Mellomørebetennelse, kronisk
Otitis media chronica
Kronisk mellomørebetennelse er hull på trommehinnen og betennelse i slimhinnen i mellomøret som varer lenger enn tre måneder. Typiske symptomer er nedsatt hørsel, renning fra øret og øresmerter.
Ved kronisk mellomørebetennelse foreligger det hull på trommehinnen, samt betennelse i slimhinnen i mellomøret som har vart i over tre måneder. Hullet kan enten sitte midt i trommehinnen eller i ytterkanten. På grunn av skaden på trommehinnen ledes ikke lyden til mellomøret og videre til hjernen som normalt. Det gir nedsatt hørsel. I tillegg gir kronisk mellomørebetennelse renning fra øret, øresmerter og i noen tilfeller svimmelhet.
Trommehinnen er en tynn bindevevsmembran som skiller ytre øregang fra mellomøret. I mellomøret finnes det tre små knokler (hammeren, ambolten og stigbøylen) som fanger opp vibrasjoner fra trommehinnen, og som så leder disse vibrasjonene videre til det indre øret. I det indre øret dannes det et lydsignal som sendes til hjernen.
En komplikasjon til kronisk mellomørebetennelse er utvikling av et kolesteatom. Et kolesteatom er en godartet utvekst i mellomøret. Normalt finnes det ingen hudceller bak trommehinnen, men dersom trommehinnen skades, kan huden på yttersiden av hinnen vokse inn i mellomøret. Kolesteatomet dannes når det blir en opphopning av døde hudceller i mellomøret. Det skjer typisk ved gjentatte mellomørebetennelser. Samtidig dannes det enzymer som fører til nedbrytning av de små knoklene i mellomøret, arrvevsdannelse og infeksjon. Også det bidrar til nedsatt hørsel.
Symptomer
Renning fra øret og nedsatt hørsel er de vanligste symptomene ved kronisk mellomørebetennelse.
De vanligste symptomene på kronisk mellomørebetennelse er konstant renning fra øret og nedsatt hørsel på det syke øret. Ofte har en også periodevise øresmerter. Generelle infeksjonssymptomer, som feber og nedsatt allmenntilstand, er sjelden.
- Nedsatt hørsel
- Verk fra øret
- Svimmelhet
- Smerter i øret
Behandling og forebygging
Ved kronisk mellomørebetennelse er det viktig å unngå å få bakterier inn i mellomøret. Ved forverring av infeksjonen er det nødvendig med rensing og skylling av øret. Det kan også bli aktuelt med en operasjon som tetter hullet i trommehinnen.
Det er flere mål ved behandlingen av kronisk mellomørebetennelse: Forhindre komplikasjoner, stoppe renningen fra øret, fjerne infeksjonen og bedre hørselen. Pasienten kan selv bidra til det ved å prøve å unngå å få bakterier inn i mellomøret, blant annet ved å ikke dukke hodet under vann ved bading og ikke pirke i øregangen med bomullspinner (q-tips) eller andre instrumenter.
Ved plutselige forverringer av infeksjonen i mellomøret vil smertene og/eller renningen fra øret øke. Det er da nødvendig med en henvisning til spesialist i øre-nese-hals-sykdommer for å få behandling. Behandlingen går ut på skylling og rensing av øret flere ganger daglig i dager til uker. Etter hvert kan pasienten selv utføre rengjøringen. Behandling med antibiotika, enten lokalt i øret med salve eller i tablettform, kan også være aktuelt.
I mange tilfeller vil en forsøke å lukke hullet i trommehinnen ved hjelp av kirurgi. Operasjonen kalles myringoplastikk. For å dekke over hullet brukes vanligvis bindevev fra pasientens egen tinningmuskel. Under inngrepet fjernes også et eventuelt kolesteatom. Vellykket rekonstruksjon av trommehinnen oppnås i 70-90 prosent av tilfellene. Når trommehinnen blir tett, vil dens funksjon gjenopprettes og hørselen kan bli normal igjen. Hvis de små knoklene i mellomøret er skadet, kan de repareres. Imidlertid kan forandringene i øret være så uttalte at operasjonen ikke normaliserer hørselen.
- Rensing
- Operasjon
Undersøkelse og diagnostikk
Diagnosen kronisk mellomørebetennelse stilles på bakgrunn av funn av hull i trommehinnen ved otoskopi. Forandringene må ha vart i mer enn tre måneder. Det er også aktuelt med hørselstester i form av audiometri for å vurdere grad av hørselsnedsettelse.
Legen får vanligvis mistanke om kronisk mellomørebetennelse på bakgrunn av sykehistorien med gjentatte mellomørebetennelser, renning fra øret og nedsatt hørsel. For å bekrefte diagnosen må øret undersøkes med et otoskop. Det er et traktformet instrument som består av en lyskilde og et slags forstørrelsesglass, og gir innsyn til øregangen og trommehinnen. Ved kronisk mellomørebetennelse sees et hull i trommehinnen og eventuelt puss i mellomøret. Det kan være vanskelig å få godt innsyn, og i mange tilfeller må legen skylle øregangen eller suge ut puss for å få oversikt. Otoskopi er vanligvis raskt overstått og skal ikke gjøre vondt, men undersøkelsen kan oppleves ubehagelig av små barn.
For å vurdere graden av hørselsnedsettelse er det aktuelt med hørselstesting i form av audiometri. Audiometri utføres ved at en testperson får på seg øreklokker og plasseres i et lydtett rom, mens det sendes lydsignaler med forskjellige frekvenser. Når testpersonen hører en lyd, skal han eller hun bekrefte dette ved å trykke på en knapp eller løfte en hånd. Det fanger opp forskjellige typer hørselsnedsettelser, og i hvilken grad hørselen er nedsatt. Barn kan testes fra omtrent treårsalder. Det finnes tilpassede tester for de yngste barna.
Et kolesteatom kan i noen tilfeller påvises ved vanlig otoskopi, men det er ofte nødvendig med et operasjonsmikroskop eller en CT-undersøkelse for å utrede dette. Det er oppgaver for en spesialist i øre-nese-hals-sykdommer.
- Otoskop
- Hørselsundersøkelse
- CT
Årsak
De vanligste årsakene til kronisk mellomørebetennelse er gjentatte akutte mellomørebetennelser eller væske i mellomøret.
Et vedvarende hull i trommehinnen kan skyldes gjentatte akutte mellomørebetennelser. Væske i mellomøret skader trommehinnen over tid, slik at det kan oppstå kroniske betennelsesforandringer i mellomøret. Traumer mot trommehinnen kan også resultere i et hull.
Ved hull på trommehinnen er barrieren som beskytter mellomøret fra skitt og bakterier i ytre øregang, ødelagt. Mellomøret er derfor svært utsatt for bakterielle infeksjoner, oftest med bakterier som stafylokokker og pseudomonas aeruginosa. Langvarig betennelse vil også skade slimhinnen, slik at det lokale infeksjonsforsvaret svekkes. Betennelsen fører til økt produksjon av slim og puss og dermed renning fra øret.
Prognose
Prognosen ved kronisk mellomørebetennelse avhenger av hvor i trommehinnen hullet sitter, og om det er utviklet et kolesteatom eller ikke.
Prognosen ved kronisk mellomørebetennelse avhenger av hvor i trommehinnen hullet sitter. Et hull i nærheten av midten gir varierende symptomer, mens et hull nær trommehinnens tilhefting til øregangen øker risikoen for utvikling av et kolesteatom. Sistnevnte har alvorlig prognose. I mange tilfeller vil hørselen normaliseres ved kirurgisk rekonstruksjon av trommehinnen. Kolesteatomdannelse gir ødeleggelse av beinvev, og kan føre til hørselstap som ikke lar seg behandle. Andre komplikasjoner av kronisk mellomørebetennelse er sjeldne, og inkluderer lammelse av ansiktsmuskulatur (facialisparese), mastoiditt og hjernehinnebetennelse.
Fakta om Mellomørebetennelse, kronisk:
Typiske symptomer på kronisk mellomørebetennelse er nedsatt hørsel, renning fra øret, øresmerter og eventuelt svimmelhet. Plagene må ha vart i minst tre måneder for å være kroniske. Kronisk mellomørebetennelse rammer ofte personer som hadde flere tilfeller av akutt mellomørebetennelse som barn, eller som har vært plaget av væske i mellomøret.