Cerebral parese

Cerebral palsy

Cerebral parese er en tilstand som skyldes en hjerneskade, og som kjennetegnes ved at man har vanskeligheter med å utføre eller styre kroppsbevegelser.

Typiske kjennetegn ved cerebral parese er at man har vanskeligheter med å utføre, styre eller kontrollere kroppsbevegelser. Det kan arte seg som vanskeligheter med å gå, snakke, holde hodet oppreist, eller at man har unormale kroppsstillinger. Cerebral parese er en tilstand som enten rammer barnet i fosterlivet, under fødsel eller som kommer i løpet av de to første leveårene. Cerebral parese er en livslang tilstand, men symptomene holder seg stabile, noe som vil si at man ikke blir verre av sin cerebrale parese med årene.

Det er stor variasjon mellom alvorlighetsgraden av cerebral parese. Noen er alvorlig rammet, og dermed sterkt pleietrengende, mens andre kun har en mild variant. Hos de med cerebral parese som kun i liten grad er rammet, kan det være nærmest umulig å se at de har cerebral parese, og disse fungerer akkurat som alle andre mennesker i dagliglivet. Hvert år blir det født ca. 120 personer med cerebral parese, og personer som er født før termin har økt risiko for å få cerebral parese.

Symptomer

Cerebral parese kjennetegnes ved at man har problemer med å styre, utføre eller kontrollere kroppsbevegelser.

Klassiske trekk ved cerebral parese er at man har et unormalt bevegelsesmønster og vanskeligheter med å utføre og kontrollere kroppsbevegelser. Det kan være vanskelig å stille diagnosen cerebral parese det første leveåret. De første symptomene på cerebral parese kan være at barnet har vanskeligheter med å suge og svelge melk, manglende kontroll av hodebevegelser, stive og unormale bevegelser og at de senere enn andre barn lærer å krabbe, stå og gå. Mange med cerebral parese har i tillegg en forsinket mental utvikling. Det kan vise seg ved at man senere enn andre lærer å snakke. Mange med cerebral parese har også lærevansker.

Man kan ha cerebral parese som bare rammer ett bein eller én arm, eller så kan to, tre eller alle fire armer og/eller bein være rammet av cerebral parese. Man skiller også på hvordan de ulike kroppsdelene er påvirket av cerebral parese. En type gir svak muskulatur, og noen er så svake at de er lamme. En annen type gjør at man får en veldig stram og spent muskulatur, noe som kan føre til unormale kroppsstillinger. Den tredje hovedtypen kan arte seg ved at man har ufrivillige bevegelser, som rykninger i armer eller bein, eller vridende hodebevegelser. De fleste med cerebral parese har en kombinasjon av flere av disse symptomene.

Det er vanlig at de med cerebral parese også har andre tilleggssykdommer. Spesielt er epilepsi og kramper vanlige. Hørsel- og synsforstyrrelser er også vanlig. Mange barn med cerebral parese har også større problemer enn andre med å komme inn i et sosialt miljø, noe som kan disponere for psykisk sykdom og atferdsvansker.

Behandling og forebygging

Cerebral parese er en sykdom man har for resten av livet, og som ikke kan behandles i seg selv. Behandlingen for cerebral parese går derfor ut på å opprettholde god kroppsfunksjon, og å legge til rette forholdene i hverdagen.

Det finnes ingen behandling for selve cerebral parese-sykdommen, dette er noe man har for resten av livet. Men det finnes god støttebehandling som tar sikte på å opprettholde de kroppsfunksjonene personen allerede har, og å forebygge annen sykdom. På denne måten får mennesker som er rammet av cerebral parese mulighet til å utvikle seg optimalt utfra hva som er mulig hos denne personen. Behandlingen for cerebral parese tilpasses derfor til den enkelte ut i fra alvorlighetsgraden på funksjonssvikten og utfordringer personen har.

Mange med cerebral parese har utfordringer på mange områder i livet. Derfor er en rekke fagspesialister med i planleggingen av behandling og forebygging av sykdom hos personer med cerebral parese, som for eksempel fysioterapeuter, helsesøstre, leger, pedagoger og psykologer. Fysioterapeuter har en viktig rolle med tanke på å forbedre balanse og opptrening av muskulatur. Legen kan hjelpe til med operasjoner for å unngå feilstillinger i kroppsdeler, medisinering mot stram og spent muskulatur eller forebygging og behandling av tilleggssykdommer. Pedagoger er viktige for å sikre et tilpasset program for læring, lesing og skriving. Mange med cerebral parese trenger også hjelpemidler i form av rullestol, spesialtilpasset bolig eller hjelp fra kommunens hjemmesykepleie. 

Undersøkelse og diagnostikk

Det kan være vanskelig å stille diagnosen fordi det ikke finnes noen spesifikk test for cerebral parese. Derfor vil cerebral parese-diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorien og en rekke undersøkelser som legen gjør.

Barn med cerebral parese oppdages oftest når de er ett til to år gamle. Det er fordi det ofte kan være vanskelig å stille diagnosen, i og med at helt friske barn også utvikler seg i ulikt tempo. Det er derimot når barnet helt tydelig har en forsinket utvikling, eller tydelige avvik i bevegelsesmønstre at man får mistanken. En typisk sykehistorie med klassiske symptomer kombinert med en rekke undersøkelser og tester legen gjør, vil til slutt gi diagnosen cerebral parese. Testene legen benytter seg av går først og fremst ut på å teste bevegelighet og funksjon av muskulatur, og å gjøre en grundig undersøkelse av nervesystemet. I tillegg vil bilder av hjernen kunne være med på å gi diagnosen. Det finnes dessverre ingen enkel blodprøve eller bildeundersøkelse man kan ta for å teste for cerebral parese.

Årsak

Cerebral parese kan ha mange ulike årsaker. En kombinasjon av gener og komplikasjoner i forbindelse med fosterlivet, fødsel eller de første to årene etter fødsel, utgjør hovedårsakene.

Det er vanligst å bli rammet av cerebral parese før fødselen, altså i fosterlivet. Men det er også mulig å bli rammet av cerebral parese under fødselen eller innen to år etter fødselen. I noen tilfeller er man kjent med komplikasjoner som har rammet barnet, og som har gitt barnet en varig hjerneskade. Det kan for eksempel være infeksjoner, blødning i hjernen, oksygenmangel eller hodeskader fra ulykker. Mange barn har også medfødte defekter og sykdommer som er med på å gi cerebral parese. I mange tilfeller er årsaken imidlertid ukjent, og man klarer dermed ikke å finne en spesifikk årsak til at nettopp dette barnet fikk cerebral parese.

Prognose

Prognosen for personer med cerebral parese kommer an på alvorlighetsgraden av funksjonssvikt, bevegelsesforstyrrelser og tilleggssykdommer.

Cerebral parese er en stabil tilstand. Det betyr at sykdommen ikke blir verre med årene. Medisinske fremskritt har gjort at man i stor grad kan tilrettelegge behandling og forebygge tilleggssykdommer for personer med cerebral parese. Likevel er prognosen sterkt avhengig av hvor alvorlig funksjonssvikten er, og hvilke tilleggssykdommer personen har. De med cerebral parese har økt risiko for å få flere alvorlige sykdommer, som for eksempel kramper og epilepsi. Hos de sykeste med mange tilleggssykdommer er forventet levealder redusert i forhold til gjennomsnittet. Mange med cerebral parese har imidlertid få eller ingen andre tilleggssykdommer, og vil klare seg godt i dagliglivet med enkle hjelpemidler. Hos disse er forventet levealder som hos resten av befolkningen.

Fakta om Cerebral parese:

Cerebral parese er en tilstand som enten rammer barnet i fosterlivet, under fødsel eller som kommer i løpet av de to første leveårene. Typiske kjennetegn ved cerebral parese er at man har vanskeligheter med å utføre, styre eller kontrollere kroppsbevegelser. Cerebal parese-diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorien og en rekke undersøkelser som legen gjør.

Cerebral parese er en livslang tilstand, men symptomene holder seg stabile, noe som vil si at man ikke blir verre av sin cerebrale parese med årene.

Hvert år blir det født ca. 120 personer med cerebral parese, og personer som er født før termin har økt risiko for å få cerebral parese.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Martine Gausel Engan

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Nevrologiske sykdommer:

Nevrologiske sykdommer omfatter et vidt spekter av tilstander, mange av dem alvorlige og til dels invalidiserende. Noen av sykdommene er relativt vanlige, slik som migrene og andre former for hodepine, mens andre er svært sjeldne og kun forekommer hos noen få pasienter per år i Norge.

Fakta om Medfødte tilstander:

Medfødte tilstander hos barn omfatter forskjellige former for ytre og indre misdannelser og funksjonsforstyrrelser. Disse kan oppstå som følge av genetiske forandringer eller forhold under graviditet og fødsel, men i mange tilfeller er årsaken ukjent. Omfatter blant annet et vidt spekter av syndromer, genetiske forandringer og forstyrrelser i ulike organer.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk