Forstørret prostata

Benign prostatic hyperplasia

Sist oppdatert 07.05.2015

Forstørret prostata oppstår hos eldre menn, og kan føre til plager i nedre urinveier.

Forstørret prostata kan føre til nedre urinveisplager, det vil si plager i blæren og urinrøret. Mer spesifikt er symptomene lagrings- eller tømmingsproblemer av urin. Ved forstørret prostata er det forandringer som fører til at det blir vanskelig for urinen å komme seg fra blæren og ut i toalettskålen. Det skyldes to ting. For det første, når prostatavevet vokser, kan den klemme av urinrøret slik at det blir trangere. For det andre, er muskulaturen i prostatakjertelen rundt urinrøret mer aktiv. Det vil si at muskulaturen strammer seg, og det fører også til at urinrøret blir trangere.

Prostata er en kjertel hos mannen, som ligger under blæren og rundt første del av urinrøret. Prostata produserer en tyntflytende væske som kommer ut med sæden ved sæduttømming. Prostatakjertelen vokser hele livet, og forstørret prostata kommer blant annet av ubalanse i sexhormonene (østrogen/testosteron) hos eldre menn. Utvikling av forstørret prostata går veldig langsomt, og det er individuelt hvor mye plager man har av forstørret prostata.

Symptomer

Forstørret prostata kan føre til lagrings- eller tømmingsproblemer av urin.

Det er to typer grupper med plager som kan oppstå ved forstørret prostata. Den ene er problemer med lagring av urinen i blæren. Det vil si at urinen har vanskeligheter med å komme seg fra blæren til urinrøret på grunn av at det er for trangt. Det andre er problemer med å tømme seg for urin fra blæren, og det vil si at urinrøret er så trangt at urinen har vanskeligheter med å komme seg ut. Ved problemer med å lagre urinen i blæren har man en tendens til hyppige toalettbesøk, hvor det ofte kommer lite volum med urin. Toalettbesøk for å tisse om natten er vanlig. Når blæren fyller seg med urin kan det være smertefullt. 

Når det er problemer med å tømme blæren for urin, er det fordi urinrøret er så trangt at det er vanskelig å få urinen ut igjennom urinrøret. Det kan være vanskeligheter med å starte å urinere. Urinstrålen kan være svakere, og det må mer press/trykk til for å få ut urin. Tømming av blæren kan plutselig bli avbrutt, og det er da fare for å ikke få tømt blæren fullstendig. Etter å ha urinert kan det komme etterdrypp av urin.  

Behandling og forebygging

Forstørret prostata kommer hos eldre menn, og kan behandles enten med medisiner eller kirurgisk inngrep.

Behandlingen av forstørret prostata er avhengig av størrelsen på prostatakjertelen og hvor alvorlige plagene er. Ved lettere forstørret prostata, hvor plagene ikke er uttalt, er det ingen grunn til å begynne med medisiner. Det kan gjøres enkle tiltak hjemme, som å trappe ned på væskeinntak om kvelden og holde seg unna koffeinholdig drikke. Det kan hjelpe mot plagene som kommer ved forstørret prostata. Det finnes flere typer medisiner mot forstørret prostata, men de brukes kun når plagene er så uttalte at det er nødvendig med behandling. Hensikten med medisinene er å slappe av muskulaturen rundt urinrøret, og samtidig prøve å redusere størrelsen på prostatakjertelen.

En forstørret prostata strammer rundt urinrøret og gjør det trangere for urinen å komme igjennom. Førstevalget av medisin mot forstørret prostata er en alfablokker, som hindrer muskulaturen i prostatakjertelen fra å stramme seg rundt urinrøret. Det fører til bedre åpning i urinrøret og at det blir lettere å tømme seg for urin. Hvis prostatakjertelen er stor i størrelse, er det mulig å kombinere alfablokker med 5-alfareduktasehemmer, som hemmer prostatavevet fra å vokse og gjøre prostatakjertelen større. 5-Alfareduktasehemmer vil til og med gjøre en forstørret prostata mindre, og kan brukes alene hvis ikke alfablokker er nødvending. Det finnes også andre typer medisiner (5-fosfordiesterasehemmer, muskarin-reseptor antagonist) som fungerer slik som alfablokker, ved å slappe av muskulatur i prostatakjertelen.

Ved veldig forstørret prostata og uttalte plager kan det være nødvendig med kirurgi. Prostatakjertelen kan fjernes gjennom urinrøret (transuretral reseksjon av prostata-TURP) ved bruk av riktig kirurgisk utstyr. Det er en effektiv behandling av forstørret prostata og ender ofte med et godt utfall, men det foretrekkes å starte med medisiner i første omgang.  

Undersøkelse og diagnostikk

Forstørret prostata kan kjennes ved undersøkelse av endetarmen, og kan føre til nedre urinveisplager i urinrør og blære.

Forstørret prostata kommer som oftest hos eldre, som vil si fra 50 år og oppover. Hvis noen i nær familie har, eller har hatt, forstørret prostata øker det sjansen for at man har det selv. Det er derfor viktig å få sjekket dette hos lege, slik at det kan tas forhåndsregler. Forstørret prostata kan berøres ved undersøkelse av endetarmen. Det er da mulig å anslå ca hvor stor prostatakjertelen er. Lagrings- og tømmingsplager er typisk for forstørret prostata. Hvis disse plagene er tilstede tyder det på forstørret prostata. Urineringsdagbok kan være et godt hjelpemiddel for å vite om det er forstørret prostata.

For anslå alvorlighetsgraden av forstørret prostata, brukes det et spørreskjema (internasjonal prostata symptomskår). Skåren på spørreskjemaet gir alvorlighetsgraden, og det er da mulig å legge en plan for viderebehandling. Det er et viktig verktøy ved forstørret prostata. Prostatakreft kan føre til økt vekst av prostata. Det er derfor viktig å utelukke andre sykdommer før man er sikker på at det kun er en forstørret prostata. Det kan også være andre grunner til nedre urinveisplager. Hvis det ikke er tydelig at en forstørret prostata fører til plagene, utføres flere prøver og undersøkelser for å finne grunnen. 

Årsak

Forstørret prostata kommer av ubalanse i sexhormoner ved alderdom.

Prostatakjertelen vokser gradvis gjennom livet uten at det blir omtalt som forstørret prostata. Fra 50 år og oppover kan det ofte oppstå en ubalanse i sexhormonene androgen og østrogen, som kan føre til økt vekst av prostatakjertelen. Organene som ligger rundt prostatakjertelen vokser ikke på samme måte, og det kan føre til dårligere samspill organene imellom.

Prognose

Forstørret prostata er et vanlig problem hos eldre menn. Ved riktig behandling kan plagene reduseres.

Plagene som kommer ved forstørret prostata kan gå utover livskvaliteten, men de fleste som er veldig plaget av forstørret prostata kan forvente bedring med riktig behandling. Medisinsk og kirurgisk behandling ved forstørret prostata kan gå utover funksjonen på underlivet, som vil si at det også kan gå utover sexlivet. Det er derfor viktig å ta alle utfall i betraktning før eventuell behandling. Forstørret prostata er sjelden livstruende.  

Fakta om Forstørret prostata:

Forstørret prostata kommer som oftest hos eldre, som vil si fra 50 år og oppover. Hvis noen i nær familie har, eller har hatt, forstørret prostata øker det sjansen for at man har det selv. Det er derfor viktig å få sjekke detet hos lege, slik at det kan tas forhåndsregler.

Forstørret prostata kommer av ubalanse i sexhormoner ved alderdom. Forstørret prostata kan kjennes ved undersøkelse av endetarmen, og kan føre til nedre urinveisplager i urinrør og blære.

Behandlingen av forstørret prostata er avhengig av størrelsen på prostatakjertelen og hvor alvorlige plagene er. Ved lettere forstørret prostata, hvor plagene ikke er uttalt, er det ingen grunn til å begynne med medisiner.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Joachim Hofgaard

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Sykdommer i nyrer og urinveier:

Forskjellige typer infeksjoner står for den største andelen av sykdomstilfellene i nyrer og urinveier. Nyresykdommer, steiner i urinveiene og ondartede svulster er andre, mer sjeldne tilstander. Hos eldre menn er forstørret prostata en hyppig årsak til vannlatningsplager. 

Sykdommer i urinveiene kan gi smerter i sidene, smerter ved vannlatingen, endret vannlatningsmønster og blod i urinen. Slapphet, blek hud og hevelser i kroppen kan være tegn på nyresykdom.  

 

Fakta om Sykdom hos eldre:

Sykdom hos eldre, geriatri, omfatter sykdommer som er spesielle for eldre mennesker. Typiske alderdomssykdommer er demens, Parkinsons sykdom, beinskjørhet og skader og slitasjeforandringer i bevegelsesapparatet. Forekomsten av sykdom generelt øker med alderen. Derfor er vanlige sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes, infeksjoner og kreft også hyppige i denne aldersgruppen.

I tillegg opplever alle at syn og hørsel blir dårligere, bevegelighet og tempo blir nedsatt, og mange opplever redusert hukommelse. Aldringsprosessen fører også til en gradvis nedsatt reservekapasitet i de forskjellige organene. Dette fører til en økt sårbarhet for sykdom og påkjenninger, det gjør at eldre tåler sykdom dårligere.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk