Endetarmsfremfall
Endetarmsprolaps
Endetarmsfremfall, også kalt endetarmsprolaps, betyr at en del av endetarmen vrenges ut av endetarmsåpningen.
Endetarmsfremfall kommer av at musklene i bekkenbunnen blir for svake, og ikke klarer å holde endetarmen på plass. Det kan komme med alderen, eller som følge av operasjoner i bekkenområdet. Kvinner er mer utsatt enn menn for å få endetarmsfremfall.
Endetarmsfremfall, eller endetarmsprolaps, betyr at en del av endetarmen vrenges ut av endetarmsåpningen. Man skiller mellom analprolaps og rektalprolaps. Analprolaps vil si at hud og slimhinner i anus, endetarmsåpningen, vrenges ut, slik at opptil to cm vil være synlig på utsiden av lukkemuskelen. Rektalprolaps vil si at opptil ti cm av endetarmen blir synlig fra utsiden. Den delen av endetarmen som har svake muskler, vil først synke nedover inn i en del av tarmen som fremdeles holdes riktig på plass. Man sier at tarmen "teleskoperer". Endetarmsfremfallet vil derfor først være innvendig, før det over tid forverres, og blir synlig fra utsiden. Ved analprolaps sees ofte hemoroider i tillegg.
Symptomer
Vanlige symptomer på endetarmsfremfall kan være kløe rundt endetarmen, inkontinens for luft og avføring, eller siving av blod og væske. Endtarmsfremfall er som regel mest ubehagelig ved tømming.
Endtarmsfremfall er oftest mest ubehagelig ved tømming, da økt trykk vil kunne føre til at endetarmen vrenger seg ut. Endetarmsfremfall kan gi en konstant følelse av å ha noe i endetarmen, og gi inkontinens for både luft og avføring (anal inkontinens). Etter hvert som endetarmsfremfallet blir verre, kan det bli vanskelig å få tømt seg ordentlig ved toalettbesøk. Blod (fra irriterte slimhinner) og væske kan sive ut, og renhold av endetarmsområdet kan være vanskelig. Det kan føre til at huden blir irritert, og man kan få intens kløe i området rundt endetarmen. Rektalprolaps gir ofte mer plagsomme symptomer enn analprolaps.
- Anal inkontinens
- Blod fra endetarmen
- Kløe
- Kløe i underlivet
- Ufrivillig luftavgang
- Væske fra endetarmen
- Problemer med å tømme seg
Behandling og forebygging
Behandling av endetarmsfremfall vil avhenge av hvor sterke plagene er.
Analprolaps behandles i første omgang som hemoroider, med kortisonkrem og eventuelt antikløemiddel. Dersom hud og slimhinner kommer ut ved tømming, kan disse forsiktig presses inn igjen med toalettpapiret. Om plagene forverres, vurderes operasjon. Ved rektalprolaps, der en stor del av tarmen er vrengt ut, og plagene ved dette går utover livskvaliteten, er operasjon den eneste behandlingen. Hensikten med operasjonen er å dra tarmen inn og fiksere tarmen i riktig posisjon innvendig. Ofte festes den rett over halebeinet.
I begge tilfeller bør man unngå forstoppelse for å forhindre at plagene blir verre. Fiberrik mat og rikelig med væske vil kunne bidra til lettere tømming av tarmen ved å gjøre avføringen myk. Man bør unngå langvarig trykking for å få ut avføring, og tunge løft, da dette kan forverre plagene.
- Kortison
- Fiberrikt kosthold
- Rikelig med drikke
- Antiklømiddel
- Operasjon
Undersøkelse og diagnostikk
Endetarmsfremfall diagnostiseres på bakgrunn av symptomer og undersøkelse.
Endetarmsfremfall diagnostiseres på bakgrunn av symptomer og funn ved undersøkelsen. Undersøkelse av endetarmsåpningen bør skje enten i liggende stilling, eller i stående, lett fremoverbøyd stilling. Ved å presse som ved tømming, vil man kunne se om slimhinnene eller endetarmen vrenges utover, og eventuelt hvor mye som vrenges ut. Man vil også kjenne forsiktig opp i endetarmen for å utelukke tumor, og for å sjekke om lukkemuskelen har normal styrke.
Videre undersøkelser kreves for å avgjøre om operasjon er nødvendig, og det gjøres som regel på sykehus. Valg av type undersøkelse vil variere. Anorektoskopi, som betyr at man går opp i endetarmen med et lite kamera, vil kunne gjøre at man ser tarmen fra innsiden. MR-bilde av bekkenbunnen er den beste undersøkelsen for å sjekke bekkenbunnsmusklene. Ved manglende kontroll på avføringen, såkalt anal inkontinens, vil analometri være en god undersøkelse, da den sjekker styrken i lukkemuskelen i endetarmsåpningen.
- Anorektoskopi
- MR
- Analometri
Årsak
Endetarmsfremfall kommer av svakhet i bekkenbunnsmuskulaturen, i kombinasjon med høyt trykk i endetarmen.
Endetarmsfremfall kommer av svakhet i musklene som skal fiksere tarmen i riktig posisjon. Svakheten kommer ofte med alderen, og er særlig vanlig hos kvinner over 40 år. Tidligere operasjoner i bekkenområdet kan gjøre at musklene blir svakere. Kronisk forstoppelse eller kronisk diaré kan føre til økt belastning på musklene i bekkenbunnen, som på sikt kan gi endetarmsfremfall. Man ser også at kvinner som har født vaginalt flere ganger, har høyere risiko for endetarmsfremfall enn kvinner med færre vaginale fødsler.
Prognose
Endetarmsfremfall forverres ofte over tid, men operasjon vil lindre plagene hos de fleste.
Prognosen ved endetarmsfremfall forverres ofte over tid, og ved rektalprolaps er operasjon eneste behandlingsmulighet. Operasjon vil hos de fleste lindre plagene. Tilbakefall etter operasjon er på under fem prosent, men vil variere ut fra utgangspunkt, og hvilken kirurgisk metode som benyttes.
Fakta om Endetarmsfremfall:
Endetarmsfremfall, også kalt endetarmsprolaps, betyr at en del av endetarmen vrenges ut av endetarmsåpningen. Endetarmsfremfall kommer av at musklene i bekkenbunnen blir for svake, og ikke klarer å holde endetarmen på plass.
Vi skiller mellom analprolaps og rektalprolaps. Vanlige symptomer på endetarmsfremfall kan være kløe rundt endetarmen, inkontinens for luft og avføring, eller siving av blod og væske. Endtarmsfremfall er som regel mest ubehagelig ved tømming.
Endetarmsfremfall forverres ofte over tid, men operasjon vil hos de fleste lindre plagene. Kvinner er mer utsatt enn menn for å få endetarmsfremfall.