Prostatakreft

Prostate cancer

Sist oppdatert 22.06.2015

Prostatakreft er den vanligste krefttypen hos menn i Norge. Prostatakreft er vanligst over 50 år, og forekomsten øker med alderen etter dette.

Prostatakreft er en svært vanlig krefttype som helst rammer menn over 50 år. Kreften oppstår i prostatakjertelen (også kalt blærehalskjertel), som sitter rett under urinblæren hos menn. Den ligger rundt urinrøret, og svulsten kan trykke på her og gi problemer med vannlating. Prostatakreft må skilles fra benign prostatahyperplasi (BPH), som er en godartet forstørrelse av prostata som skjer hos så godt som alle menn. Både prostatakreft og BPH vil gi forhøyet PSA (prostata spesifikt antigen) på blodprøve. En forhøyet PSA-prøve betyr derfor ikke nødvendigvis kreft. BPH starter rundt 30 års-alderen, og ved 50 års alder vil halvparten av alle menn ha forstørret prostata uten at dette er kreft. Menn har en 15 prosent sjanse for å bli diagnosert med prostatakreft i løpet av livet, men bare tre prosent av disse igjen vil dø av prostatakreft. Det vil si at de fleste som får prostatakreft, dør med krefttypen, men ikke av den. Kreften vokser og sprer seg sakte, og mange trenger ikke behandling, men bare grundig oppfølging. Det har lenge vært diskutert om alle menn over 50 års alder bør screenes for prostatakreft. Norske helsemyndigheter anbefaler ikke dette, da studier viser at dette ikke forbedrer overlevelsen.

Symptomer

Prostatakreft gir symptomer som problemer med vannlating og nedre ryggsmerter, men dette forekommer vanligvis etter mange år.

Nedre ryggsmerter kan hos mange være første symptom på prostatakreft. Problemer med vannlating skjer når svulsten i prostata blir så stor at den begynner å klemme sammen urinrøret. Da kan symptomer som tynn og svak stråle, følelse av ufullstendig tømming av urinblæren, trang til å late vannet ofte og latenstid oppstå. Latenstid betyr at det tar tid å få urinstrålen i gang ved vannlating. Blod i urinen er også vanlig. 

Hvor tidlig symptomene kommer, avhenger av hvor i prostata svulsten er lokalisert. Dersom den sitter i midten av kjertelen, vil den tidligere kunne gi symptomer da den sitter nærmere urinrøret. De fleste vil ha hatt prostatakreft i mange år før de begynner å merke symptomer. 

Behandling og forebygging

Behandling av prostatakreft kan være kirurgi, strålebehandling, cellegift, hormonbehandling, eller bare regelmessig oppfølging.

Behandling av prostatakreft vil avhenge av om kreften er lokalisert kun til prostata eller om den har spredt seg. Alder og generell helsetilstand vil også være med å påvirke avgjørelsen. Hos menn der levetiden er forventet å være lang og der prostatakreften er avgrenset til selve prostatakjertelen, er helbredende behandling målet. Alternative behandlinger er da kirurgi der man fjerner prostata eller strålebehandling. For eldre vil en slik behandling ofte være en stor belastning, og det vurderes om kreften forventes å gi plager innenfor forventet levetid. Siden kreften vanligvis vokser langsomt, vil mange ikke trenge behandling, men kun regelmessig oppfølging slik at behandling kan iverksettes dersom kreften skulle bli mer aggressiv. 

For dem med prostatakreft som har spredt seg til vevet rundt eller til andre organer, vil målet være å forlenge livet og bedre livskvaliteten. Alternativene her er ulike kombinasjoner av hormonbehandling, kirurgi, strålebehandling og cellegift. Hormonbehandling går ut på å blokkere tilførselen av det mannlige kjønnshormonet testosteron til prostatacellene. Dette vil hemme veksten, og de fleste kreftcellene vil dø. Kreften kan da være "inaktiv" flere år, men vil omsider blusse opp igjen, og vil da ikke respondere på ny runde hormonbehandling. Cellegift kan da brukes. Dersom prostatakjertelen er så stor at den gir problemer med vannlating eller andre plager, kan kirurgi være aktuelt. Dette gjøres ved at man går inn gjennom urinrøret og fjerner deler av prostatakjertelen og svulsten. Hvis kirurgi er en for stor belastning for pasienten, kan strålebehandling krympe størrelsen på svulsten og bedre plagene. Prostatakreft som har spredt seg til skjelettet, kan gi sterke smerter, og strålebehandling kan gi god lindring også av dette. 

Norske helsemyndigheter anbefaler ikke screening av menn uten symptomer dersom de ikke har nære slektninger med prostatakreft, eller har fått påvist BRCA2-genet. Anbefalingene sier at menn med nære slektninger som ble diagnosert med prostatakreft før 60 år bør begynne med screening rundt 50 års alder. De med opphopning av eggstokk- eller brystkreft i familien, eller dem med påvist BRCA2-gen bør begynne screening rundt 40 års alder. Screening består av å sjekke verdiene av PSA på blodprøve og rektal undersøkelse av prostata. Screening av alle menn over 50 år ville ha ført til at enda flere hadde blitt diagnosert med prostatakreft, uten at overlevelsen hadde økt. Dette er fordi kreften hos de fleste vokser langsomt, og i mange tilfeller vil behandlingen bestå av kun regelmessig oppfølging. Menn som likevel ønsker å screenes og blir diagnosert med prostatakreft, må man være klar over dette. Hos de fleste er sjansen stor for å leve mange år til, og de fleste vil dø med prostatakreft, men ikke av det. Likevel kan tanken på at man har kreft vil være med på å senke livskvaliteten hos mange, noe som bør tas i betraktning før man velger å gjennomgå screening.

Undersøkelse og diagnostikk

Prostatakreft mistenkes ut fra fysisk undersøkelse av prostatakjertelen og blodprøve, og bekreftes med vevsprøve.

Legen undersøker prostatakjertelen ved å føre en finger opp i endetarmen for å sjekke om størrelse og konsistens kjennes normal ut. Denne undersøkelsen gjøres sammen med en blodprøve for å sjekke nivået av PSA (prostata spesifikt antigen). Dersom kjertelen kjennes unormal ut og PSA verdiene er forhøyet, mistenkes prostatakreft, og neste steg etter dette er vevsprøve (biopsi). Dette gjøres vanligvis ved hjelp av transrektal ultralyd. Transrektal ultralyd betyr at ultralydproben føres opp i endetarmen for å se nærmere på prostatakjertelen, og veilede hvor biopsinålen skal stikkes. Denne prosedyren gjøres under lokalbedøvelse. Vevsprøven sees på under mikroskop for å sjekke for kreftceller. Dersom prostatakreft påvises ønsker man å sjekke for spredning, og da brukes MR bildeundersøkelse eller skjelettscintografi. Begge undersøkelsene kan påvise om kreften har spredt seg til skjelettet, mens MR viser bedre spredning til lymfeknuter.

Årsak

Flere faktorer spiller en rolle i utviklingen av prostatakreft.

Selv om årsaken til prostatakreft ikke er helt klar vet man at mange faktorer som alder, arv, hormoner og livsstil spiller en rolle. Menn med nære slektninger som har hatt prostatakreft, har en økt sjanse for å utvikle dette selv, særlig dersom kreften oppstod før fyllte 60 år. Et gen, kalt BRCA2, er kjent for å øke risikoen for eggstokkreft, bryst- og prostatakreft. Det betyr at menn fra familier med opphopning av disse krefttypene kan ha en høyere risiko. Risikoen for prostatakreft øker med økende alder, mens en aktiv og sunn livsstil vil kunne være med å forebygge utviklingen av kreft. 

Prognose

De fleste tilfeller av prostatakreft vokser og sprer seg langsomt, og de fleste lever med kreften i mange år.

Prostatakreft som er avgrenset til prostatakjertelen og som behandles med kirurgi eller strålebehandling har en god prognose, og femårs overlevelse er 80 prosent. Dersom kreften har spredt seg til området rundt prostatakjertelen er femårs overlevelse 75 prosent. Spredning til andre organer har statistisk sett en gjennomsnittlig overlevelse på tre år. 

Fakta om Prostatakreft:

Prostatakreft er den vanligste krefttypen hos menn i Norge. Prostatakreft er vanligst over 50 år, og forekomsten øker med alderen etter dette. Prostatakreft vokser vanligvis sakte, og de fleste som har denne krefttypen, dør ikke av den, men med den.

Symptomer på prostatakreft er problemer med vannlatingen og smerter nederst i ryggen. Men symptomene oppstår ofte sent i sykdomsforløpet. 

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kristin Tånes

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Sykdommer i nyrer og urinveier:

Forskjellige typer infeksjoner står for den største andelen av sykdomstilfellene i nyrer og urinveier. Nyresykdommer, steiner i urinveiene og ondartede svulster er andre, mer sjeldne tilstander. Hos eldre menn er forstørret prostata en hyppig årsak til vannlatningsplager. 

Sykdommer i urinveiene kan gi smerter i sidene, smerter ved vannlatingen, endret vannlatningsmønster og blod i urinen. Slapphet, blek hud og hevelser i kroppen kan være tegn på nyresykdom.  

 

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk