Epilepsi

Epilepsy

Sist oppdatert 28.04.2016

Epilepsi er en funksjonsforstyrrelse i hjernen som fører til mange ulike anfallstyper. Ved de fleste anfall finnes det ulike grader av muskelkramper.

Epilepsi er en sykdom som omfatter mange ulike anfallstyper, der alle har det til felles at anfallene skyldes funksjonsforstyrrelser i hjernen. Det foreligger en uvanlig elektrisk aktivitet i hjernen, og den aktiviteten er i dag regnet som definisjonen på epilepsi. Epilepsilignende anfall uten denne typen aktivitet i hjernen regnes ikke som epilepsi, men som pseudoanfall.

Anfallene kan være generelle, det vil si at de involoverer hele kroppen, eller de kan være partielle, det vil si at bare visse deler av kroppen er involvert. Omtrent seksti prosent av epileptikere får partielle anfall, mens førti prosent får generelle. I de fleste anfall finnes det ulike grader av muskelkramper. Bevissthetstap er vanlig ved noen av de generelle anfallene. Den klassiske generelle anfallstypen kalles for tonisk-klonisk generalisert anfall, og kan vare fra et halvt til fem minutter. Anfallet starter ofte med at kroppen stivner og man kan gi fra seg et skrik og falle til bakken, før kroppen får rytmiske muskelsammentrekninger. Under anfallet kan man få ufrivillig urinering, tungebitt eller kinnbitt. Det kan hos noen fråde blodaktig skum ut av munnen (etter tunge/kinnbitt). Bevisstheten er nedsatt.

Myoklonisk anfall er en annen type generalisert anfall, og kjennetegnes ved at man får korte, plutselig muskelrykninger - ofte i armene. Den anfallsformen er vanligst hos ungdommer, og bevisstheten er som regel bevart. Atonisk anfall gir plutselig tap av muskeltone i en eller flere muskelgrupper, og kan føre til at hodet plutselig faller ned mot brystet hvis nakkemusklene er involvert, eller plutselig fall til bakken dersom det involverer de store musklene i beina. Anfallet er vanligvis av kort varighet, og man kommer fort til seg selv igjen. 

Ved partielle anfall kan bevisstheten være normal, og denne anfallsformen kalles for enkle partielle anfall. Det utspiller seg som regel som rykninger i en bestemt kroppsdel som varer i et par minutter. Dersom bevisstheten er nedsatt eller pasienten er fullstendig bevisstløs under anfallet, kalles det komplekst partielt anfall. I kort tid før anfallet kan man oppleve endret smak i munnen eller man kan føle at luktesansen endrer seg. Anfallet gir typisk automatiserte, gjentatte bevegelser som virker merkelig for dem rundt. 

Hos normalt utviklede barn med en genetisk predisposisjon kan epilepsi med absensanfall forekomme. Det opptrer vanligvis rundt seks-syv års alder, og sees ved at barnet "blokkerer ut" omverdenen i noen sekunder. Barnet kan stirre tomt fremfor seg, ha ukontrollert blunking eller smårykninger, fikle med hendene eller vandre rundt uten mål og mening. Barnet responerer ikke på tiltale under anfallet som vanligvis varer fra et halvt til to minutter, og husker ingenting fra anfallet etterpå. Slike anfall kan opptre mange ganger daglig. De fleste barn med denne typen anfall vokser av seg epilpesien innen tolv års alder. Innen de er erklært friske, bør visse aktiviteter unngås, som sykling langs traffikert vei og svømming uten tilsyn. 

Den alvorligste typen anfall kalles for status epilepticus. Det betyr anfall som varer i mer enn fem minutter, eller flere anfall etter hverandre uten oppvåkning innimellom. Anfallet kan involvere hele eller dele av kroppen, og kan være med eller uten muskelsammentrekninger. Status epilepticus krever rask legebehandling for å unngå permanent hjerneskade. 

Symptomer

Epilepsi kan medføre kramper og bevissthetstap.

Det vanligste symptomet ved epilepsi er ukontrollert muskulær aktivitet. Det vil si at hele kroppen, eller deler av den, stivner eller beveger seg uten at den syke styrer bevegelsene. I mange anfall mister pasienten bevisstheten, slik at vedkommende ikke husker noe av hendelsen etterpå. I noen typer anfall er bevissthetstapet det eneste kjennetegnet ved anfallet. I så fall kan personer rundt pasienten merke at han eller hun "faller ut" i en kortere eller lengre periode.

Epilepsipasienter kan oppleve fråde rundt munnen ved anfall. Likeledes kan ufrivillig urin- og avføringsavgang forekomme. Forstyrrelser i sansing forekommer, for eksempel synsforstyrrelser eller merkelige fornemmelser i kroppen. I prinsippet kan alle menneskets funksjoner forstyrres i et epilepsianfall.

 

Behandling og forebygging

Den medikamentelle behandling har til hensikt å få kontroll på, eller å stabilisere, den økte elektriske aktiviteten i hjernen.

Det er ikke alltid påkrevd å behandle epilepsi, særlig ikke hvis anfallene er sjeldne eller bare oppstår ved svært høy feber. Når epilepsi behandles, vil hensikten alltid være å stabilisere den elektriske aktiviteten i hjernen, for slik å kunne forebygge fremtidige anfall. Det finnes en rekke ulike preparater som brukes i behandlingen av sykdommen. Egnet medikament og dosering kommer man fram til ved hjelp av blodprøver, og da gjerne etter en periode med prøving og feiling. Det arbeidet foretas av en lege som er spesialist på epilepsi.

Blir man vitne til et epileptisk anfall, er første bud å påse at pasienten blir lagt mest mulig bekvemt og beskyttes mot støt. Ellers skal man ikke blande seg inn i forløpet, men la det gå sin gang. Stikk i strid med det mange tror, skal man ikke stikke noe inn mellom tennene til pasienten, ettersom det kan føre til tannskader. Etter at anfallet er over, er det viktig med hvile. Det er bare i tilfeller der anfallene varer lenger enn det som antas å være normalt, at det kan komme på tale å behandle vedkommende med for eksempel en beroligende injeksjon.

Enkelte høyst lokale typer epilepsi kan behandles kirurgisk. I de tilfellene vil man fjerne den delen av hjernen der den unormale elektriske aktiviteten starter. Lykkes man med å holde en epileptiker fri for anfall i flere år, kan han/hun leve et helt normalt liv, og også kjøre bil. Det er imidlertid noen yrker som utelukker epileptikere, blant annet buss-, trikk-, drosjesjåføryrket og flyveryrket.

Det er ofte vanskelig å avgjøre når, eller om, det er hensiktsmessig å avslutte en påbegynt medisinsk behandling, selv om pasienten har vært anfallfri i flere år. Legen må her vurdere konsekvensene av eventuelle fremtidige anfall, blant annet ved å se på pasientens arbeidssituasjon og hvorvidt det er av stor betydning for han/henne å kunne fortsette å kjøre bil.

Undersøkelse og diagnostikk

Registrering av elektrisk aktivitet i hjernen ved hjelp av EEG er den undersøkelsen som gir diagnosen.

Diagnosen stilles av en lege som er spesialist på epilepsi. Registrering av epileptisk aktivitet i hjernen er den beste måten å diagnostisere epilepsi på. Hos mange pasienter kan denne aktiviteten registreres uten at pasienten har anfall under selve registreringen, men omkring halvparten av epilepsipasientene har ikke slik aktivitet utenom anfallene. Da må man registrere flere ganger, noe som øker sjansen for å finne epileptisk aktivitet. I noen tilfeller må man håpe på at pasienten får et anfall under selve registreringen. Av og til stilles diagnosen uten sikre registreringer, men på bakgrunn av en velbegrunnet oppfatning om at denne aktiviteten foreligger under anfall.

Årsak

Epilepsi kan ha en rekke ulike årsaker.

Omkring to tredjedeler av de som har epileptiske anfall, har en annen sykdom som forårsaker epilepsien. Ved hjerneslag er epileptiske anfall ganske vanlige, likeledes ved kreft i hjernen, betennelse i hjernen eller hjernehinner, ved aldersrelatert nedbrytning av hjernen (Alzheimers sykdom) og ved hjerneskader. Alkoholforgiftning kan sette i gang epileptiske anfall. Epileptiske anfall kan også skyldes svært høyt eller svært lavt blodsukker hos diabetikere. En trejedel av epilepsipasientene har anfall der en ikke finner noen bakenforliggende sykdom. Det er ofte barn eller ungdom, og den formen for epilepsi kalles idiopatisk epilepsi.

Prognose

Epilepsi kan være en meget komplisert sykdom å leve med, og prognosen varierer betydelig.

Hos dem som ikke har noen annen sykdom som forårsaker epilepsien, er prognosen best. Mange barn med epilepsi blir helt friske. Hos dem som ikke blir friske, vil medikamentell behandling som regel føre til at pasientene holder seg anfallsfrie. Enkelte pasienter vil imidlertid få anfall, selv med optimal medikamentell behandling. Epileptikere har økt risiko for tidlig død, og spesielt de med symptomer har kortere forventet levealder enn gjennomsnittet.

Fakta om Epilepsi:

Epilepsi er en sykdom som omfatter mange ulike anfallstyper, der alle har det til felles at anfallene skyldes funksjonsforstyrrelser i hjernen. Epilepsianfall viser seg som ukontrollerte bevegelser eller tap av muskulær aktivitet. Epilepsi kan gi bevissthetstap.

Det er ikke alltid nødvendig å behandle epilepsi, men hos dem med hyppige anfall brukes medisiner for å forebygge. Visse former for epilepsi er vanligst i barndommen, og flere barn vokser av seg sykdommen.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kristin Tånes

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Nevrologiske sykdommer:

Nevrologiske sykdommer omfatter et vidt spekter av tilstander, mange av dem alvorlige og til dels invalidiserende. Noen av sykdommene er relativt vanlige, slik som migrene og andre former for hodepine, mens andre er svært sjeldne og kun forekommer hos noen få pasienter per år i Norge.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk