Endetarmsfremfall

Endetarmsprolaps

Sist oppdatert 05.05.2015

Endetarmsfremfall, også kalt endetarmsprolaps, betyr at en del av endetarmen vrenges ut av endetarmsåpningen.

Endetarmsfremfall kommer av at musklene i bekkenbunnen blir for svake, og ikke klarer å holde endetarmen på plass. Det kan komme med alderen, eller som følge av operasjoner i bekkenområdet. Kvinner er mer utsatt enn menn for å få endetarmsfremfall. 

Endetarmsfremfall, eller endetarmsprolaps, betyr at en del av endetarmen vrenges ut av endetarmsåpningen. Man skiller mellom analprolaps og rektalprolaps. Analprolaps vil si at hud og slimhinner i anus, endetarmsåpningen, vrenges ut, slik at opptil to cm vil være synlig på utsiden av lukkemuskelen. Rektalprolaps vil si at opptil ti cm av endetarmen blir synlig fra utsiden. Den delen av endetarmen som har svake muskler, vil først synke nedover inn i en del av tarmen som fremdeles holdes riktig på plass. Man sier at tarmen "teleskoperer". Endetarmsfremfallet vil derfor først være innvendig, før det over tid forverres, og blir synlig fra utsiden. Ved analprolaps sees ofte hemoroider i tillegg. 

Symptomer

Vanlige symptomer på endetarmsfremfall kan være kløe rundt endetarmen, inkontinens for luft og avføring, eller siving av blod og væske. Endtarmsfremfall er som regel mest ubehagelig ved tømming.

Endtarmsfremfall er oftest mest ubehagelig ved tømming, da økt trykk vil kunne føre til at endetarmen vrenger seg ut. Endetarmsfremfall kan gi en konstant følelse av å ha noe i endetarmen, og gi inkontinens for både luft og avføring (anal inkontinens). Etter hvert som endetarmsfremfallet blir verre, kan det bli vanskelig å få tømt seg ordentlig ved toalettbesøk. Blod (fra irriterte slimhinner) og væske kan sive ut, og renhold av endetarmsområdet kan være vanskelig. Det kan føre til at huden blir irritert, og man kan få intens kløe i området rundt endetarmen. Rektalprolaps gir ofte mer plagsomme symptomer enn analprolaps.

Behandling og forebygging

Behandling av endetarmsfremfall vil avhenge av hvor sterke plagene er.

Analprolaps behandles i første omgang som hemoroider, med kortisonkrem og eventuelt antikløemiddel. Dersom hud og slimhinner kommer ut ved tømming, kan disse forsiktig presses inn igjen med toalettpapiret. Om plagene forverres, vurderes operasjon. Ved rektalprolaps, der en stor del av tarmen er vrengt ut, og plagene ved dette går utover livskvaliteten, er operasjon den eneste behandlingen. Hensikten med operasjonen er å dra tarmen inn og fiksere tarmen i riktig posisjon innvendig. Ofte festes den rett over halebeinet. 

I begge tilfeller bør man unngå forstoppelse for å forhindre at plagene blir verre. Fiberrik mat og rikelig med væske vil kunne bidra til lettere tømming av tarmen ved å gjøre avføringen myk. Man bør unngå langvarig trykking for å få ut avføring, og tunge løft, da dette kan forverre plagene.  

Undersøkelse og diagnostikk

Endetarmsfremfall diagnostiseres på bakgrunn av symptomer og undersøkelse.

Endetarmsfremfall diagnostiseres på bakgrunn av symptomer og funn ved undersøkelsen. Undersøkelse av endetarmsåpningen bør skje enten i liggende stilling, eller i stående, lett fremoverbøyd stilling. Ved å presse som ved tømming, vil man kunne se om slimhinnene eller endetarmen vrenges utover, og eventuelt hvor mye som vrenges ut. Man vil også kjenne forsiktig opp i endetarmen for å utelukke tumor, og for å sjekke om lukkemuskelen har normal styrke.  

Videre undersøkelser kreves for å avgjøre om operasjon er nødvendig, og det gjøres som regel på sykehus. Valg av type undersøkelse vil variere. Anorektoskopi, som betyr at man går opp i endetarmen med et lite kamera, vil kunne gjøre at man ser tarmen fra innsiden. MR-bilde av bekkenbunnen er den beste undersøkelsen for å sjekke bekkenbunnsmusklene. Ved manglende kontroll på avføringen, såkalt anal inkontinens, vil analometri være en god undersøkelse, da den sjekker styrken i lukkemuskelen i endetarmsåpningen. 

Årsak

Endetarmsfremfall kommer av svakhet i bekkenbunnsmuskulaturen, i kombinasjon med høyt trykk i endetarmen.

Endetarmsfremfall kommer av svakhet i musklene som skal fiksere tarmen i riktig posisjon. Svakheten kommer ofte med alderen, og er særlig vanlig hos kvinner over 40 år. Tidligere operasjoner i bekkenområdet kan gjøre at musklene blir svakere. Kronisk forstoppelse eller kronisk diaré kan føre til økt belastning på musklene i bekkenbunnen, som på sikt kan gi endetarmsfremfall. Man ser også at kvinner som har født vaginalt flere ganger, har høyere risiko for endetarmsfremfall enn kvinner med færre vaginale fødsler.  

Prognose

Endetarmsfremfall forverres ofte over tid, men operasjon vil lindre plagene hos de fleste.

Prognosen ved endetarmsfremfall forverres ofte over tid, og ved rektalprolaps er operasjon eneste behandlingsmulighet. Operasjon vil hos de fleste lindre plagene. Tilbakefall etter operasjon er på under fem prosent, men vil variere ut fra utgangspunkt, og hvilken kirurgisk metode som benyttes. 

Fakta om Endetarmsfremfall:

Endetarmsfremfall, også kalt endetarmsprolaps, betyr at en del av endetarmen vrenges ut av endetarmsåpningen. Endetarmsfremfall kommer av at musklene i bekkenbunnen blir for svake, og ikke klarer å holde endetarmen på plass. 

Vi skiller mellom analprolaps og rektalprolaps. Vanlige symptomer på endetarmsfremfall kan være kløe rundt endetarmen, inkontinens for luft og avføring, eller siving av blod og væske. Endtarmsfremfall er som regel mest ubehagelig ved tømming. 

Endetarmsfremfall forverres ofte over tid, men operasjon vil hos de fleste lindre plagene. Kvinner er mer utsatt enn menn for å få endetarmsfremfall. 

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kristin Tånes

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Mage- og tarmsykdommer:

Sykdomstilstander i mage-tarmkanalen, som også inkluderer lever og galleveier og bukspyttkjertelen, kalles mage- og tarmsykdommer.

Betennelsetilstander kan oppstå i alle deler av fordøyelseskanalen. Det samme kan kreft. I tillegg kan man få sår i slimhinnene og eventuelt blødning i spiserør, magesekk og tolvfingertarm. Man kan også få funksjonsforstyrrelser, ofte som resultat av sykdommer.

Sykdommer i mage og tarm gir ofte symptomer i form av magesmerter, kvalme, oppkast, diaré eller blod i avføringen. Slapphet, vekttap og endret avføringsmønster er symptomer som kan være tegn på alvorlig sykdom fra fordøyelseskanalen.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk