Serøs mellomørebetennelse

Væske i øret, serøs otitt

Sist oppdatert 14.04.2016

Serøs mellomørebetennelse er en ansamling av væske i mellomøret, og fører til en midlertidig nedsettelse av hørselen. Serøs mellomørebetennelse er den vanligste årsaken til dårlig hørsel hos barn.

Serøs mellomørebetennelse kalles også sekretorisk mellomørebetennelse eller serøs otitt, og er en ansamling av væske i mellomøret. Væskens konsistens er tykk og seig. Av denne grunn er tilstanden kjent som "glue ear" (limøre) på engelsk. Serøs mellomørebetennelse er ikke forårsaket av bakterier, virus eller andre mikroorganismer, og er derfor ingen infeksjon - men en inflammasjon som følge av irritasjon av slimhinnen i mellomøret.

Mellomøret er den delen av øret som ligger rett bak trommehinnen. Her finnes det tre små knokler (hammeren, ambolten og stigbøylen) som fanger opp vibrasjoner fra trommehinnen, og som så leder disse vibrasjonene videre til det indre øret. I det indre øret dannes det et lydsignal som sendes til hjernen. Vanligvis er mellomøret fylt av luft, slik at trommehinnen og de små knoklene kan bevege seg fritt i forhold til hverandre. Dersom luften erstattes av væske, vil bevegelsene hindres. Dette fører til at lydsignalet til hjernen svekkes og at hørselen blir midlertidig nedsatt.

Serøs mellomørebetennelse er svært vanlig og er den vanligste årsaken til dårlig hørsel hos barn. Forskning tyder på at opptil 80 prosent av alle barn har hatt væske i mellomøret minst én gang før skolealder. Tilstanden følger ofte en akutt mellomørebetennelse eller andre luftveisinfeksjoner. Bortsett fra nedsatt hørsel har barnet som regel få plager, og i de fleste tilfeller forsvinner væsken av seg selv. Selv for de som trenger behandling, er prognosen god.

Symptomer

Serøs mellomørebetennelse gir vanligvis få andre plager enn nedsatt hørsel. Hos barn vil vedvarende hørselsnedsettelse over tid føre til forsinket språkutvikling. Eldre barn og voksne kan få symptomer som dottfølelse, sting eller smerter i ørene.

Hos små barn gir serøs mellomørebetennelse som regel få symptomer. Foreldrene oppdager gjerne at barnet har nedsatt hørsel ved at det ikke reagerer like godt på lyd som det pleier. Barnet kan også ha dårligere konsentrasjon enn det vanligvis har, eller være irritabelt og urolig. Dersom hørselen er redusert over tid, vil språkutviklingen forsinkes. Eldre barn og voksne kan få plager som periodevise dottfølelse, sting eller smerter i ørene. De vil også selv bli oppmerksomme på den nedsatte hørselen.

Behandling og forebygging

De fleste tilfellene av serøs mellomørebetennelse går over av seg selv. Ved langvarig mellomørebetennelse kan det bli aktuelt å stikke hull på trommehinnen for å få ut væsken.

I de fleste tilfeller går serøs mellomørebetennelse over av seg selv. Som følge av dette venter en gjerne en stund før behandling iverksettes. I mellomtiden kan behandling av luftveisinfeksjoner og allergier bidra til å helbrede mellomørebetennelsen. Nesespray anbefales ved nesetetthet. Barn med falske mandler har dårligere plassforhold i nese og svelg, og dermed økt risiko for væske i mellomøret. De falske mandlene kan fjernes kirurgisk, og på den måten bedres plassforholdene i luftveiene.

Dersom tilstanden ikke er bedre etter to til tre måneder, er det aktuelt å henvise pasienten til spesialist.

Øre-nese-hals-legen vil kartlegge hørselstapet nøye, og deretter vurdere om det skal utføres en såkalt parascentese. En parascentese er en liten operasjon der det stikkes hull på trommehinnen for å få ut væsken. Under inngrepet kan det også legges inn et lite plastrør for å sikre åpen passasje av luft mellom øregangen og mellomøret. Dette plastrøret (drenet) faller som regel ut av seg selv i løpet av seks til tolv måneder. Barn med hyppige mellomørebetennelser har størst utbytte av å få operert inn dren. Drenet vil forbedre hørselen, samt redusere risikoen for nye ørebetennelser.

Undersøkelse og diagnostikk

Væske i mellomøret påvises ved hjelp av otoskopi og eventuelt tympanometri. Audiometri brukes for å kartlegge hørselstapet.

Ved mistanke om serøs mellomørebetennelse vil legen undersøke øret med et otoskop for å se om det er væske i mellomøret. Et otoskop er et traktformet instrument som består av en lyskilde og et slags forstørrelsesglass, og gir innsyn til øregangen og til trommehinnen. Undersøkelsen er raskt overstått og skal ikke gjøre vondt, men kan være noe ubehagelig for de yngste barna. Otoskopi ved serøs mellomørebetennelse viser en inntrukket, matt og misfarget trommehinne, som beveger seg mindre enn normalt. At det er væske i mellomøret sees ved at det er fargeforskjell mellom øvre og nedre del av trommehinnen.

Tympanometri brukes til å måle trykket i mellomøret og bevegeligheten av trommehinnen. Hensikten med undersøkelsen er å finne ut om det er væske og undertrykk i mellomøret, eller om det er hull på trommehinnen. Pasienten får en propp i øret og hører så en tone. Utstyret endrer deretter trykket i øregangen ved å pumpe inn og slippe ut luft. Trykkforskjellene registreres på et tympanogram. Når lufttrykket er likt i øregangen og mellomøret, dannes det en topp på tympanogrammet. Serøs mellomørebetennelse vil gi en kurve med negativt trykk, og dette viser seg oftest som en flate kurve.

Fra omtrent treårsalder kan hørselstap undersøkes ved hjelp av audiometri. Det finnes tilpassede tester for de yngste barna. Ved vanlig audiometri får testpersonen på seg øreklokker og plasseres i et lydtett rom, mens det sendes lydsignaler med forskjellige frekvenser. Når testpersonen hører lyd, skal han eller hun bekrefte dette ved å trykke på en knapp eller løfte en hånd. Dette fanger opp forskjellige typer hørselsnedsettelser. Ved serøs mellomørebetennelse er det vanlig å finne et hørselstap på 20 desibel eller mer.

Årsak

Serøs mellomørebetennelse er vanligst blant små barn. Dette skyldes små plassforhold i ører, nese og svelg.

Serøs mellomørebetennelse sees oftest hos barn. Dette har sammenheng med at barn har mindre dimensjoner enn voksne i ører, nese og svelg, og at trange forhold disponerer for mellomørebetennelse. Øretrompeten er en tre-fire centimeter lang kanal som forbinder mellomørehulen med øvre del av svelget. Dersom øretrompeten stoppes til og ikke fungerer som den skal, er det vanskelig å utligne trykkforskjeller i mellomøret med omgivelsene. Undertrykket som oppstår vil irritere slimhinnen i mellomøret, og det vil utvikles en lokal betennelsesreaksjon med produksjon av væske og slim.

Det finnes flere årsaker til at øretrompeten lett kan tilstoppes. Dette gjelder for eksempel barn med forstørret lymfevev i svelget, spesielt såkalte falske mandler (adenoider). Adenoidene reduserer plassforholdene ytterligere, og vanskeliggjør trykkutligning. Også barn som er plaget av allergi, og derfor har hevelse av neseslimhinnen, er mer utsatt for væske i mellomøret. Av samme grunn kan en vanlig forkjølelse føre til serøs mellomørebetennelse. Barn som går i barnehage, eller som har søsken som går i barnehage, har også høyere risiko da de oftere utsettes for luftveisinfeksjoner enn andre barn.

Hos voksne er væske i mellomøret langt sjeldnere. Det kan skyldes trykkskader i øret (for eksempel i forbindelse med dykking eller flylanding), luftveisinfeksjoner eller en svulst. Spesielt ensidig serøs mellomørebetennelse gir mistanke om kreftsykdom i øvre del av svelget. Væske i mellomøret hos voksne kan altså være forårsaket av alvorlig sykdom, og i disse tilfellene er det viktig med rask og grundig utredning.

Prognose

Serøs mellomørebetennelse har generelt en god prognose. I de fleste tilfeller går mellomørebetennelsen over av seg selv, men noen har behov for behandling.

Fire av ti barn med serøs mellomørebetennelse blir bedre av seg selv i løpet av tre måneder. Noen barn, særlig de yngste, kan imidlertid ha væske i mellomøret mye lenger. Hos fem prosent varer tilstanden i over ett år. Dersom væsken ikke forsvinner av seg selv, er behandlingseffekten vanligvis svært god. Varig hørselstap er sjelden.

Tilstanden kan imidlertid komme tilbake. Mer enn 30 prosent opplever to eller flere tilfeller av serøs mellomørebetennelse. Desto yngre barnet er, desto større er sannsynligheten for flere ørebetennelser med påfølgende væske i mellomøret. Det er derfor viktig med jevnlige hørselskontroller hos fastlegen. Det er vanlig å vokse av seg tilstanden etter hvert som en blir eldre, og serøs mellomørebetennelse etter fylte seks år er uvanlig.

Behandlingseffekten er vanligvis svært god. Serøs mellomørebetennelse har tendens til å komme tilbake, og det er derfor viktig med jevnlige hørselskontroller.

Fakta om Serøs mellomørebetennelse:

Serøs mellomørebetennelse er en ansamling av væske i mellomøret, og fører til en midlertidig nedsettelse av hørselen. Serøs mellomørebetennelse er den vanligste årsaken til dårlig hørsel hos barn. Det er vavnlig at serøs mellomørebetennelse kommer i etterkant av en akutt ørebetennelse eller en forkjølelse.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Julie Hellem Aaby

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Sykdommer i øre-nese-hals:

Sykdommer i øre-nese halsområdet rammer ofte sansefunksjonene, og kan påvirke vår evne til å puste, svelge, høre og snakke. Mange av sykdommene i dette området er infeksjoner og andre lidelser som lar seg behandle, men det finnes også en rekke varige tilstander som kan forringe livskvaliteten, for eksempel hørselstap eller øresus (tinnitus).

Infeksjoner, som halsbetennelse og ørebetennelse, samt polypper er mest vanlig hos barn. En rekke tilstander i det indre øret, som krystallsyken og virus på balansenerven, gir svimmelhet og balanseforstyrrelser. Disse tilstandene er mest vanlig hos eldre.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk