Korsryggsmerter

Lumbago

Sist oppdatert 26.05.2015

Lumbago er en tilstand med smerter i korsryggen og eventuelt utstråling ned i bena. Det er ofte ikke mulig å finne grunnen til lumbago, og behandlingen er dermed svært utfordrende.

Lumbago er en tilstand hvor man har smerter i ryggen uten å finne årsaken til smertene. Lumbago kan være svært frustrerende for pasienten, og mange føler de ikke får hjelp fra det offentlige helsevesen. Sannheten er imidlertid at man ikke har noen god behandling for tilstanden. Uten noen klar årsak er det ikke lett å gi riktig behandling.

Lumbago, eller uspesifikke korsryggsmerter, finnes i akutt og kronisk form. Ofte får pasientene akutte lumbagosmerter etter et løft eller feilstilling av ryggen. Det kalles også «kink i ryggen». Slike akutte smerter går ofte over etter noen uker, eller de kan de gå over til kroniske smerter. Smertene sitter ofte langt nede i korsryggen, men man kan også ha utstråling ned i bena.

Ryggsmerter er en av de vanligste årsakene til legebesøk. Lumbago er en stor andel av disse. Man antar at omtrent 85 prosent opplever korsryggsmerter i løpet av livet. Slike plager kan gi store problemer i arbeidslivet og påvirke generell livskvalitet.

Symptomer

Lumbago er en tilstand med mye smerter fra ryggen og eventuelt ned i bena. Smertene blir mindre ved aktivitet, verre ved hosting eller økt buktrykk.

Ved lumbago er smerter hovedproblemet. Pasientene vil ofte komme til legen med akutte smerter fra ryggen. Smertene kan også stråle ned i bena og kan dermed minne en del om isjiassmerter. Ofte blir smertene verre om man sitter på do og trykker, eller øker buktrykket på andre måter som for eksempel ved hosting. Pasientene plages mye av stiv rygg om morgenen, men ryggen bedres gjerne i løpet av dagen når man «kommer i gang». Mange får generell bedring av symptomene i aktivitet. Nattesøvnen kan forstyrres på grunn av smertene. Ved de akutte smertene kan det være såpass ille at pasienten ikke klarer å gå og er totalt sengeliggende. Det er naturligvis traumatisk for pasienten.

Behandling og forebygging

Lumbago er en vanskelig tilstand å behandle. Det vanligste er å få sterke smertestillende. Det er også viktig med opptrening/fysioterapi.

Uten noen klar påvisbar årsak er det også vanskelig å behandle lumbago. Men noe av det viktigste for denne pasientgruppen er å holde seg i aktivitet. Trening er helt sentralt for å bedre funksjon og å få mindre smerter. Pasientene skal ikke ligge til sengs, det vil gi motsatt effekt. Fysioterapi kan være veldig nyttig hjelp til treningen.

Pasienter med lumbago trenger ofte kraftige smertestillende. Det er en utfordrende situasjon, for man ønsker ikke å få en avhengighet ved å bruke for sterke smertestillende. Samtidig trenger pasienten hjelp for smerter og ønsker selvsagt å bli kvitt plagene. Her er det viktig at lege og pasient samarbeider og kommuniserer godt, ellers oppstår lett misforståelser. Det er også en del biologiske medikamenter som kan virke. Legen kan informere om dette. 

Det er også annen behandling fra andre aktører som kan forsøkes. Kiropraktikk er en populær behandlingsform, hvor man manipulerer ryggen. Ryggmanipulasjon har vist en mulig effekt for umiddelbar smertelindring, men det er svært omstridt om dette har noe å si på langtidsprognosen. Mange mener at det ikke endrer utfallet og varigheten av de kroniske smertene noe. Man kan på det nåværende tidspunkt ikke fastslå at manipulasjon av ryggen hjelper mer enn trening og smertelindring. Det er en pågående debatt. Akupunktur har vist seg å ha en viss effekt på korsryggsmerter.

Enkelte pasienter som har gått gjennom grundig fysioterapi, opptrening og bruk av smertestillende uten akseptabel effekt, kan vurderes for operasjon. Da vil man stive av ryggen ved hjelp av skruer/plater, eventuelt sette inn kunstige ryggvirvler. Grunnen til at man vil vente lengst mulig med operasjon, er at det er komplikasjonsfare ved operasjonen. Det innebærer blant annet at smertene kan bli verre, man kan skade nerver og det er et svært langt forløp etter operasjon. Operasjon kan hjelpe, men kun hos et fåtall av pasientene.

Undersøkelse og diagnostikk

Lumbago er en tilstand legen diagnostiserer om det er en pasient med korsryggsmerter, men ingen klar årsak til symptomene.

Det er en rekke tilstander som er alvorlige, og som har de samme symptomene som lumbago. Legens viktigste oppgave blir derfor å utelukke alle de alvorlige tilstandene.

Pasienten vil gjerne enten fortelle om en akutt hendelse som har gitt smerter eller et langvarig forløp med kroniske smerter. Det er viktig for legen å få en god beskrivelse av hvor smertene sitter, i hvilke situasjoner de blir bedre/verre og andre symptomer. Svært sentralt er det også å få god informasjon om andre sykdommer som kan gi smerter fra ryggen. Eksempler er nerveskader i ryggen, prolaps og utposning på hovedpulsåren i magen. Legen vil spørre om nedsatt følelse i underlivet, nedsatt kraft i endetarm og endret vannlating. Det er alvorlige symptomer som gjør at pasienten ofte skal direkte til sykehus.

En pasient med ryggsmerter blir nøye undersøkt av legen, inkludert nevrologisk undersøkelse. Om legen har utelukket de alvorlige tilstandene, kan legen ofte med trygghet sende pasienten hjem med beskjed om å komme tilbake hvis tilstanden forverres. De aller fleste blir bedre i løpet av noen uker. Om pasienten har hatt symptomer i over en måned uten bedring burde de komme tilbake til legen. Da kan det ofte være aktuelt å ta et bilde av ryggen. Man tar gjerne røntgenbilder, MR-bilder, CT-bilder og andre typer bilder. Ofte finner man ingenting.

Uspesifikke korsryggsmerter er en utfordrende tilstand for både lege og pasient. Det er gjensidig frustrerende å gå gjennom en rekke utredninger uten å kunne få svar på hvorfor man har smerter, og uten å kunne gi pasienten bedre råd og oppklaring.

Årsak

Lumbago har ingen påvisbar årsak.

Lumbago, eller uspesifikke korsryggsmerter, har ingen direkte årsak man kan peke på. De er uspesifikke, det vil si man klarer ikke å peke på en del av ryggen som er skadet eller har sykdom. Man tror derimot at ryggvirvlene er sentrale for smerteutviklingen, gjerne på grunn av degenerasjon, altså nedbrytning av deler av ryggvirvlene. Muskulære smerter og smerter fra muskelsener er også sentralt og vanskelig å diagnostisere.  

Det er flere risikofaktorer for å få lumbago. Det viser seg at man øker risikoen for uspesifikke korsryggsmerter om man røyker, er overvektig, driver med hardt fysisk arbeid eller er inaktiv. I tillegg har flere kvinner enn menn smerter i korsryggen. Det viser seg også at om man er misfornøyd med jobbsituasjon, har det tøft psykisk eller har andre psykiske lidelser øker dette risikoen for uspesifikke korsryggsmerter.

Prognose

Nyoppståtte uspesifikke korsryggsmerter blir gjerne spontant bra igjen. Langtidsprognosen for kroniske uspesifikke korsryggsmerter er ofte dårlig.

Det er stor forskjell på uspesifikke korsryggsmerter som oppstår akutt og kroniske smerter. De akutte smertene kommer raskt og forsvinner ofte raskt. De fleste er kvitt smertene i løpet av uker.

De kroniske uspesifikke korsryggsmertene har et veldig variabelt forløp, og det er ikke lett å si hvordan det går for hver pasient på generell basis. Det virker å være sentralt hvordan pasienten stiller seg til smertene. Det er viktig å være motivert for opptrening og godt samarbeid med legen. Om smertene er såpass alvorlige at pasienten må sykemeldes, og dermed påvirkes i mye større grad, blir også forløpet mer langvarig. Det samme gjelder også om man har andre sykdommer. En slik langvarig sykdomssituasjon kan gi frustrasjon hos pasient og lege.

Fakta om Lumbago:

Lumbago er en tilstand med smerter i korsryggen og eventuelt utstråling ned i bena. Det er ofte ikke mulig å finne grunnen til lumbago, og behandlingen er dermed svært utfordrende.

Lumbago, eller uspesifikke korsryggsmerter, finnes i akutt og kronisk form. Ofte får pasientene akutte lumbagosmerter etter et løft eller feilstilling av ryggen. Det kalles også «kink i ryggen». Slike akutte smerter går ofte over etter noen uker, eller de kan de gå over til kroniske smerter. Smertene sitter ofte langt nede i korsryggen, men man kan også ha utstråling ned i bena.

Kroniske korsryggsmerter kan bli bedre med fysisk aktivitet og opptrening hos fysioterapeut.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kjetil Føleide Isaksen

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk