Snorking

Engelsk: Snoring

Sist oppdatert 03.06.2015

Snorking opplever de fleste, og det er kun når snorkingen blir mer alvorlig at det er aktuelt å behandle. Det er mange forebyggende tiltak man kan gjøre uansett alvorlighetsgrad.

Snorking opplever de aller fleste på et tidspunkt i livet. Vanligst er det hos menn, men også mange kvinner snorker. Forekomsten av snorking øker med alderen. I noen tilfeller kan snorking være til sjenanse eller føre til direkte problemer med egen helse. Dårlig søvn, familiære problemer og søvnapné er blant de viktigste problemene snorking kan føre med seg. Det er derfor nødvendig å oppsøke helsehjelp dersom du sliter med snorking og ikke klarer å få bukt med problemet på egenhånd.

Snorking kan være forbundet med søvnapné, som er et syndrom med økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Søvnapné bør utredes og behandles. Barn kan også snorke, og det kan ha sammenheng med forstørrede mandler. Det finnes mye god selvhjelp som er å foretrekke fremfor medisinsk behandling, og legen vil gjerne anbefale disse metodene før en eventuell operasjon eller pustemaskebehandling blir anbefalt.

De fleste opplever å snorke en eller annen gang i livet, men det er sjelden et problem. Hos om lag ti prosent arter snorkingen seg mer anstrengende enn hva som er normalt, og det krever da behandling.

Symptomer

Snorking kan føre til dårlig søvn både for den som snorker og de rundt.

Snorking kan føre til dårlig søvn både for den som snorker og de rundt. Derfor kan de som snorker slite med tretthet på dagen, og det kan være sjenerende i sosiale sammenhenger. Det er ikke uvanlig å ha vondt i nesen eller svelget etter snorking. Hos noen av de som sliter med snorking kan man samtidig finne søvnapné. Dette er en tilstand der man stopper å puste i korte, men hyppige perioder mens man sover. Dette gir redusert oksygennivå i blodet, noe som kan gi økt sjanse for hjerte- og karsykdom, og som gjør at søvnkvaliteten svekkes ytterligere. 

Behandling og forebygging

Snorking kan ofte bli bedre hvis man sover på siden, unngår alkohol, og går ned i vekt dersom man er overvektig. Hvis ikke dette hjelper, kan pustemaskin, snorkeskinne eller operasjon bli nødvendig.

I første rekke vil legen anbefale livsstilsendringer for å bli kvitt snorking. Å redusere vekt, slutte å røyke, og unngå alkohol og sovemedisiner kan redusere eller hindre snorkingen. Vektreduksjon er det mest effektive tiltaket for overvektige. Snorking forekommer oftest når man sover på ryggen, og derfor bør man prøve å unngå det. Et kjent hjelpemiddel er å sy en lomme med en tennisball på ryggen av pysjamasen for å gjøre posisjonen såpass ubehagelig at du instinktivt snur deg på siden selv om du sover.

Dersom snorkingen er et alvorlig problem, spesielt i forbindelse med søvnapné, kan det være aktuelt å benytte seg av en pustemaskin i form av en CPAP (Continuous Positive Airway Pressure-maskin). CPAP er en maskin som sørger for økt trykk i luftveiene, slik at man forhindrer kollaps. Dette gir ofte god kontroll på snorkingen, men blir ikke alltid godtatt av pasientene, da masken kan oppleves ubehagelig. Da kan man prøve en snorkeskinne. Snorkeskinnen blir laget i samarbeid med tannlege. Den sørger for at kjeven blir trukket fremover, og åpner passasjen for luft i svelget. Snorkeskinne er derimot ikke like effektivt som CPAP.

Hos noen kan det være strukturelle årsaker til snorkingen. Dette kan være en stor tunge eller store mandler. Også nesen kan være trang, ofte på grunn av polypper eller skjev nesevegg. I disse tilfellene kan operasjon være nødvendig. Det finnes mange forskjellige typer kirurgiske inngrep man kan benytte. Kirurgisk behandling vil ofte føre til bedring, spesielt den første tiden, men etter noen år kan problemet komme tilbake.

Undersøkelse og diagnostikk

Snorking kan diagnostiseres gjennom en samtale med lege, gjerne i følge med en eventuell partner. I noen tilfeller er det nødvendig med henvisning til et søvnlaboratorium.

For å diagnostisere snorking vil legen spørre deg om dine problemer med snorking, og da kan det være praktisk å ha med en eventuell partner. I legesamtalen er det viktig å undersøke om du har pustestans i løpet av natten, og i så fall hvor ofte de forekommer. Hvis det er usikkert hvorvidt pustingen stanser om natten, og man sliter med problemer som dagtretthet og konsentrasjonsvansker, kan det være aktuelt med henvisning til søvnlaboratorium. I et søvnlaboratorium vil man bli overvåket mens man sover, oftest for å undersøke om det foreligger søvnapné. Videre er det vanlig å undersøke nese og svelg for å se etter åpenbare tettheter. En blodprøve kan være aktuell for å undersøke om det foreligger annen sykdom. Lavt stoffskifte kan føre til, eller forverre, snorking. 

Årsak

Snorking forekommer ved dyp søvn, når musklene i kroppen, inkludert svelget, blir så slappe at bløtvevet starter å vibrere.

Snorking er såpass vanlig at det regnes som et normalfenomen. Trangt svelg eller trang nese er antatt som vanligste årsak til snorking. Snorkelyden dannes som regel ved vibrasjoner i bløtvevet i den bakre delen av ganen, den bløte ganen (inkluderer drøvelen). Når man undersøker munnhulen, ser man etter overbitt, store mandler, stor tunge, og/eller stor drøvel. Eventuelle funn vil kunne avgjøre hvilke tiltak som bør iverksettes. Årsaker til tett nese er også viktig å undersøke, da også dette er forbundet med snorking. I nesen kan man se etter en skjev nesevegg, polypper, og for store mengder bløtvev i den bakre åpningen av nesen.

Overvekt blir ansett som en meget viktig faktor når man vurderer snorking. Økt halsomkrets grunnet overvekt kan føre til at luftveiene blir trykket sammen. Som regel vil man oppleve mindre snorking eller at snorkingen forsvinner dersom man går ned i vekt. Alkohol og sovemidler virker avslappende, og kan gjøre at muskulaturen i hele kroppen slapper av enda mer enn vanlig. Dette gjelder også for musklene i svelget og luftveiene. Derfor er for eksempel alkohol forbundet med økt tendens til snorking. Det er anbefalt å avstå fra sovemedisiner, og alkohol bør ikke nytes nytes på kveldstid.

Prognose

Snorking er et problem de fleste opplever fra tid til annen. Hos noen er det nødvendig med medisinsk behandling for å få kontroll på problemet.

Det finnes effektive behandlingsmetoder for alvorlige problemer med snorking. Dersom man følger behandlingsopplegget, vil man i de fleste tilfeller kunne oppnå kontroll på problemet. Snorking er ikke enkelt å kurere, men man kan gjøre mye for å forhindre det i situasjoner der det er nødvendig.

Fakta om Snorking:

Snorking opplever de aller fleste på et tidspunkt i livet. Vanligst er det hos menn, men også mange kvinner snorker. Forekomsten av snorking øker med alderen. Også barn kan snorke. I noen tilfeller kan snorking være til sjenanse eller føre til direkte problemer med egen helse. 

Snorking kan være forbundet med søvnapné, som er et syndrom med økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Søvnapné bør utredes og behandles.

Vektreduksjon og andre livsstilsråd kan hjelpe for mange. Men noen trenger ytterligere behandling, som pustemaskin eller snorkeskinne. For noen er operasjon nødvendig for å gi bedre passasje for luftstrømmen.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Ole Jakob Sletten

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Sykdommer i øre-nese-hals:

Sykdommer i øre-nese halsområdet rammer ofte sansefunksjonene, og kan påvirke vår evne til å puste, svelge, høre og snakke. Mange av sykdommene i dette området er infeksjoner og andre lidelser som lar seg behandle, men det finnes også en rekke varige tilstander som kan forringe livskvaliteten, for eksempel hørselstap eller øresus (tinnitus).

Infeksjoner, som halsbetennelse og ørebetennelse, samt polypper er mest vanlig hos barn. En rekke tilstander i det indre øret, som krystallsyken og virus på balansenerven, gir svimmelhet og balanseforstyrrelser. Disse tilstandene er mest vanlig hos eldre.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk