Prolaps

Herniated nucleus pulposus

Sist oppdatert 08.06.2015

Prolaps oppstår når deler av gelémassen inne i en mellomvirvelskive presses ut og trykker på en nerve. Symptomene er smerter, nummenhet og kraftsvikt, gjerne ned i et ben.

Prolaps er en vanlig tilstand, spesielt i alderen 30-40 år. Dette er den vanligste «prolapsalderen». Det er vanligst å få prolaps i korsryggen, da det her er mye belastning og bevegelse, men man kan per definisjon få prolaps hele veien i ryggsøylen hvor man har mellomvirvelskiver, for eksempel nakkeprolaps. Ca. 2 prosent av alle pasienter med korsryggsmerter har prolaps som årsak.

Symptomene fra prolaps er smerter, nummenhet og kraftsvikt. Hvor smertene sitter avhenger av hvor prolapset sitter. Som regel er det smerter ned i ben ved korsryggprolaps og ut i arm/nakke ved nakkeprolaps. Plagene kan være såpass voldsomme at man ikke klarer å fungere i hverdagen. Om nervene rundt blære og endetarm trykkes av, kan man få problemer med vannlating og avføring. Man kan også få alvorlig svikt i benet og nummenhet i skrittet. Det er alvorlig, og pasienten skal raskt til sykehus om det er tilfellet.

Ryggraden vår er bygd opp av ryggvirvler bestående av ben som er stablet oppå hverandre med en rekke bindevevsligamenter rundt. Sentralt og godt beskyttet inne i ryggvirvlene ligger ryggmargen vår, hvor nervene utgår fra. Mellom ryggvirvlene har vi mellomvirvelskivene som fungerer som støtdempere slik at vi ikke får direkte kontakt mellom ryggvirvlene. Disse mellomvirvelskivene inneholder strukturer som gjør dem omtrent som stiv gele. I sentrum er det en seig masse (nucleus pulposus) og omkring denne ligger en tykkere og mer solid ring av bindevev som holder det hele på plass (annulus fibrosus). Uten mellomvirvelskivene hadde vi ikke kunnet få glidende rotasjonsbevegelser i ryggraden, og hvert eneste skritt vi hadde tatt ville blitt smertefullt siden ryggvirvlene ville blitt presset oppå hverandre. Gelémassen fordeler i stedet vekten slik at dette ikke blir smertefullt.

Ved et prolaps i ryggen blir mellomvirvelskivene påvirket. Prolaps oppstår når gelémassen blir presset gjennom og ut av bindevevskapselen som ligger rundt (annulus fibrosus). Da vil deler av gelémassen kunne bule ut i nærheten av nerver som kommer ut av ryggmargen og presse på disse. Mellomvirvelskiven brytes ned med alder. Gelémassen inneholder mest vann, og jo eldre vi blir, jo dårligere evne har mellomvirvelskiven til å holde på vannet. Da blir skiven mindre elastisk og bindevevsringen rundt blir mindre solid, som gjør at prolaps lettere oppstår.

Symptomer

Prolaps gir utstrålende smerter, nummenhet og kraftsvikt. Symptomene kan sitte i korsrygg og ben eller nakke.

Symptomene ved prolaps vil avhenge av hvor prolapset sitter. Det desidert vanligste er prolaps i korsryggen. Det typiske symptomet ved prolaps i korsryggen er isjiassmerter ned i det ene benet. Smertene kan være kraftige og de kan starte dypt i korsryggen/setet, og gå helt ned i tærne. Om man har hatt prolaps i lang tid, kan musklene på det ene benet faktisk skrumpe inn og bli mye mindre enn på det andre benet. Nummenhet i benet kan også oppstå.

Alvorlige symptomer ved prolaps er vannlatingsforstyrrelser eller avføringsforstyrrelser. Dette er gjerne i form av at man ikke lenger klarer å kontrollere lukkemuskulatur selv. Det er også alvorlig om man har stor nummenhet i benet, slik at man ikke kan bruke det. Nummenhet i skrittet er også alvorlig. Disse symptomene kan peke i retning av tilstanden cauda equina-syndrom. Det oppstår ved store prolaps og skal raskt til sykehus.

Ved nakkeprolaps er det som regel smerter fra nakken. I tillegg kan man ha stivhet og dårlig bevegelighet i nakken. Smertene kan også stråle ut til den ene armen. Det er en vanskeligere diagnose å stille, rett og slett fordi det er sjeldnere og mindre tydelige symptomer.

Behandling og forebygging

Prolaps skal ikke opereres med en gang, man skal alltid forsøke opptrening først. Operasjon er aktuelt for alvorlige prolapser og ved dårlig bedring av symptomene.

Konservativ behandling av prolaps er en behandling med opptrening og ikke operasjon. Legen vil i de fleste tilfeller forsøke dette først. Man burde forsøke å starte opptrening og bevegelse så raskt det er mulig, men enkelte må holde sengen noen dager først. Man skal begynne å bevege seg så raskt man klarer. Fysioterapeut skal raskt på banen for å hjelpe til med gode og riktige øvelser. Årsaken til at prolaps kan gå tilbake av seg selv er at kroppen selv ordner opp og fjerner den delen av gelémassen som buler ut.

Ved alvorlig svikt i benet, vannlatings- og avføringsforstyrrelser og generelt kraftige symptomer bør pasienten opereres raskt (cauda equina-syndrom). Det gjelder også om pasienten i lang tid har hatt prolaps, om symptomene har blitt gradvis verre eller om konservativ behandling ikke har fungert. Ved operasjon går man inn i mellomvirvelskiven og fjerner delen av gelémassen som trykker på nerven. Det er ulike teknikker for hvordan dette gjøres, avhengig av størrelsen på prolapset. Man ønsker ikke å operere med en gang fordi det ikke er bedre resultat ved operasjon enn konservativ behandling ved de milde prolapsformene.

Undersøkelse og diagnostikk

Prolaps diagnostiseres ved nevrologisk undersøkelse i første omgang, og eventuelt et MR-bilde ved usikkerhet eller dårlig bedring.

Prolaps er en tilstand med smerter. Legen vil derfor gjøre en grundig vurdering av hvor smertene sitter, når de blir bedre og verre og hva slags type smerte det er snakk om. Varighet og utvikling av symptomene er også viktig. Legen skal alltid forhøre seg med pasienten om kraftige nattesmerter, tiltakende smerter i løpet av forløpet, nedsatt følelighet i skrittet og dårlig kontroll på vannlating og avføring.

Nevrologisk undersøkelse er sentralt ved prolapsutredning. Eksakt lokalisasjon av smertene og i hvilke nervebaner de sitter, eventuelt nedsatt følelighet i bena og ryggen, refleksundersøkelse og generell vurdering av gangfunksjon er viktige momenter. Det hører også med å vurdere ryggen nøye. Andre funn kan være mindre muskelmasse i det aktuelle benet og andre nevrologiske symptomer. Det er andre spesifikke tester for å vurdere nakkeprolaps.

Den kliniske undersøkelsen ved prolaps er ofte svært nyttig og kan gi en diagnose som peker i retning av diagnosen. Symptomene kan derimot likne mye på andre tilstander også, for eksempel uspesifikke korsryggsmerter, slitasjegikt og så videre. Det er derfor ofte klokt å ta et bilde av ryggen om pasienten ikke har blitt bra etter en stund. Det aktuelle er å ta et MR-bilde for å se om deler av mellomvirvelskiven har blitt trykket ut. Legen vil sammenlikne de kliniske symptomene med nivået prolapset sitter i. Ca. 25 prosent av normalbefolkningen har prolaps på et MR-bilde, men ingen symptomer. De skal ikke behandles. Ingen skal ha MR-bilde av ryggen uten symptomer.

Årsak

Prolaps oppstår når en noe svekket mellomvirvelskive svikter i ytterkanten slik at gelémasse buler ut og trykker på nerver. Det er ulike risikofaktorer for å få prolaps.

Prolaps oppstår når gelémassen i mellomvirvelskiven buler ut gjennom bindevevsringen som ligger rundt. Gelémassen kan da presse på nerver og gi symptomer. Man må ha en degenerativ/delvis nedbrutt mellomvirvelskive for at dette skal kunne skje, og da kan selv små bevegelser i ryggen gi akutt prolaps, for eksempel løfting eller dekkskift. Med andre ord må mellomvirvelskiven være svekket, noe den gjerne blir med alderen. Mange har en formening om at et feilløft kan være nok til å få prolaps, men det er altså ikke nok. Mellomvirvelskiven må være noe svekket fra før.

Det er enkelte risikofaktorer for å få prolaps i ryggen. Det er en kjent sak at fysisk aktivitet er viktig for å unngå prolaps. En inaktiv livsstil med mye sitting og bilkjøring øker sjansen for å få prolaps. Dårlig sitteholdning er heller ikke positivt. I tillegg har man sett sammenheng mellom tunge løft og prolapsutvikling, da dette gradvis kan skade mellomvirvelskiven. Spesielt løft med samtidig rotasjon i ryggen er stressende for ryggen. Riktig løfteteknikk er svært viktig. Røyking er negativt for evnen mellomvirvelskivene har til å binde oksygen og dermed evnen til å nydanne seg. Det vil gjøre prolaps-tilheling dårligere hos røykere. De fleste får prolaps mellom 30 og 40 årsalder. Da er ryggen mest utsatt.

Prognose

Mange blir bra av prolaps etter opptrening. De som har behov for operasjon, blir som regel kvitt størsteparten av sine symptomer.

Det er generelt ikke slik at de som opereres blir bedre enn de som ikke opereres. Svært mange blir bra etter noen dagers ro og bevegelighetstrening i uker til måneder etterpå. 85-90 prosent blir bra etter operasjon. Man ser derimot at mellomvirvelskiven som er operert, blir ytterligere nedbrutt etter operasjon. Det gjør at pasientene i årene etter operasjon kan få smerter fra ryggen, men smertene som stråler ned i bena er ofte borte.

Fakta om Prolaps:

Prolaps oppstår når deler av gelémassen inne i en mellomvirvelskive presses ut og trykker på en nerve. Symptomene er smerter, nummenhet og kraftsvikt, gjerne ned i et ben. Prolaps oppstår oftest i korsryggen, men kan også oppstå i nakken.

Som regel vil opptrening hos fysioterapeut og aktivitet være nok til å bli bra. Men i alvorlige tilfeller, der man ikke har følelighet i underlivet og opplever problemer med kontroll på urin og avføring, vil operasjon være den beste løsningen.

Prolaps kan ligne med en rekke andre tilstander, som isjias og slitasjegikt. Prolaps kan diagnostiseres ved hjelp av MR.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kjetil Føleide Isaksen

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Nevrologiske sykdommer:

Nevrologiske sykdommer omfatter et vidt spekter av tilstander, mange av dem alvorlige og til dels invalidiserende. Noen av sykdommene er relativt vanlige, slik som migrene og andre former for hodepine, mens andre er svært sjeldne og kun forekommer hos noen få pasienter per år i Norge.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk