EKG - Klikk.no

EKG

EKG (elektrokardiografi) er en undersøkelse av hjertet. EKG-elektroder fanger opp de elektriske signalene som fører til sammentrekning av hjertemuskelen, og overfører disse i form av en graf enten til papir eller elektronisk til en PC. Undersøkelsen er billig og rask å gjennomføre og helt smertefri.

På et EKG fremkommer de elektrisk signalene i hjertet som en strek med bølger og takker. Streken representerer elektrisitetsutbredelsen i forkamrene (p-bølge), hjertekamrene (QRS-kompleks) og når signalene i hjertet nullstilles (t-bølge).

EKG er helt sentral i diagnostiseringen av hjerterytmeforstyrrelser, både ved for rask, for langsom eller ved uregelmessig hjerterytme. Den vanligste formen for hjerterytmeforstyrrelse, atrieflimmer, fremstår på EKG med uregelmessig rytme som ofte er rask og uten vanlige p-bølger. Undersøkelsen brukes også for å diagnostisere hjerteinfarkt. Ut fra EKG kan man også få mistanke om at hjertet er forstørret eller om det er er sykdomsforandringer i hjertemuskelen.

Ved undersøkelsen ligger pasienten på ryggen på en undersøkelsesbenk. Det blir satt 12 små klistrelapper på huden på brystet og på armer og ben. Disse inneholder elektroder hvor man fester ledningene fra EKG-apparatet. Av og til er det nødvendig med lengre tids registrering for å fange opp en hjerterytmeforstyrrelse som kommer i anfall. Man går da rundt med et batteridrevet EKG-apparat hengende rundt halsen i ett til sju døgn.

Det finnes flere varianter av små EKG-apparat for hjemmebruk der pasienten selv gjør avlesning. Det vanligste fungerer ved at tomlene presses ned på et liten boks i 30 sekunder. Deretter sendes signalene trådløst enten til en PC på sykehuset eller legekontoret, eller pasienten kan selv ta en utskrift via egen PC.

Arbeids- EKG (A-EKG) er EKG som registreres kontinuerlig mens pasienten anstrenger seg fysisk, enten på ergometersykkel eller på tredemølle. I tillegg måles blodtrykk og av og til oksygenopptak for vurdering av hjertefunksjonen eller kondisjonen. Arbeids-EKG kan også avsløre om det utløses hjerterytmeforstyrrelser ved anstrengelse, og kan benyttes for vurdere en pasients fysiske yteevne.

Arbeids-EKG benyttes spesielt ved mistanke om angina pectoris, en tilstand som skyldes trange blodårer til hjertet. Ved arbeids-EKG undersøkes da om pasienten får brystsmerter og typiske EKG forandringer ved anstrengelse.

Arbeids-EKG brukes også i forbindelse med attester, for eksempel førerkortattester for visse yrkesgrupper, hos pasienter som har hatt hjertesykdom.

Ved undersøkelsen får pasienten påklistret 12 små lapper på huden på brystet og på armer og ben. Disse inneholder elektroder hvor man fester ledningene fra EKG-apparatet. Hvis det skal gjøres måling av oksygenopptak får pasienten på seg en maske. Før undersøkelsen registreres EKG og blodtrykk i hvile. Deretter setter pasienten seg på ergometersykkelen og starter å sykle i en gitt, jevn hastighet (alternativt løper på tredemøllen). Belastningen økes deretter gradvis. EKG og puls registreres kontinuerlig, og blodtrykket måles regelmessig.

Testen avsluttes når pasienten ikke orker mer, eller hvis det oppstår sterke brystsmerter, hjerterytmeforstyrrelser eller EKG-forandringer tydende på kransåresykdom. Etter testen ligger pasienten på en benk i minst 5 minutter mens målingene fortsetter. Selve belastningen tar normalt 8-12 minutter. Med oppstarts- og avslutningsfasen tar hele undersøkelsen vanligvis 15-30 minutter.

Det er stort sett alltid en lege og en sykepleier tilstede når arbeids-EKG gjennomføres. Resultatet av en arbeids-EKG er vanligvis klart så snart undersøkelsen avsluttes.

 

 

Skrevet av Allmennlege

Birgitte Bjørntvedt Øie

Diskuter i Doktoronline forumet
Med kommersielt innhold
Med kommersielt innhold
Med kommersielt innhold

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk