Kolikk

Colic

Sist oppdatert 21.05.2015

Kolikk hos spedbarn vil si at ellers friske barn gråter unormalt mye. Kolikk er svært vanlig og er en ufarlig tilstand.

Kolikk vil si at ellers friske spedbarn i perioder gråter unormalt mye. Det starter gjerne i de første leveukene og før barnet er tre måneder, og kan vare til barnet er fire-fem måneder. Barnet gråter mer enn tre timer om dagen, flere dager i uken. Gråtingen kommer ofte på kvelden. Kolikk skjer hos barn som har normal vektøkning. Kolikk er en ufarlig tilstand. Barnet fremstår som godt ernært, men irritabelt og misfornøyd. 

Man har ikke funnet noen sammenheng mellom spedbarnskolikk og for tidlig fødsel (før fullgått 37. svangerskapsuke), mors alder, barnets kjønn eller nummer i en eventuell søskenflokk. Man har derimot sett at barn som får melkeerstatning i stedet for brystmelk har noen høyere forekomst av kolikk. 

Symptomer

Kolikk betyr unormalt mye gråting hos ellers friske barn under tre måneders alder.

Kolikk vil si at spedbarn under tre måneders alder i periodevis gråter unormalt mye. Gråtingen kommer typisk til samme tid hver dag, vanligvis på kvelden. Barnet gråter mer enn tre timer, og noen ganger opptil syv timer. Gråten er ofte mer høyfrekvent enn vanlig gråt. I tillegg til gråtingen kan barnet ha oppblåst mage, sove dårlig og gulpe og rape mye. Barnet fremstår typisk som godt ernært, men irritabelt og misfornøyd. Diarè eller oppkast er ikke vanlig i forbindelse med kolikk. 

Behandling og forebygging

Kolikk er ufarlig, og behandlingen består av å prøve å lindre gråtingen og avlaste foreldrene.

Kolikk er en ufarlig tilstand, og for mange foreldre hjelper det å vite nettopp dette. Forskning har ikke gitt klare svar på hva som er best behandling for kolikk, men det finnes flere råd som kan hjelpe. Dersom barnet lar seg amme, bør dette fortsettes med. For å hindre at barnet svelger for mye luft under ammningen kan man prøve å amme i halvoppreist stilling. Man bør ikke bytte bryst for tidlig da den mest fettrike melken kommer til slutt. Hvis barnet mates med flaske, kan man prøve å gi melk fri for melkeprotein og kumelk, og man bør også unngå soyamelk da dette kan virke allergifremkallende. Under og etter spising bør barnet få god tid til å rape, i oppreist stilling.

Omgivelsene rundt barnet bør være rolige for å unngå overstimulering. Hos noen barn hjelper bilkjøring eller lyden av en vaskemaskin i bakgrunnen. Om man skal la barnet ligge og gråte for seg selv eller om man skal ta det opp og bære, finnes det ikke klare svar på. Kroppskontakt er viktig og kan virke beroligende på barnet, men kan også hindre at barnet klarer å roe seg ned på egenhånd, så her gjelder det å finne en mellomting. Sukkervann har en kortvarig, beroligende effekt på noen og kan forsøkes. For å lage sukkervann blander man en strøken spiseskje med vanlig sukker i en desiliter lunkent vann (kokt og avkjølt). To milliliter av dette gis i munnviken på barnet ved hjelp av en doseringssprøyte. Hos spedbarn med kraftig kolikk kan mor prøve å kutte ut hvete, egg, melk, nøtter og koffeinholdige drikker fra kostholdet en stund og se om dette hjelper. Røyking i barnets omgivelser bør unngås. 

Flere medikamenter som enten hindrer luftproduksjon i tarmen eller tilfører melkebakterier er forsøkt, men man vet ikke nok om langtidseffekten av å gi disse til spedbarn der tarmfloraen ikke er ferdig utviklet. Kiropraktorbehandling og akupunktur brukes av flere, men har usikker effekt. 

For de aller fleste foreldre er kolikk en enorm belastning i en ellers krevende og gjerne ny situasjon. Mange opplever skyldfølelse og en følelse av å mislykkes som foreldre. Støtte og forsikring om at dette er midlertidig og ikke foreldrenes feil er viktig. Spedbarn med kolikk følges av helsesøster og/eller lege. Ofte kan opplevelsen av spedbarnsperioden bli bedre dersom foreldrene klarer å kartlegge barnets gråtemønster slik at man kan kose med barnet i løpet av de rolige periodene på dagen.

Undersøkelse og diagnostikk

Kolikk diagnostiseres hos spedbarn under tre måneder med unormalt mye gråting, men som ellers er friske og har en normal vektøkning.

Kolikk diagnostiseres hos spedbarn under tre måneder med unormalt mye gråting, men som ellers er friske og har en normal vektøkning. Man gjør en grundig fysisk undersøkelse av barnet for å utelukke at gråtingen skyldes noe annet. Videre prøver av blod, urin eller avføring er vanligvis ikke nødvendig med mindre andre sykdommer mistenkes. 

Årsak

Kolikk har ingen klar årsak.

Kolikk hos spedbarn har ingen klar årsak, men det finnes flere teorier om hvorfor noen spedbarn gråter mer enn andre. Spedbarn har begrenset med måter å uttrykke seg på, og man antar derfor at kolikk kan være en reaksjon på flere ting. En teori er at kolikk kommer av luftsmerter eller kramper i magen på barnet. Melkeallergi påvises hos noen, men langt fra alle som har kolikk. En nyere studie har også vist en mulig sammenheng mellom migrene hos mor og kolikk hos spedbarn. Røyking hos mor har i flere studier vist seg å gi en høyere forekomst av kolikk. 

Prognose

Kolikk har en god prognose.

Kolikk har en god prognose. Gråtingen avtar gradvis, og hos tre måneder gamle spedbarn vil 60 prosent gråte mindre. Så mange som 90 prosent er symptomfrie rundt fire måneder. Det er viktig å være klar over at litt gråting er en normal del av et barns utvikling.  

Fakta om Kolikk:

Spedbarn uten kolikk gråter fra en til to timer daglig, mens babyer med kolikk kan gråte fra to og syv timer. Barn med kolikk er ellers friske og har en normal vektøkning. Det finnes ingen god forklaring på hvorfor noen spedbarn får kolikk og andre ikke. Behandlingen går ut på å lindre gråtingen hos barnet og avlaste foreldrene. Dersom barnet ammes, bør dette fortsettes med. Kolikk forekommer hos opptil 25 prosent av alle spedbarn, men har en god prognose. Ved fire måneders alder vil gråtingen ha avtatt hos opptil 90 prosent av barna. 

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kristin Tånes

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Mage- og tarmsykdommer:

Sykdomstilstander i mage-tarmkanalen, som også inkluderer lever og galleveier og bukspyttkjertelen, kalles mage- og tarmsykdommer.

Betennelsetilstander kan oppstå i alle deler av fordøyelseskanalen. Det samme kan kreft. I tillegg kan man få sår i slimhinnene og eventuelt blødning i spiserør, magesekk og tolvfingertarm. Man kan også få funksjonsforstyrrelser, ofte som resultat av sykdommer.

Sykdommer i mage og tarm gir ofte symptomer i form av magesmerter, kvalme, oppkast, diaré eller blod i avføringen. Slapphet, vekttap og endret avføringsmønster er symptomer som kan være tegn på alvorlig sykdom fra fordøyelseskanalen.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk