Bukspyttkjertelbetennelse, kronisk

Chronic pancreatitis, pankreatitt kronisk

Sist oppdatert 05.06.2015

Kronisk bukspyttkjertelbetennelse er en permanent skade på bukspyttkjertelen. Kronisk bukspyttkjertelbetennelse blir verre med tiden.

Kronisk bukspyttkjertelbetennelse fører til konstante, ofte vedvarende, smerter i øvre del av magen, som kan stråle til ryggen. Smertene blir ofte verre ved inntak av mat og drikke. Kronisk bukspyttkjertelbetennelse kan komme av gjentatte tilfeller med akutt bukspyttkjertelbetennelse, som oftest på grunn av misbruk av alkohol. Kronisk bukspyttkjertelbetennelse er veldig alvorlig, og kan føre til diabetes, nedsatt livskvalitet og i det verst fall død.

Ved kronisk bukspyttkjertelbetennelse vil det oppstå vedvarende betennelse, dannelse av arrvev og innsnevring av bukspyttkjertelgangen. Over tid vil bukspyttkjertelen ikke være kapabel til å utføre oppgavene sine i kroppen på grunn av permanent skade og nedbrytelse. 

Bukspyttkjertelen ligger bak magesekken, like ved tolvfingertarmen. Bukspyttkjertelen har to viktige oppgaver i kroppen. Den ene er produksjon og utskillelse av stoffer(enzymer) som er delaktig i fordøyelsesprosessen i tynntarmen. Den andre er er produsjon av insulin, som er avgjørende for å regulere sukkernivået i blodet. Kronisk betennelse i bukspyttkjertelen er noe som utvikler seg over mange år. 

Symptomer

Kronisk bukspyttkjertelbetennelse kommer av vedvarende irritasjon på bukspyttkjertelen, noe som fører til konstante magesmerter.

Kronisk bukspyttkjertelbetennelse fører til konstante, ofte vedvarende, smerter i øvre del av magen, som kan stråle til ryggen. Smertene blir ofte verre ved inntak av mat og drikke. Etter langtstående kronisk betennelse i bukspyttkjertelen vil bukspyttkjertelen være så skadet og nedbrutt at den ikke lenger kan produsere bukspyttkjertelenzymer, og da vil også magesmertene forsvinne. Andre plager ved kronisk betennelse av bukspyttkjertelen er kvalme, oppkast, diaré og vekttap. Bukspyttkjertelen klarer ikke å delta i fordøyelsesprosessen, så kroppen får store vansker med å  ta opp mat. Det fører igjen til diaré. Ved alvorlig kronisk betennelse av bukspyttkjertelen kan det oppstå fettrik diare som er blek og leirefarget. Ved langvarig diaré og lite opptak av mat i tarmene vil man bli underernært og gå ned i vekt.

Bukspyttkjertelen produserer insulin, som holder kontroll på sukkernivået i blodet. Ved kronisk betennelse i bukspyttkjertelen kan insulinproduksjon bli nedsatt og føre til diabetes

Behandling og forebygging

Kronisk bukspyttkjertelbetennelse fører til permanente skader, hvor behandlingen går ut på å sinke progresjon av skadene.

Kronisk betennelse i bukspyttkjertelen er vedvarende, og det finnes ingen behandling som kan kurere det. Målet med behandligen er å sinke progresjon og unngå mer skade på bukspyttkjertelen. Smertestillende medisiner brukes mot magesmertene, enten paracetamol eller NSAIDS (ibuprofen). Man prøver å unngå morfin-lignende preparater. Siden det er en vedvarende sykdom kan morfinpreparater fort lede til avhengighet.

Livsstilforandringer er svært viktig ved kronisk bukspyttkjertelbetennelse. Som oftest er det alkohol som er årsaken, derfor er det ekstremt viktig å slutte å drikke alkohol. Inntak av små måltider med lite innhold av fett minsker aktivitet og irritasjon på bukspyttkjertelen. Det er også viktig å få i seg mye væske, vitaminer og kalsium. Ved langtkommet kronisk betennelse på bukspyttkjertelen kan produksjon av både bukspyttkjertelenenzymer og insulin være nedsatt. Det kan da være nødvendig med enzymerstatning i form av tabletter til hvert måltid. Insulin kan erstattes med insulinsprøyter. Man bør også følge en diett som er tilpasset for diabetes.

Ved kronisk bukspyttkjertelbetennelse kan det være nødvendig med innleggelse på sykehus. Man er ofte underernært, for kroppen klarer ikke ta til seg næring. På sykehus kan man få væskebehandling via intravenøs kanyle, og det er mulig å få mat igjennom en tube som føres igjennom nesen og ned til midtre del av tynntarmen (jejunum). Det kan være nødvendig å føre en slange med kamera (ERCP) inn i tarmene for å behandle eventuelle mekaniske årsaker som gallestein, innsnevring av bukspyttkjertelgangen eller drenasje av byller og blæreformede hulrom.    

Undersøkelse og diagnostikk

Kronisk bukspyttkjertelbetennelse oppstår som oftest hos alkoholikere, og det fører til konstante magesmerter.

Kronisk betennelse i bukspyttkjertelen fører til konstante, ofte vedvarende, smerter i øvre del av magen. Magen er ofte øm ved berøring. Ved kronisk bukspyttkjertelbetennelse kan verdiene på bukspyttkjertelenzymer være normale, men ved store skader/bukspyttkjertelsvikt kan det sees lave verdier av bukspyttkjertelenzymer på blodprøver. Tegn på underernæring er ofte tydelig, siden tarmene har problemer med å ta opp mat og næring. Som oftest er det alkohol som er årsaken til kronisk betennelse i bukspyttkjertelen, derfor kan det fremstå tydelige tegn til alkoholisme hos pasienten.

Det er viktig at legen sjekker både blod og urin for sukkernivå, siden kronisk betennelse i bukspyttkjertelen kan føre til diabetes. Ved mistanke om kronisk betennelse i bukspyttkjertelen kan legen prøvebehandle med enzymerstatning, som raskt vil påvirke kroppens evne til å fordøye mat. Bilder ved bruk av ultralyd og CT (computed tomography) kan være med på å etablere omfanget av skadene på bukspyttkjertelen. Innføring av en slange med kamera (ERCP) i tarmene gir et godt bilde av innsiden av tarmene ved mistanke om kronisk betennelse i bukspyttkjertelen, men skal helst brukes ved behandling. 

Årsak

Kronisk bukspyttkjertelbetennelse er som oftest forårsaket av alkohol.

Kronisk bukspyttkjertelbetennelse er som oftest forårsaket av langvarig misbruk av alkohol, ofte kombinert med gjentatte tilfeller av akutt bukspyttkjertelbetennelse. Det er stor variasjon fra person til person hvor mye alkohol som skal til for å få kronisk bukspyttkjertelbetennelse. Det er fortsatt mye usikkerhet rundt mekanismene omkring hvordan alkohol fører til betennelse i bukspyttkjertelen.

Andre faktorer som kan være medvirkende til kronisk bukspyttkjertelbetennelse er røyking, fettrike matvaner og muligens genetisk arv. Andre mulige årsaker til kronisk betennelse i bukspyttkjertelen er at kroppens eget immunforsvar (autoimmun) angriper bukspyttkjertelen. Mekanisk tilstopping av bukspyttkjertelgangen, for eksempel på grunn av gallestein, innsnevring av vev eller svulst, kan være en annen årsak. For høye fettverdier i blodet (triglyserider) og visse type medisiner kan også føre til kronisk betennelse i bukspyttkjertelen.

Prognose

Kronisk bukspyttkjertelbetennelse er en svært alvorlig sykdom, som kun blir verre over tid.

Kronisk bukspyttkjertelbetennelse er vedvarende, svært alvorlig og vil bli verre over tid. Det er svært viktig å gjøre livstilsforandringer, som å unngå alkohol, følge diett, spise riktig og slutte å røyke. Det kan være med på sinke progresjon av skadene på bukspyttkjertelen. Kronisk bukspyttkjertelbetennelse vil gå utover daglige aktiviteter og gjøremål, altså vil man ende opp med nedsatt livskvalitet. Kronisk betennelse i bukspyttkjertelen vil man aldri bli kvitt, og hvis man ikke gjør de riktige tiltakene, kan det ende med død. 

Fakta om Bukspyttkjertelbetennelse, kronisk:

Kronisk bukspyttkjertelbetennelse fører til konstante, ofte vedvarende, smerter i øvre del av magen, som kan stråle til ryggen. Smertene blir ofte verre ved inntak av mat og drikke. Kronisk bukspyttkjertelbetennelse kan komme av gjentatte tilfeller med akutt bukspyttkjertelbetennelse, som oftest på grunn av misbruk av alkohol. Kronisk bukspyttkjertelbetennelse er veldig alvorlig, og kan føre til diabetes, nedsatt livskvalitet og i det verst fall død.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Joachim Hofgaard

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Mage- og tarmsykdommer:

Sykdomstilstander i mage-tarmkanalen, som også inkluderer lever og galleveier og bukspyttkjertelen, kalles mage- og tarmsykdommer.

Betennelsetilstander kan oppstå i alle deler av fordøyelseskanalen. Det samme kan kreft. I tillegg kan man få sår i slimhinnene og eventuelt blødning i spiserør, magesekk og tolvfingertarm. Man kan også få funksjonsforstyrrelser, ofte som resultat av sykdommer.

Sykdommer i mage og tarm gir ofte symptomer i form av magesmerter, kvalme, oppkast, diaré eller blod i avføringen. Slapphet, vekttap og endret avføringsmønster er symptomer som kan være tegn på alvorlig sykdom fra fordøyelseskanalen.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk