Isjias

Ischias

Sist oppdatert 19.05.2015

Isjiassmerter er en vanlig tilstand som mange har opplevd. Isjias gir utstrålende smerter og nummenhet på baksiden av det ene benet.

Isjias gir utstrålende smerter nedover i benet. Det er også vanlig med nummenhet på baksiden av det ene benet. Årsaken til isjias er påvirkning av isjiasnerven. Isjiasnerven er nerven som forsyner nerveimpulser til baksiden av bena våre og i seteområdet og hoften. Den heter på latin nervus ischiadicus og er faktisk den tykkeste nerven vi har. På folkemunne har termen «isjias» med tiden blitt forenelig med utstrålende smerter i området til isjiasnerven. Egentlig er ikke isjias et presist medisinsk begrep, men det brukes likevel hyppig.

Isjiassmerter kan ha en rekke årsaker. Nerven vil gi fra seg smerter om den blir irritert, får for liten plass eller får betennelse. Av de vanligste årsakene til isjias er et prolaps i korsryggen, trangere forhold i ryggkanalen, brudd i ryggen eller muskelknuter/betennelse i muskler. Isjias kan være smertefullt. Klassisk for den typen smerte er at den stråler ned fra korsryggen eller rumpa og gjerne langt ned mot kneet på baksiden av benet. Man kan også få nummenhet på samme sted. Symptomene er omtrent alltid kun på den ene siden.

Mange opplever isjias i løpet av livet, og de fleste blir bra av seg selv i løpet av relativt kort tid. Man kan derimot få kroniske plager som kan trenge kirurgisk behandling. Har man isjiassmerter i flere uker, bør man oppsøke lege. Man bør også oppsøke lege om kraftige smerter oppstår helt plutselig og blir mye verre i løpet av få dager. Om man har mistet kontroll på blære eller endetarm skal man også raskt til lege.

Symptomer

Symptomene ved isjias er utstrålende smerter og nummenhet på baksiden av det ene benet, fra korsrygg og ned til foten. Det er alvorlig om man har mistet kontroll på blære og endetarm.

Isjias er for mange et kjent begrep og det er forenlig med utstrålende smerter på baksiden av benet. Smertene kan også sitte i selve rumpa eller lavt i korsryggen og kan faktisk stråle helt ned i tærne. Smerten kan være svært alvorlig og gi enorme plager, eller den kan være mild. Smertene fra benet er gjerne verre enn fra ryggen/rumpa. Ofte blir smerten verre om man hoster eller øker buktrykket. Da vil nerven få enda mindre plass. Det er viktig å huske at smertene omtrent utelukkende kommer fra det ene benet, ikke fra begge bena.

Nummenhet er også et vanlig symptom ved isjias. Man har mindre følelighet på baksiden av benet, og man kan føle at benet sovner til stadighet. Nummenheten vil sitte eksakt i området til isjiasnerven. Om pasienten i løpet av få dager har fått mye dårligere følelighet i bena, er det alvorlig. Det gjelder også om man har mistet kontroll på blære og endetarm og om man er nummen i skrittet.

Behandling og forebygging

Det er ulik behandling for isjias, men aktivitet, smertebehandling og eventuelt operasjon er de vanligste.

Behandlingen for isjiassmerter er noe ulik avhengig av hvilken årsak det er snakk om. Det er enkelte hovedprinsipper:

Fysioterapi og trening: Et svært viktig prinsipp for de fleste ryggtilstander er at aktivitet er viktig. Pasientene skal ut og gå på tur i ulendt terreng og få hjelp av fysioterapeut til å trene spesifikke ryggøvelser. Kraftigere muskulatur i ryggen gir gjerne mindre smerter.

Medikamenter: Pasienter med mye plager og smerte fra sin isjias bør bruke smertestillende. Noen trenger kraftige smertestillende. Enkelte kan også bruke betennelsesdempende medikamenter. Hverken smertestillende eller betennelsesdempende medikamenter har vist at man raskere blir frisk, men det kan hjelpe på smerten.

Steroidinjeksjoner: Avhengig av årsaken kan det være aktuelt å sette inn kortisoninjeksjoner i området rundt nerveroten. Det vil være ved betennelse av muskler eller av nerven. Det er en behandling som må gjentas jevnlig, men som ikke skal gjentas for ofte. Resultatene er noe varierende.

Operasjon: Om man har påvist en klar årsak til isjiassmertene som kan behandles med operasjon, er dette også aktuelt. Som regel er det aktuelt ved prolaps eller spondylose (påleiring av ryggvirvlene). Da kan man gå inn i ryggen og fjerne årsaken. Ikke alle pasienter tilbys operasjon - man krever som regel i tillegg langvarige symptomer uten bedring med annen behandling og/eller problemer med vannlating/avføring. Det er enorm variasjon i hva som kreves for å få tilbud om operasjon, og dermed hvor mange pasienter som opereres i ulike områder av verden. I Norge er det generell tilbakeholdenhet, da annen behandling ofte er vellykket og operasjon har risiko for komplikasjoner.

Det er ikke vist at kiropraktikk og manipulasjon av ryggen har noen effekt ved isjias. Mange mener at kiropraktikk ikke er å anbefale om man har nervesmerter ned i bena som ved isjias.

Undersøkelse og diagnostikk

Isjiassmerter diagnostiseres med grundig sykehistorie og undersøkelse. Enkelte ganger kan man ta et MR-bilde av ryggen.

Sykehistorien ved isjiassmerter er viktig. Legen ønsker å få tydelig frem hvordan smertene oppstod og detaljert informasjon om hvordan symptomene arter seg. Når blir smertene bedre/verre, hvordan er funksjonsnivået til pasienten, hva jobber pasienten med, og er pasienten aktiv i dagliglivet? Legen burde alltid spørre om nummenhet i skrittet og problemer med vannlating/avføring. Det er også viktig å få frem om nummenhetssymptomene har blitt markant verre i løpet av få dager. Det kalles «progressiv parese».

Undersøkelsen går ut på å klart definere hvor smertene sitter, og om det kan være forenelig med akkurat der isjiasnerven går. Legen vil også vurdere nummenhet, kraft i bena, ganganalyse og generell ryggundersøkelse. Det er også spesifikke tester som vil kunne vurdere nervene mer spesifikt for smerte, for eksempel Lasegues prøve. Legen må alltid vurdere om det kan være kreft som kan gi smertene. Sykehistorie, blodprøver og undersøkelse kan hjelpe for dette.

Om pasienten har hatt symptomer lenge uten behandlingseffekt, eventuelt med problemer fra blære/endetarm, vil det kunne være aktuelt å ta et MR-bilde av ryggen for å se etter årsak. Men MR vil sjelden være aktuelt ved første konsultasjon hos legen fordi svært mange pasienter uten noen symptomer (mer enn 20 prosent av befolkningen) vil ha sykdomstegn på MR av ryggen. Et MR-bilde vil altså ofte vise sykdom (for eksempel prolaps), men pasienten selv ikke har noen symptomer (ofte er MR-funnet uttrykk for aldersforandringer i ryggen eller kun normalvariasjon). Det er derfor symptomene og alvorlighetsgraden av disse er det viktigste for å stille diagnosen.

Årsak

Isjiassmerter oppstår når nerven blir irritert eller klemt av. Prolaps, forkalkning av ryggvirvlene og muskulære forhold er de vanligste årsakene.

Isjias er ingen sykdom i seg selv, men mer en beskrivelse av en type smerter som kan komme etter en rekke ulike tilstander. Isjiasnerven er en lang og tykk nerve som sender impulser både for bevegelse og smerte. Generelt sett vil man få isjiassmerter om nerven på et eller annet punkt blir klemt på, får mindre plass eller blir betent. Med andre ord kan årsaken sitte helt oppe i ryggen eller lengre nede i rumpa eller benet.

Prolaps i korsryggen: Den vanligste årsaken til isjias er prolaps i korsryggen i området der isjiasnerven går ut. Dette står for omtrent 90 prosent av isjiastilfellene. Prolaps er en tilstand som forårsakes av at deler av mellomvirvelskiven i ryggraden presses ut, og innholdet i denne skiven kan gi trykk på en nerve, i denne sammenheng isjiasnerven.

Spondylose: Dette tilsvarer slitasjegikt i ryggen, og er svært vanlig hos eldre mennesker. Med alderen blir ryggvirvlene forkalket og får mindre plass mellom seg. Forkalkningen er egentlig nyproduksjon av ben. Man får symptomer fra spondylose om en nerve blir trykket på og får mindre plass.

Muskulære årsaker: Isjiasnerven har et svært langt forløp og går forbi og under/gjennom muskler på veien ned i benet. Om man får betennelse i muskler for eksempel på grunn av overbelastning, vil disse musklene kunne gi nerven mindre plass. Da vil man få isjiassmerter.

Romoppfyllende strukturer: Om andre strukturer har tatt opp plass i nærheten av nerven vil det også kunne gi isjias. Det kan i sjeldne tilfeller være kreftsvulster som gir disse smertene.

Endret anatomi: Har man hatt en operasjon eller brudd i nærheten av isjiasnervens plassering, kan det også gi smerter. Eksempler er brudd i ryggen, hofteoperasjoner eller hoften ut av ledd.

Det er også andre årsaker til isjiassmerter, men disse er de vanligste. Man finner ikke alltid noen årsak til smertene. Det finnes også enkelte risikofaktorer for å få isjiassmerter. Av disse er sittestillende arbeid, arbeid med mye krevende ryggarbeid, overvekt og alder (mellom 45-65 år). I tillegg er det negativt å røyke og å være mentalt stresset.

Prognose

Mange blir bra av isjiassmerter etter noen uker. Andre kan få problemer i lang tid med kraftige, kroniske smerter.

Om det er snakk om akutte isjiassmerter, blir pasienten ofte bra etter noen uker til et par måneder. Denne pasientgruppen trenger ofte ingen behandling, men det kan være en viss effekt av smertestillende og trening. Generelt er prognosen for disse pasientene svært god.

Oppimot 30 prosent av pasientene får derimot et mer kronisk forløp med langvarige smerter. Det er et viktig poeng at psykologiske aspekter og generelt hvordan man stiller seg til smerten er viktig for prognosen. Det samme gjelder pasientens mulighet til å være i aktivitet. Smerte kan lett bli en ond sirkel som er vanskelig å komme ut av.

Fakta om Isjias:

Isjias gir utstrålende smerter nedover i benet. Det er også vanlig med nummenhet på baksiden av det ene benet. Kan i alvorlige tilfeller gi nummenhet også i skrittet, og manglende kontroll over blære og tarm.

Årsaken til isjias er klem på isjiasnerven. Det kan være flere forhold som gir slikt klem. Den vanligste er prolaps. Det er også vanlig med aldersforklakninger i skjelettet. Andre årsaker kan være muskler som klemmer på nerven, svulster eller bruddskader.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kjetil Føleide Isaksen

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Nevrologiske sykdommer:

Nevrologiske sykdommer omfatter et vidt spekter av tilstander, mange av dem alvorlige og til dels invalidiserende. Noen av sykdommene er relativt vanlige, slik som migrene og andre former for hodepine, mens andre er svært sjeldne og kun forekommer hos noen få pasienter per år i Norge.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk