Antibiotika

Antibiotika er en betegnelse på medikamenter som brukes for å behandle infeksjoner forårsaket av mikroorganismer som bakterier, sopp og parasitter.

Antibiotika er medikamenter som i hovedsak benyttes for å behandle bakterielle infeksjoner forskjellige steder i kroppen. Det finnes forskjellige typer antibiotika, og penicilliner er den vanligste gruppen.

Det vanligste er at antibiotika gis som tabletter. Ved mer alvorlige infeksjoner kan det være nødvendig å gi det som en injeksjon rett i blodårene (intravenøst). Kompliserte infeksjoner krever av og til en kombinasjon av flere typer antibiotika. Antibiotika kan også gis som lokalbehandling i form av krem, salve, dråper eller stikkpiller.

Det tar normalt fra en til tre dager før antibiotika har effekt. Selv om man skulle føle seg helt symptomfri før man har tatt alle tablettene, er det viktig at man fullfører hele kuren. Dette er fordi man skal være helt sikker på at infeksjonen er slått fullstendig tilbake, og for å hindre utvikling av det vi kaller resistente bakterier.

De fleste typer antibiotika tolereres vanligvis godt, men av og til opptrer bivirkninger, spesielt i form av kvalme, diarè og soppinfeksjoner. Foruten å virke mot skadelige bakterier, kan antibiotika også påvirke bakterier som normalt finnes i kroppen. Dette kan føre til ubalanse i den normale bakteriefloraen for eksempel i tarmen, slik at skadelige bakterier får gunstigere forhold.

En alvorlig, men sjelden bivirkning av visse typer antibiotika er pseudomembranøs kolitt, som gir betennelsesforandringer i tarmen og alvorlig diarè. Antibiotika kan også utløse allergiske reaksjoner, som regel et ufarlig men plagsomt kløende utslett, men en sjelden gang kan det være alvorlig.

Da Alexander Flemming tidlig på 1900-tallet oppdaget at muggsoppen penicillum notatum hadde bakteriedrepende egenskaper, representerte dette et svært viktig fremskritt i medisinen; infeksjoner som tidligere var dødelige, kunne nå kureres. Man har siden videreutviklet penicillin til forskjellige typer som virker mot ulike bakterier. Det ble også etter hvert startet syntetisk fremstilling av andre typer antibiotika, og vi har i dag mange forskjellige typer antibiotika som virker mot mange forskjellige bakterier. I tillegg til penicilliner finnes for eksempel tetracykliner, sulfonamider, cefalosporiner og en rekke andre.

Noen typer antibiotika virker ved å drepe bakteriene, andre hemmer formeringen. Det er vanlig å skille mellom det vi kaller smalspektret antibiotika, som virker mot noen få typer bakterier, og bredspektret antibiotika, som virker mot mange ulike bakterier.

For å finne ut hvilken type antibiotika som er mest effektiv mot en spesiell bakterie, kan det tas en dyrkningsprøve hvor man bestemmer bakterietype og dens motstandsdyktighet mot forskjellige typer antibiotika. Antibiotika har ikke effekt mot virus.

Utstrakt bruk av antibiotika i en befolkning kan føre til at det oppstår motstandsdyktige bakterier. Bakteriene har da utviklet egenskaper som gjør at de ikke skades av antibiotika. Da har vi det som kalles antibiotikaresistens.

I Norge er man restriktive i bruken av antibiotika, men antibiotika er i mange tilfeller livsviktig og skal brukes når det er nødvendig. 

Skrevet av Allmennlege

Birgitte Bjørntvedt Øie

Diskuter i Doktoronline forumet

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk