Mellomørebetennelse

Acute otitis media

Sist oppdatert 28.05.2015

Akutt mellomørebetennelse er en svært vanlig infeksjon hos små barn, og er en av de hyppigste årsakene til smerter i øret. Mellomørebetennelse følger ofte en forkjølelse eller en annen luftveisinfeksjon, og går vanligvis over av seg selv i løpet av få dager.

Akutt mellomørebetennelse er en infeksjon i slimhinnen i mellomøret, og er en av de hyppigste årsakene til smerter i øret. Plagene skyldes økt trykk i mellomøret som følge av betennelsesforandringene. Mellomørebetennelse sees oftest hos barn mellom seks og tolv måneder, men kan også ramme eldre barn, ungdom og voksne. Forekomsten går ned etter hvert som barnet blir eldre. Det er en svært vanlig infeksjon, og 80 prosent av alle barn har hatt minst en episode med mellomørebetennelse før de fyller fire år. Mellomørebetennelse er oftest helt ufarlig, og plagene går vanligvis over av seg selv i løpet av få dager.

Mellomøret er den delen av øret som ligger rett bak trommehinnen. Her finnes det tre små knokler (hammeren, ambolten og stigbøylen) som fanger opp vibrasjoner fra trommehinnen, og som så leder de videre til det indre øret. Her dannes det et lydsignal som sendes til hjernen. Infeksjon i mellomøret følger ofte forkjølelse eller andre luftveisinfeksjoner. Det er fordi øretrompeten, en tre-fire centimeter lang kanal, forbinder mellomørehulen med øvre del av svelget. Virus eller bakterier fra nesa og bihulene kan på den måten bevege seg opp øretrompeten og inn i mellomøret. Der kan de vokse i antall og forårsake en infeksjon.

Symptomer

De vanligste symptomene på akutt mellomørebetennelse er dunkende smerter i øret, feber og nedsatt allmenntilstand. Ofte kommer plagene fra øret like etter en forkjølelse.

Mellomørebetennelse kommer ofte i forbindelse forkjølelse og høy feber. Det vanligste symptomet er dunkende smerter i øret, som øker i intensitet og varer i flere dager. Typisk forverres plagene om natta og dersom en ligger flatt. Mange har også nedsatt allmenntilstand, føler seg kvalme og kaster kanskje opp. Hos noen sprekker trommehinnen plutselig. Det fører til umiddelbar smertelindring, samtidig som puss fra innsiden av trommehinnen tømmes ut i øregangen og renner ut av øret.

Mellomørebetennelse rammer vanligvis bare ett øre, og hørselen kan være nedsatt på denne siden. Det beskrives ofte som en "dottfølelse" i øret. Hos et lite barn som gråter og er urolig, men ikke kan gi ordentlig uttrykk for plagene sine, kan mellomørebetennelse være årsak til plagene.

Behandling og forebygging

Den viktigste behandlingen ved akutt mellomørebetennelse er høyt hodeleie, mye væske og smertestillende medikamenter. Nesedråper kan være nyttig ved samtidig forkjølelse. Antibiotika er sjelden nødvendig.

Ved akutt mellomørebetennelse anbefales høyt hodeleie, rikelig med drikke og smertestillende i form av ibuprofen eller paracetamol. De smertestillende medikamentene virker også febernedsettende. Ved samtidig forkjølelse kan slimhinneavsvellende nesespray hjelpe til med å lindre plagene.

I de aller fleste tilfeller er det ikke nødvendig med antibiotikabehandling, da omtrent 80 prosent av akutte mellomørebetennelser går over av seg selv i løpet av tre dager. Noen skal imidlertid alltid få antibiotika likevel. Det gjelder barn under ett år, i tilfeller der det renner fra øret i tre dager eller mer, og dersom barnet er et såkalt ørebarn. Ørebarn har minst tre mellomørebetennelser på et halvt år, eller fire det siste året. Hos disse barna fungerer øretrompeten dårligere enn hos andre barn, og de er derfor mer utsatt for å få mellomørebetennelse. Omtrent fire prosent av norske barn er ørebarn.

For de som trenger antibiotika er en fem dagers kur med vanlig penicillin tilstrekkelig behandling. Ofte vil legen gi en "vent og se"-resept, som en kan hente ut dersom det ikke blir bedre i løpet av tre dager. På denne måten slipper en å oppsøke legen på nytt ved behov for behandling, samtidig som en unngår unødvendig bruk av antibiotika.

Undersøkelse og diagnostikk

Ofte kan en stille diagnosen akutt mellomørebetennelse ut i fra sykehistorien alene. Legen vil vanligvis likevel undersøke øret med et otoskop. Det er for å se på forholdene på og rundt trommehinnen, og for å bekrefte diagnosen.

Symptomene ved mellomørebetennelse er typiske for infeksjonen, og ofte kan legen mer eller mindre stille diagnosen på bakgrunn av sykehistorien. Det gjelder spesielt dersom pasienten forteller om puss som renner ut av det betente øret. Likevel vil de fleste leger velge å undersøke øret med et otoskop for å bekrefte infeksjonen. Et otoskop er traktformet instrument som består av en lyskilde og et slags forstørrelsesglass, og gir innsyn til øregangen og trommehinnen. Undersøkelsen kan være noe ubehagelig, men skal ikke være smertefull og er fort overstått.

Når legen ser på trommehinnen ved akutt mellomørebetennelse, ser han typisk en rød og bulende trommehinne. Ofte ses det også et hvitt belegg. Dersom trommehinnen har sprukket, vil en kunne se et hull i hinnen og vanligvis også puss i øregangen.

Årsak

Akutt mellomørebetennelse skyldes en virus- eller bakterieinfeksjon i slimhinnen i mellomøret. Infeksjonen sees ofte hos små barn med trange forhold i mellomøret og øretrompeten.

Akutt mellomørebetennelse er en bakterie- eller virusinfeksjon i slimhinnen i mellomøret, og følger ofte en forkjølelse. Trange forhold i mellomøret og i øretrompeten disponerer for mellomørebetennelse. Små barn har mindre dimensjoner i nesa og svelget, og er derfor mer utsatt. Jo yngre barnet er når det får sin første mellomørebetennelse, jo større er risikoen for flere infeksjoner. Å ha søsken, spesielt søsken som går i barnehage, eller å gå i barnehage selv, øker sjansen for akutt mellomørebetennelse. Det er fordi det hyppig utsetter barnet for luftveisinfeksjoner. Akutt mellomørebetennelse er vanlig hos barn med foreldre og søsken som har hatt mange ørebetennelser. Store mandler (tonsiller) og store falske mandler (adenoider) gir også økt risiko for jevnlige mellomørebetennelser.

Prognose

Ved akutt mellomørebetennelse er sykdomsforløpet vanligvis kortvarig, og tilstanden går ofte over av seg selv. Hørselen kan imidlertid være nedsatt i mange uker.

Sykdomsforløpet ved akutt mellomørebetennelse er som regel kortvarig (to til fire dager). Dersom det spontant går hull på trommehinnen, vil smertene reduseres og feberen gå ned. Renningen fra øret avtar etter få dager, og hullet i trommehinnen lukker seg vanligvis av seg selv i løpet av en halv uke. Hørselen kan imidlertid være moderat nedsatt i tre til fem uker. Det er lurt med en time hos legen ca. en uke etterpå, for å sjekke at hullet i trommehinnen er lukket, og deretter etter seks til åtte uker for å kontrollere forholdene i øret og for å teste hørselen.

Noen barn får gjentatte mellomørebetennelser. Som følge av nedsatt hørsel kan disse barna få problemer med tale og utvikling av språk. Dersom hørselstapet varer i mer enn fem til seks uker, kan barnet ha utviklet en sekretorisk mellomørebetennelse. Da har det blitt stående væske i øret etter episoden med akutt mellomørebetennelse. Det er ikke uvanlig for ørebarn. En sjeldnere komplikasjon er kronisk mellomørebetennelse. Da bedres allmenntilstanden, mens det fortsetter å renne fra øret (periodevis eller konstant).

Svært sjelden kan mellomørebetennelsen spre seg til benet bak øret, processus mastoideus. Den tilstanden kalles mastoiditt og kan være alvorlig. Symptomene er smerter, rødhet og hevelse bak øret. Dersom en mistenker mastoiditt, skal en oppsøke lege.

Fakta om Mellomørebetennelse:

Mellomørebetennelse kommer ofte hos små barn i forbindelse med en forkjølelse. Infeksjonen skjer ved at virus eller bakterier fra en luftveisinfeksjon kommer inn i mellomøret via øretrompeten. Det er ikke vanlig å få antibiotika ved mellomørebetennelse. Infeksjonen går som regel over av seg selv i løpet av to til fire dager.

Mellomørebetennelse gir bankende smerte i øret, feber og nedsatt allmenntilstand. Hos små barn kan gråt være det eneste man merker. 80 prosent av alle barn får mellomørebetennelse innen de er fire år.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Julie Hellem Aaby

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Sykdommer i øre-nese-hals:

Sykdommer i øre-nese halsområdet rammer ofte sansefunksjonene, og kan påvirke vår evne til å puste, svelge, høre og snakke. Mange av sykdommene i dette området er infeksjoner og andre lidelser som lar seg behandle, men det finnes også en rekke varige tilstander som kan forringe livskvaliteten, for eksempel hørselstap eller øresus (tinnitus).

Infeksjoner, som halsbetennelse og ørebetennelse, samt polypper er mest vanlig hos barn. En rekke tilstander i det indre øret, som krystallsyken og virus på balansenerven, gir svimmelhet og balanseforstyrrelser. Disse tilstandene er mest vanlig hos eldre.

Fakta om Infeksjonssykdommer:

Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Infeksjonssykdommer kan ramme alle organer i kroppen. Infeksjoner spenner fra helt uskyldige og vanlige tilstander som forkjølelse og mage-tarminfeksjoner til alvorlige og potensielt dødelige sykdommer som bakteriell hjernehinnebetennelse og ebola-infeksjon.

Alvorlighetsgraden til de ulike infeksjonssykdommene avhenger av type mikrobe og hvilket organ som er affisert. Eksempelvis vil infeksjoner i hjerte, hjerne, nedre luftveier og blod ofte være mer alvorlige enn for eksempel infeksjoner i øvre luftveier og hud. For sykdomsforløp og overlevelse spiller også pasientens immunforsvar og allmenntilstand en rolle. For bakterielle infeksjoner finnes mange forskjellige typer antibiotika som er effektive.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk