Neseblod

Epistaksis

Sist oppdatert 01.06.2015

Neseblod har sjelden noen alvorlig bakenforliggende årsak, og stanser som regel etter noen få minutter.

De fleste som blør neseblod er friske personer, og det er som regel helt ufarlig. Neseblødning stanser som regel etter noen få minutter. Blødningen kan starte etter eksempelvis et slag eller trykk mot nesen. Noen opplever også at blødningene starter helt uten noen foranledning.

Neseblod er vanlig, og de aller fleste har en eller annen gang i løpet av livet opplevd å blø fra nesen. Det er barn og eldre som oftest blør neseblod, og blødningen er som regel helt uskyldig. Samtidig kan neseblødning en sjelden gang være tegn på en annen bakenforliggende sykdom. Ved hyppige neseblødninger, kraftige blødninger eller blødninger som vanskelig lar seg stanse, er det god grunn til å bli undersøkt av lege.

Det kan være vanskelig å sette en skarp grense for hvor hyppig, hvor kraftig og hvor lenge man skal blø før lege bør kontaktes. Dersom man er usikker og engstelig, kan et legebesøk virke beroligende for mange. Legen vil kunne vurdere om neseblødningen trenger noen form for behandling.

Symptomer

Ved neseblødning kommer blodet som regel fra ett nesebor.

Vanligvis er neseblødningen fra fremre delen av nesen, og da vil blodet komme ut av det aktuelle neseboret. Ved blødning i bakre del av nesen, vil pasientene ha blod som passerer ut av begge nesebor. Som regel gir neseblødning få symptomer. Likevel oppleves neseblødningene ofte som plagsomme. Ved bakre neseblødning strømmer blod ned i svelget. Ved denne typen neseblødning kan pasienten bli uvel og kaste opp blod. Det kan unngås ved at en pasient med blødning i bakre del av nesen sitter med hodet bøyd fremover. Iblant kan det komme blodig siving fra nesen i et par dager etter blødningen.

Behandling og forebygging

Å klemme over nesen er som regel tilstrekkelig for å stanse en neseblødning.

Man bør sitte eller stå når man klemmer over nesen, ikke ligge ned. Da vil blødningen stanse raskere. I tillegg bør man bøye hodet fremover, for å forhindre at blodet renner ned i svelget. Dersom det ikke er nok til å stanse blødningen, kan en lege legge inn et gassbind med lokalbedøvelse eller adrenalin. Det vil få blodkarene til å trekke seg sammen, og dermed stanses som regel blødningen.

Hvis heller ikke dette er tilstrekkelig, kan nesen tamponeres av en lege. Det kan gjøres ved å lage en slags tampong av kompresser eller gassbind. Det finnes også spesialproduserte tamponger til dette formålet. Dersom legen ser stedet det blør fra, kan det være aktuelt å etse området. Hvis ingen av disse behandlingsmulighetene fungerer, er det stor sjanse for at pasienten blør fra bakre deler av nesen. Da er behandlingen å legge inn et spesiallaget kateter med en slags ballong. Det gjøres vanligvis av en øre-nese-hals-lege.

Undersøkelse og diagnostikk

Diagnosen vil være åpenbar, selv om neseblødningen har stanset.

Det kan være utfordrende å finne en bakenforliggende årsak til neseblødning, og diagnostikken kan være fokusert rundt dette dersom en pasient har problemer med stadig tilbakevendende og/eller kraftige neseblødninger. I sjeldne tilfeller er det aktuelt å utelukke mulige årsaker som høyt blodtrykk, kreftsykdom og økt blødningstendens.

Årsak

Neseslimhinnen er rikt forsynt av blodkar som lett brister.

Blodarene i nesen begynner lett å blø hvis de blir irritert. Det kan skje ved betennelser i nese og bihuler, forkjølelse og infeksjoner, eller skader av slimhinnen ved nesepilling. Mer alvorlige skader skader av ansiktet kan gi blødninger fra bakre deler av nesen. Slike blødninger kan være vanskelige å oppdage dersom pasienten svelger unna blodet.

Høyt blodtrykk kan en sjelden gang være årsak til neseblødning, og derfor bør blodtrykket sjekkes der neseblod er et stadig tilbakevennende problem. Kreft kan også være en årsak til spontane neseblødninger. Noen få kan ha et blod som levrer seg dårligere enn andre, og de kan rammes av hyppigere neseblødninger.

Prognose

Neseblødning i seg selv har god prognose, men noen har neseblod som et tilbakevendende problem.

Siden neseblod oftest er forårsaket av mer eller mindre uskyldige skader, slag eller trykk mot nesen, er dette oftest et problem som først kommer tilbake ved lignende hendelser. Dersom neseblødning er forårsaket av en bakenforliggende sykdom, er prognosen avhengig av sykdommens karakter og eventuelle muligheter for å bli behandlet for denne. Eksempelvis kan det være snakk om et område i neseslimhinnen med et slags karnøste med forstørrede og skjøre blodårer. Ved etsing av det området, kan problemet være løst.

Fakta om Neseblod:

Neseblod har sjelden noen alvorlig bakenforliggende årsak, og stanser som regel etter noen få minutter. Blødningen kan starte etter eksempelvis et slag eller trykk mot nesen. Noen opplever også at blødningene starter helt uten noen foranledning.

Neseblod er vanlig, og de aller fleste har en eller annen gang i løpet av livet opplevd å blø fra nesen. Det er barn og eldre som oftest blør neseblod.

Samtidig kan neseblødning en sjelden gang være tegn på en annen bakenforliggende sykdom. Ved hyppige neseblødninger, kraftige blødninger eller blødninger som vanskelig lar seg stanse, er det god grunn til å bli undersøkt av lege.

Man bør sitte eller stå når man klemmer over nesen, ikke ligge ned. Da vil blødningen stanse raskere. I tillegg bør man bøye hodet fremover, for å forhindre at blodet renner ned i svelget.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Petter Morten Pettersen

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Sykdommer i øre-nese-hals:

Sykdommer i øre-nese halsområdet rammer ofte sansefunksjonene, og kan påvirke vår evne til å puste, svelge, høre og snakke. Mange av sykdommene i dette området er infeksjoner og andre lidelser som lar seg behandle, men det finnes også en rekke varige tilstander som kan forringe livskvaliteten, for eksempel hørselstap eller øresus (tinnitus).

Infeksjoner, som halsbetennelse og ørebetennelse, samt polypper er mest vanlig hos barn. En rekke tilstander i det indre øret, som krystallsyken og virus på balansenerven, gir svimmelhet og balanseforstyrrelser. Disse tilstandene er mest vanlig hos eldre.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk