Søvnapné

Sleep apnea

Sist oppdatert 28.05.2015

Søvnapné er pustestopp under søvn, og det kan føre til dårlig søvnkvalitet og tretthet på dagtid.

Søvnapné er hyppige pustestans mens man sover. Pustestansen må ha en viss varighet og hyppighet for at man skal kunne kalle det søvnapné, siden det er vanlig med variasjoner i pustemønsteret mens man sover. 

Det finnes to typer søvnapné. Sentral søvnapné er den mest sjeldne typen, og man finner den oftest hos personer som har gjennomgått hjerneslag eller som har kronisk hjertesvikt. Den andre typen, obstruktiv søvnapné, er derimot relativt vanlig. Årsaken til obstruktiv søvnapné er ikke helt bestemt, men det er mange faktorer som spiller en rolle. Man har behandling for begge typer søvnapné. Behandling er ikke kurativ hos voksne, men barn som opplever søvnapné vil derimot som oftest bli kvitt problemet dersom de får fjernet mandlene sine. 

Det er viktig å behandle søvnapné fordi det kan få helsemessige konsekvenser utover ubehaget med dårlig søvn. Søvnapné gir økt risiko for hjerte-karsykdommer og for høyt blodtrykk. Søvnapné behandles gjerne med en pustemaskin som kalles CPAP hos voksne, eller operasjon hos barn. Menn har oftere søvnapné enn kvinner, og overvektige oftere enn normalvektige. 

Symptomer

Symptomer på søvnapné er hyppige pustestans under søvn som ofte følges av snorking og dårlig søvnkvalitet. Tretthet og konsentrasjonsvansker er vanlige problemer for personer som sliter med søvnapné.

Søvnapné er en tilstand som karakteriseres av pustestopp mens man sover. Oppholdene i innånding skjer ofte, og varer i mer enn ti sekunder. Pustestansene ved obstruktiv søvnapné viser seg gjerne som snorking fulgt av pustestans og gisping etter luft når man starter å trekke pusten igjen. Det er ikke alle som våkner helt når de gisper etter pusten, og derfor er det vanskelig å vite at det er problemer med søvnen. Søvnkvaliteten vil uansett kunne påvirkes, og det er vanlig at personer som sliter med søvnapné føler seg trette på dagtid. Konsentrasjonsvansker og hodepine kan også være problemer som følger søvnapné. Pustestans fører til redusert oksygennivå i blodet (hypoksi), som sammen med dårlig søvn kan føre til økt blodtrykk og økt risiko for hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag. Det er økt risiko for trafikk- og arbeidsulykker hos personer med søvnapné.

Behandling og forebygging

Pustemaskin (CPAP) er den vanligste behandlingen for voksne personer med søvnapné, mens fjerning av mandler er viktigste behandling hos barn.

Søvnapné hos voksne behandles vanligvis med en pustemaskin som holder luftveiene åpne. Denne maskinen kalles CPAP (Continuous Positive Airway Pressure), og fungerer ved å øke trykket i luftveiene slik at de ikke kollapser. Maskinen består av en maske, en slange og en liten boks. Det er ikke uvanlig at personer som har mild søvnapné ikke er like flinke til å bruke maskinen som de som har alvorlige problemer med søvnapné. CPAP ansees som den aller beste måten å behandle voksne pasienter med søvnapné. Annen behandling kan være en apnéskinne. Det er et slags munnskinne som lages i samarbeid med tannlege og tannteknikker. Den tilpasses individuelt, og hjelper til med å holde tunge og kjeve i riktig posisjon for å lette luftpassasjen. I de vanskeligste tilfellene av søvnapné kan trakeostomi bli nødvendig. En trakeostomi, er et kunstig hull laget i halsen, som gjør at man kan puste direkte gjennom halsen, og dermed omgår hals og munnhule. 

Hos barn er kirurgisk fjerning av mandler den vanligste behandlingsformen mot søvnapné, fordi det er mandlene som i de aller fleste tilfeller forårsaker søvnapné hos barn. Kirurgisk fjerning av bløtvev, som mandler, kan også være aktuelt hos voksne, men effekten er tvilsom, og det kan i visse tilfeller maskere pustestanset, som kan skyldes andre årsaker. Vektreduksjon kan være en viktig del av behandlingen for søvnapné. Den største gruppen personer som sliter med søvnapné, sliter også med overvekt, og man anser overvekt for å være en av de viktigste utløsende årsakene. Vektreduksjon gjøres best ved regelmessig trening og kostholdsendring over lengre tid. Anbefalt ukentlig vekttap er mellom en halv og en kilo. Personer med søvnapné bør unngå alkohol og sovemedisiner, da disse stoffene gjør at pusten svekkes under søvn. Å sove på ryggen er også forbundet med pusteproblematikk, og man bør forsøke å sove på siden. En god metode kan være å legge puter bak ryggen. Andre sedative stoffer, som visse typer narkotika, kan også svekke pusten. 

Undersøkelse og diagnostikk

Søvnapné diagnostiseres gjennom kartlegging av symptomer og undersøkelse av nese og svelg. I enkelte tilfeller blir man henvist til et søvnlaboratorie.

For å diagnostisere søvnapné vil legen prøve å kartlegge symptomene. For å gjøre det enklere, kan det være praktisk å ta med en eventuell partner når man skal til legen. Videre vil nese og svelg bli undersøkt for å se etter åpenbare fortetninger i luftveiene. Årsaker til fortetning kan være forstørrede mandler, polypper, eller en stor tunge. I noen tilfeller vil man bli henvist til et søvnlaboratorium. Der kan man undersøke søvnproblemene ved hjelp av en metode som heter polysomnografi. Hvor lenge og hvor ofte pustestans oppstår, samt hjerneaktivitet som gjenspeiler søvnkvalitet, blir målt. Utifra resultatene kan man anslå behovet for behandling. Noen pustepauser er vanlige, og derfor kaller man ikke pustepauser som forekommer sjeldnere enn fem ganger i timen, og av kortere varighet enn 10 sekunder for søvnapné. 

Årsak

Fedme, trange luftveier, og forstørrede mandler er vanlige problemer som beskyldes for å forårsake søvnapné, men noen absolutt årsak er ikke kjent. Hjerneslag og kronisk hjertesvikt kan føre til sentral søvnapné.

Den vanligste årsaken til søvnapné er at luftveiene kollapser. Det skjer gjerne fordi luftveiene er for trange. Overvekt spiller en viktig rolle, men også en naturlig liten munn, stort overbitt eller en stor tunge kan medvirke til kollaps. Hos barn anser man store mandler for å være hovedårsaken til søvnapné. Hos voksne er ikke dette like klart, og man omtaler årsakene mer som et medvirkende enn et underliggende problem. Polypper i nesen og andre årsaker til luftveiblokkering er også viktig. Pasienter som har gjennomgått hjerneslag eller har kronisk eller akutt hjertesvikt kan få sentral søvnapné, og da er det ikke det at svelget er blokkert som er årsaken til problemene. I sentral søvnapné er problemet oftest i de deler av sentralnervesystemet som kontrollerer pusten. Sedative stoffer som narkotika, sovemedisiner og alkohol kan forverre søvnapné.

Prognose

Søvnapné kan forsvinne med livsstilsendring, men hos de fleste behandles det med CPAP som ikke fjerner årsaken. Hos barn vil søvnapné oftest forsvinne etter operasjon av mandlene.

Søvnapné kan forsvinne ved vektreduksjon hos overvektige, eller ved et vellykket kirurgisk inngrep. I de fleste tilfeller derimot er ikke årsaken like klar, og man behandler da med pustemaskin (CPAP). Denne behandlingen vil ikke fjerne årsaken til pustestanset, men gjør at pustestanset ikke forekommer når man bruker maskinen. Det er viktig å behandle søvnapné, fordi det gir økt risiko for hjerte-karsykommer som hjerteinfarkt og hjerneslag. Høyt blodtrykk er også et problem ved søvnapné. En annen viktig grunn til å følge behandling er den høyere forekomsten av ulykker i trafikk og arbeid som personer med søvnapné opplever.

Fakta om Søvnapné:

Søvnapné er hyppige pustestans mens man sover. Pustestansen må ha en viss varighet og hyppighet for at man skal kunne kalle det søvnapné.

Det finnes to typer søvnapné. Sentral søvnapné er den mest sjeldne typen, og man finner den oftest hos personer som har gjennomgått hjerneslag eller som har kronisk hjertesvikt. Den andre typen, obstruktiv søvnapné, er derimot relativt vanlig. 

Søvnapné behandles gjerne med en pustemaskin som kalles CPAP hos voksne, eller operasjon av mandlene hos barn. Menn har oftere søvnapné enn kvinner, og overvektige oftere enn normalvektige. Tretthet og konsentrasjonsvansker er vanlige problemer for personer som sliter med søvnapne.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Ole Jakob Sletten

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Sykdommer i øre-nese-hals:

Sykdommer i øre-nese halsområdet rammer ofte sansefunksjonene, og kan påvirke vår evne til å puste, svelge, høre og snakke. Mange av sykdommene i dette området er infeksjoner og andre lidelser som lar seg behandle, men det finnes også en rekke varige tilstander som kan forringe livskvaliteten, for eksempel hørselstap eller øresus (tinnitus).

Infeksjoner, som halsbetennelse og ørebetennelse, samt polypper er mest vanlig hos barn. En rekke tilstander i det indre øret, som krystallsyken og virus på balansenerven, gir svimmelhet og balanseforstyrrelser. Disse tilstandene er mest vanlig hos eldre.

Fakta om Søvn og søvnsykdommer:

Søvnsykdommer er sykdommer som medfører problemer med innsovning eller hyppige oppvåkninger, økt søvnbehov, døgnrytmeforstyrrelser eller uvanlig aktivitet under søvn. I tillegg er det vanlig å definere bevegelsestilstander som forstyrrer søvnen, som restless legs,  og pusteproblemer under søvn, som søvnapné, til søvnsykdommene.

Den vanligste formen for søvnforstyrrelse er problemer med innsovning eller vanskeligheter med å sove gjennom hele natten (insomnia).

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk