Forstoppelse hos barn

Constipation in children

Sist oppdatert 07.05.2015

Et barn som sjelden har avføring, og som kanskje også vegrer seg for å gå på toalettet, kan være forstoppet. Forstoppelse hos barn er en vanlig tilstand, og er i de fleste tilfeller helt ufarlig.

Med forstoppelse menes avføring som er tregere, hardere eller sjeldnere enn det som er normalt for barnet. Forstoppelse er en vanlig tilstand, og nesten en tredjedel av barn mellom seks og tolv år rapporterer å ha vært forstoppet. Forstoppelsen kan være akutt, noe som betyr at den oppstår plutselig og varer forholdsvis kort, eller kronisk, med en varighet på flere dager eller til og med år.

Barnet bør tas med til lege dersom symptomene ikke går over i løpet av to uker. Lege skal oppsøkes tidligere dersom barnet - i tillegg til å være forstoppet - har feber, oppkast, blod i avføringen, er betydelig oppblåst i magen eller har gått ned i vekt. De fleste tilfeller av forstoppelse er akutte og ufarlige, og det er kun i sjeldne tilfeller at barn får kronisk forstoppelse.

Symptomer

Det vanlige symptomet på forstoppelse er avføring som er tregere, hardere eller sjeldnere enn normalt. I noen tilfeller kan imidlertid diaré være et symptom på forstoppelse.

Definisjonen på forstoppelse er treg, hard eller sjelden avføring. Med ordet sjelden menes færre enn tre fullstendige tarmtømminger i uken. Det varierer imidlertid mye fra person til person hvor regelmessig en har avføring, og barnets normale avføringsmønster må tas med i vurderingen. Ved forstoppelse har avføringen gjerne en spesiell konsistens (store og harde klumper eller små knoller), og lukter ofte verre enn den vanligvis gjør.

I forbindelse med forstoppelse er det heller ikke uvanlig med andre symptomer som magesmerter og nedsatt appetitt. Disse plagene lindres ofte av å ha avføring. Barnet kan også være i dårligere humør og mer irritabel enn det pleier. I noen tilfeller er faktisk diaré et symptom på forstoppelse. Det skyldes at hard avføring sitter igjen i endetarmsåpningen og dermed fungerer som en propp, som bare flytende masse kan passere. Mange av barna som får diaré på grunn av forstoppelse vil også bæsje på seg, fordi de ikke kjenner at det har avføring. 

Behandling og forebygging

Forstoppelse går ofte over av seg selv, men i noen tilfeller vedvarer plagene. Mer fiber og væske i kosten, økt aktivitet, toalettrening, avføringsmidler og klyster er alle eksempler på tiltak en kan forsøke.

I mange tilfeller varer forstoppelsen bare i noen få dager før plagene går over av seg selv. Andre ganger vedvarer forstoppelsn og barnets symptomer øker. I disse tilfellene kan det hjelpe med behandling, men det kan ta tid før behandlingen begynner å virke.

Selvhjelp: Forskning viser at mat med høyt innhold av fiber trolig hjelper ved forstoppelse. Gode kilder til fiber er helkorn, frukt og grønnsaker. En kan for eksempel servere grov frokostblanding og knekkebrød om morgenen, og så eplebiter og rå gulrøtter som mellommåltider utover dagen. For lite væske kan også bidra til forstoppelse, så barnet kan gjerne tilbys et ekstra glass vann til hvert måltid. Det er også viktig med lek og fysisk aktivitet, da passivitet kan være medvirkende til forstoppelse. Det er vesentlig å innarbeide faste vaner for avføring. Et godt råd er å oppmuntre barnet til å ta en tur på toalettet med en gang det kjenner trang til avføring. La barnet få sitte på do så lenge han eller hun har behov for det, men pass på at fokus er rettet mot toalettbesøket. Unngå underholdning som bøker, tegneserier eller nettbrett. Faste rutiner kan øves inn ved at barnet går på do til samme tid hver dag, for eksempel etter middag. Ved godt resultat kan barnet få en form for belønning, slik at toalettbesøk forbindes med noe positivt.

Avføringsmiddel: I noen tilfeller kan det hjelpe å gi barnet avføringsmiddel for å lette forstoppelsen. For barn under to år anbefales laktulose, som gjør avføringen mykere. Laktulose, som også er kjent som Duphalac, er en mikstur og tas en til to ganger daglig sammen med rikelig med vann eller annen drikke. For eldre barn anbefales et kombinasjonspreparat med makrogol. Handelsnavnene for makrogol i Norge er Movicol og Moxalole. Små pakker kan kjøpes over disk på apoteket, men disse er langt dyrere enn de større reseptbelagte pakningene. Makrogol finnes som pulver og skal løses opp i væske. Medikamentet virker ved å øke volumet på avføringen, og på den måten gi inntrykk av mer innhold i tarmen og dermed øke trangen til tarmtømming. 

Klyster: Barn som ikke oppnår ønsket effekt av avføringsmidler kan prøve klyster. Det hjelper spesielt hvis barnet har små og harde klumper med avføring som sitter fast og hindrer passasje i endetarmen. Ved klysterbehandling gis væske, som virker mykgjørende og løser opp avføringen, direkte inn i tarmen. Barnet får denne væsken via en myk slange eller en tilpasset innføringstupp som føres inn i endetarmen. Væsken tømmes inn ved hjelp av tyngdekraften. Det er imidlertid viktig å merke seg at denne typen behandling kan virke inngripende for mange barn. Hør med legen om det faktisk er nødvendig, og sørg for at barnet er informert dersom en bestemmer seg for å prøve dette.

Undersøkelse og diagnostikk

Diagnosen forstoppelse stilles ut i fra barnets symptomer og tegn.

Diagnosen forstoppelse stilles på bakgrunn av sykehistorien. Legen vil ofte måle barnets lengde og vekt, kjenne på barnets mage og inspisere endetarmsåpningen for sprekker og sår. Det er for å undersøke om det kan finnes en underliggende årsak til forstoppelsen, slik at denne tilstanden eventuelt kan behandles.

Årsak

Det finnes mange ulike grunner til at et barn kan få forstoppelse, og i de fleste tilfeller finner en ikke en spesifikk årsak til forstoppelsen. Toalettforhold, kosthold og aktivitet kan påvirke barns avføringsmønster.

Det finnes mange forskjellige årsaker til forstoppelse, og hos de fleste barn klarer en ikke å peke på en spesiell grunn til forstoppelsen. Plutselig forstoppelse kan oppstå hvis barnet får feber eller ved endrede/dårlige toalettforhold, som for eksempel på reise eller på skoler. Noen barn "har ikke tid" til å gå på do på grunn av et høyt aktivitetsnivå, og etter hvert vil trangen til tarmtømming svekkes. Et kosthold med svært lite fiber og en inaktiv livsstil kan også bidra til forstoppelse. Barn kan også få forstoppelse på grunn av smerter ved avføring, for eksempel hvis de har sprekker rundt endetarmsåpningen. Da kan det gjøre så vondt å gå på toalettet at barnet velger å heller holde seg i lang tid, noe som igjen forstyrrer avføringsmønsteret. Noen sykdommer øker sjansen for forstoppelse. Det gjelder spesielt nevrologiske sykdommer, som for eksempel cerebral parese. Barn med cystisk fibrose får også lettere forstoppelse.

Prognose

De fleste tilfeller at forstoppelse er akutte og ufarlige. Forstoppelse kan imidlertid være vanskelig å behandle, og tilbakefall er vanlig. Forløpet avhenger av årsaken til forstoppelsen.

Forløpet til en forstoppelse avhenger av årsaken til plagene, og akutt forstoppelse har bedre prognose enn kronisk forstoppelse. De fleste tilfeller av forstoppelse er akutte og ufarlige. Flere studier har vist at forstoppelse hos barn kan være vanskelig å behandle, og at tilbakefall er vanlig. Et barn har større sjanse for å få forstoppelse på nytt dersom plagene oppstår i svært ung alder, eller hvis forstoppelse er vanlig i familien. For best prognose er det viktig å høre på legens råd, og ta plagene på alvor. 

Fakta om Forstoppelse hos barn:

Med forstoppelse menes avføring som er tregere, hardere eller sjeldnere enn det som er normalt for barnet. Forstoppelsen kan være akutt, noe som betyr at den oppstår plutselig og varer forholdsvis kort, eller kronisk, med en varighet på flere dager eller til og med år.

Forstoppelse går ofte over av seg selv, men i noen tilfeller vedvarer plagene. Mer fiber og væske i kosten, økt aktivitet, toalettrening, avføringsmidler og klyster er alle eksempler på tiltak en kan forsøke. Barnet bør tas med til lege dersom symptomene ikke går over i løpet av to uker. Tilbakefall er vanlig. 

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Julie Hellem Aaby

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Mage- og tarmsykdommer:

Sykdomstilstander i mage-tarmkanalen, som også inkluderer lever og galleveier og bukspyttkjertelen, kalles mage- og tarmsykdommer.

Betennelsetilstander kan oppstå i alle deler av fordøyelseskanalen. Det samme kan kreft. I tillegg kan man få sår i slimhinnene og eventuelt blødning i spiserør, magesekk og tolvfingertarm. Man kan også få funksjonsforstyrrelser, ofte som resultat av sykdommer.

Sykdommer i mage og tarm gir ofte symptomer i form av magesmerter, kvalme, oppkast, diaré eller blod i avføringen. Slapphet, vekttap og endret avføringsmønster er symptomer som kan være tegn på alvorlig sykdom fra fordøyelseskanalen.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk