Magesår

Ulcus pepticum

Sist oppdatert 28.05.2015

Magesår er en hyppig forekommende tilstand som øker med økende alder. De fleste magesår skyldes bakterien helicobacter pylori, som kan behandles med antibiotika.

Av de som har magesår, vil noen ha smerter i øvre del av magen, noen vil føle seg kvalme, oppleve rask metthetsfølelse når de spiser og ha nedsatt appetitt. Andre igjen er plaget med halsbrann og sure oppstøt. Typisk for symptomer ved magesår at de ikke er typiske, men varierer over et stort spekter. Blod, sortfarget avføring eller kaffegrutliknende oppkast kan være tegn på blødende magesår, og lege bør oppsøkes.

Magesår er en hyppig forekommende sykdom, og det anslås at ca ti prosent av den norske befolkningen vil få magesår i løpet av livet. Forekomsten øker med alderen, men generelt sett er det stadig færre som utvikler magesår i vår del av verden. Årsaken til det er knyttet til bedre leveforhold, bedre hygiene og således færre som smittes av magesårbakterien.

Magesår er et sår som oppstår på slimhinnen i magesekken eller i øvre del av tolvfingertarmen (det første avsnittet av tarmen, der magesekken tømmer seg). De fleste magesår skyldes en bakterie som kalles helicobacter pylori, men noen magesår skyldes etsing av enkelte typer medikamenter. Mange er såkalte friske bærere av magesårbakterien helicobacter pylori og vil ikke få magesår selv om de er smittet, mens 10-15 prosent av de som er smittet utvikler magesår. Hvis man har hatt magesår og er smittet av helicobacter pylori, vil sårene typisk komme tilbake dersom ikke bakterien fjernes. Påvises denne bakterien sammen med magesår, behandles man med antibiotika.

Symptomer

Symptomene ved magesår er lite karakteristiske med stor variasjon.

Smerter i øvre del av magen, kvalme, nedsatt matlyst og halsbrann kan opptre ved magesår, men i utgangspunktet er symptomene ved magesår lite karakteristiske med stor variasjon. Symptomene på magesår vil som regel komme og gå i perioder, og plagene vil ofte også variere i intensitet i løpet av døgnet. Som regel opplever de som har magesår bedring av plagene etter matinntak, og ved inntak av syrenøytraliserende medikamenter, men det er også mange med magesår som ikke opplever en slik lindring når de spiser.

Mange av de med magesår, spesielt de som har magesår i tolvfingertarmen, våkner av smerter om natten. Blant de som har magesår lokalisert til magesekken opplever mange kvalme og oppkast, og også tidlig metthetsfølelse og nedsatt matlyst. Andre symptomer kan være halsbrann og sure oppstøt, samt smerter og ubehag i øvre del av magen. Magesår kan blø og gi blodtap som kan medføre anemi (blodmangel). Dersom det utvikles en anemitilstand kan man bli blek i huden og føle seg slapp og svimmel. Tegn som kan tyde på at man har et blødende magesår kan være synlig blod eller sortfarget avføring, og også oppkast som likner kaffegrut. 

Behandling og forebygging

Behandlingen av magesår er hovedsakelig medisiner som reduserer magesekkens naturlige syreproduksjon, samt antibiotika.

Det finnes spesielt to medikamenttyper som brukes hyppig ved magesår. De kalles H2-blokkere og protonpumpehemmere, og virker ved å redusere magesekkens naturlige syreproduksjon. Effekten er typisk symptomlindrende hos pasienter som har magesår, og gir en forbigående tilheling av magesåret. Hvis bakterien helicobacter pylori påvises samtidig med magesår, behandles man med en såkalt trippelkur der antibiotika inngår som en del av denne kuren i tillegg til protonpumpehemmere. Videre anbefales røykestopp, og å unngå bruk av medisiner som virker nedbrytende på slimhinnen i magen. Ved gjentatte mislykkede behandlinger med medisiner kan operasjon overveies, men det utføres sjelden. Operasjon er kun aktuelt hos de som ikke er smittet med helicobacter pylori.

Undersøkelse og diagnostikk

Hvis det foreligger mistanke om magesår tas det blodprøver og avføringsprøve. Gastroskopi må til for å stille en sikker diagnose.

Ved mistanke om magesår tas det avføringsprøve, der en ser etter tegn til blod og spesifikke antistoffer (kroppsegne proteiner som reagerer med strukturer som kroppen opplever som fremmede) mot bakterien helicobacter Pylori. Det tas også blodprøve der tilsvarende antistoffer kan påvises. Imidlertid vil mange kunne ha slike antistoffer mot Helicobacter pylori uten at en har magesår. Gastroskopi er en undersøkelse der en fører en bøyelig slange med lys og et lite kamera, et såkalt skop, ned gjennom spiserøret til magesekken og ut i tolvfingertarmen for å se etter tegn til magesår. Undersøkelsen kan være aktuell å utføre dersom det foreligger mistanke om magesår. Gastroskopi utføres poliklinisk på sykehus, eller hos spesialiserte privatpraktiserende leger, og krever ikke innleggelse på sykehus for gjennomføring.

Årsak

Magesår oppstår ved etsing av syre på en svekket slimhinne. Magesårbakterien helicobacter pylori er den hyppigste årsaken til magesår.

Innsiden av magesekken og tarmen er kledt av en slimhinne. Slimet beskytter magesekkens vegger mot det sure miljøet som naturlig finnes i magesekken. Ved magesår er denne slimhinnen svekket, for eksempel ved mangel på beskyttende slim. Således kan magesyren virke etsende på innsiden av magesekken og tolvfingertarmen, og det oppstå sår i laget under slimhinnen. Magesåret kan også involvere blodkar og føre til blødende magesår. De fleste magesår, og spesielt de som er lokalisert til tolvfingertarmen, skyldes infeksjon med bakterien helicobacter pylori. Den bakterien lever på slimhinner, og trives i surt miljø. Bakterien gir hos noen betennelse i magesekk- eller tolvfingertarmveggen, og svekker slimhinnens motstandskraft slik at magesår kan utvikles over tid.

En del magesår er knyttet til bruk av enkelte typer medikamenter, der dosen som inntas er relatert til risikoen for å utvikle magesår. Eksempler på slike medisiner er acetylsalicylsyre og ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs). De medisinene kan svekke slimhinnen og dens beskyttende funksjon mot den sure magesaften, noe som kan resultere i utvikling av magesår. Risikoen for å utvikle magesår forsterkes ved røyking. Det er også en sammenheng mellom stress og magesår. Av de 10-20 prosentene som er bærere av bakterien helicobacter pylori, vil stress ha betydning for hvem av disse som får magesår, og når det slår ut.

Prognose

Vellykket gjennomgått antibiotikabehandling gir som hovedregel helbredelse av magesår.

Risikoen for tilbakevendende magesår hos de som er infisert med magesårbakterien er relativt stor uten behandling. Sannsynligheten for at man blir kvitt bakterien av seg selv er liten, men vellykket gjennomgått antibiotikabehandling gir som hovedregel helbredelse av magesår. Hos de som har hatt magesår som skyldes medisinbruk, er sannsynligheten for nye magesår stor ved nytt inntak av disse medisinene. Magesår kan få alvorlige komplikasjoner hvis de står ubehandlet over tid. Blødning, perforasjon (gjennomhulling) eller innsnevring av spiserøret er eksempler på slike følgetilstander. Ca fem prosent av magesår er maligne (ondartede), og krever en annen tilnærming enn beskrevet over.

Fakta om Magesår:

Magesår er et sår som oppstår på slimhinnen i magesekken eller i øvre del av tolvfingertarmen. De fleste magesår skyldes en bakterie som kalles helicobacter pylori. Magesår er en hyppig forekommende sykdom, og det anslås at ca ti prosent av den norske befolkningen vil få magesår i løpet av livet. Forekomsten øker med alderen.

Av de som er bærere av bakterien, har stress betydning for hvem som får magesår, og når det slår ut. 

Smerter i øvre del av magen, kvalme, nedsatt matlyst og halsbrann kan opptre ved magesår, men i utgangspunktet er symptomene ved magesår lite karakteristiske med stor variasjon. Behandlingen av magesår er hovedsakelig medisiner som reduserer magesekkens naturlige syreproduksjon, samt antibiotika.

Vellykket gjennomgått antibiotikabehandling gir som hovedregel helbredelse av magesår.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Live Løvaas Stang-Lund

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Mage- og tarmsykdommer:

Sykdomstilstander i mage-tarmkanalen, som også inkluderer lever og galleveier og bukspyttkjertelen, kalles mage- og tarmsykdommer.

Betennelsetilstander kan oppstå i alle deler av fordøyelseskanalen. Det samme kan kreft. I tillegg kan man få sår i slimhinnene og eventuelt blødning i spiserør, magesekk og tolvfingertarm. Man kan også få funksjonsforstyrrelser, ofte som resultat av sykdommer.

Sykdommer i mage og tarm gir ofte symptomer i form av magesmerter, kvalme, oppkast, diaré eller blod i avføringen. Slapphet, vekttap og endret avføringsmønster er symptomer som kan være tegn på alvorlig sykdom fra fordøyelseskanalen.

Fakta om Akuttmedisin:

Akuttmedisin er en samlebetegnelse for medisinske tilstander som begynner brått og har et kraftig og raskt forløp som ofte krever livreddende behandling i form av rask førstehjelp. I denne akutte situasjon er pasientene også helt avhengig av førstehjelpens stabiliserende behandling. Her kan enkle grep redde liv, og derfor er førstehjelp en viktig del av akuttmedisinen.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk