at bruddet gror i rett stilling. Etter noen uker eller få måneder vil man som regel være helt bra i området som har vært skadet. En sjelden gang kan nerver, store blodårer og muskler skades av bruddet. Prognosene for å bli helt bra kan da være lavere enn ellers. Barn og ungdom har vekstsoner i knoklene. Dersom disse sonene skades, kan det resultere i forstyrret lengdevekst av den aktuelle knokkelen.

Fakta om Beinbrudd:

Beinbrudd kan oppstå i alle kroppens knokler. Noen av de vanligste bruddene er håndleddsbrudd, kragebeinsbrudd og lårhalsbrudd. Brudd oppstår når en knokkel utsettes for trykk, slag, vridning eller belastning over lang tid. De vanligste symptomene er smerter og hevelse i bruddområdet, vanskeligheter med å bruke den kroppsdelen som er brukket, og en knokkel i unormal vinkel.

Beinbrudd er hyppigere i Norge enn i mange andre land. Benskjørhet forekommer også hyppig i Norge, noe som kan forklare hvorfor nordmenn rammes så hyppig av beinbrudd.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Petter Morten Pettersen

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Skader i muskler og skjelett:

Skader i muskler og skjelett omfatter alt fra relativt ukompliserte og hyppig forekommende tilstander som ankelforstuinger og muskelstrekk til store kompliserte brudd og bløtdelsskader. Brudd oppstår oftest som følge av et ytre traume. Det kan også skyldes belastning over tid, såkalt tretthetsbrudd, eller de kan oppstå hvis skjelettstrukturen er svekket på grunn av underliggende sykdom som osteoporose eller spredning fra kreftsykdom.

Fakta om Akuttmedisin:

Akuttmedisin er en samlebetegnelse for medisinske tilstander som begynner brått og har et kraftig og raskt forløp som ofte krever livreddende behandling i form av rask førstehjelp. I denne akutte situasjon er pasientene også helt avhengig av førstehjelpens stabiliserende behandling. Her kan enkle grep redde liv, og derfor er førstehjelp en viktig del av akuttmedisinen.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk