MR

MR er en bildefremstilling av kroppens organer basert på magnetfelt og radiobølger. Undersøkelsen gir detaljerte snittbilder i flere plan, og kontrastforskjeller mellom ulike vev kommer tydeligere frem enn ved andre bildediagnostiske metoder.

MR, eller Magnet resonans tomografi, MRI, er et bildediagnostisk verktøy som kan brukes til å undersøke hele kroppen. Undersøkelsen er spesielt godt egnet til å fremstille bløtdeler og kroppsdeler som er omgitt av benvev. Den brukes derfor særlig til å undersøke hjernen og ryggmargen og organene i magen. Muskler og ledd vises også godt på MR, og undersøkelsen er nyttig i utredningen av skader i muskel-skjelettsystemet. MR av hjertet gir den beste fremstillingen av hjertets struktur og funksjon. Blodårene i kroppen kan fremstilles både to-dimensjonalt og tre-dimensjonalt, og utseende og blodstrøm kan vurderes. Ved å tilsette kontrastmiddel blir forskjellen mellom ulike typer vev enda tydeligere. Kontrastmiddel injiseres i en vene og føres med blodet rundt i kroppen. Blodårene fremstår da lyse på snittbildene, og blir lettere synlige.

Ved undersøkelsen blir pasienten ført liggende inn i en tunnelformet maskin. Inne i maskinen er det et sterkt magnetfelt. Magnetfeltet påvirker hydrogenatomene i kroppen, og gjør at disse legger seg i samme retning. Maskinen sender radiobølger mot kroppen, og hydrogenatomene tilføres da energi og settes i bevegelse. Når radiosignalet brytes, faller hydrogenatomene tilbake på plass. Den tilførte energien blir da avgitt igjen i form av radiobølger, som MR-maskinen fanger opp og omdanner til bilder. Vev som inneholder mange hydrogenatomer, som vann og fettvev, avgir et sterkt signal og fremstår lyst. Vev som inneholder få hydrogenatomer, som for eksempel benvev, avgir lite signal og blir mørkt.

MR-maskinen er relativt trang, og for noen kan det oppleves ubehagelig og klaustrofobisk hvis hodet og overkroppen skal inn i maskinen. Moderne maskiner er imidlertid kortere enn tidligere og godt opplyste. Maskinen lager noe støy, og man får derfor tilbud om hodetelefoner med musikk under undersøkelsen. Man har kontakt med personale gjennom et høytalersystem. For at kvaliteten på bildene skal bli best mulig må man ligge helt i ro.

På grunn av det sterke magnetfeltet i MR-maskinen er det viktig at man opplyser om det dersom man har metall i kroppen, for eksempel i form av skruer, klips eller klemmer etter kirurgiske inngrep eller pacemaker. I senere år har imidlertid noen av implantatene som brukes forskjellige steder i kroppen, blitt laget av et metall som kan brukes i MR-maskinen. Dette gjelder nyere hjerteklaffer, blodårestenter og de mest moderne pacemakere. Piercing, smykker og lignende må tas av før undersøkelsen. MR-undersøkelsen innebærer ingen skadelig strålebelastning.

Skrevet av Allmennlege

Birgitte Bjørntvedt Øie

Diskuter i Doktoronline forumet

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk