Bronkitt

Bronchitis

Bronkitt er akutt betennelse av bronkiene, de største grenene i luftveiene, som går fra luftrøret til lungene.

Bronkitt er akutt betennelse av bronkiene, de største grenene i luftveiene, som går fra luftrøret til lungene. Bronkitt gjør at bronkiene blir trangere på grunn av hevelse og økt slimproduksjon. Det fører til hoste, og ofte kan det være tyngre å puste, spesielt ved aktivitet. Bronkitt kommer som følge av en forkjølelse eller en influensalignende infeksjon, og er nesten alltid forårsaket av virus. Bronkitt er nokså vanlig, helt ufarlig og går i de fleste tilfeller over av seg selv. Den vanligste tiden på året å få bronkitt, er enten på høsten eller vinteren.

Symptomer

Bronkitt fører til hoste med eller uten slim.

Den mest karakteristiske plagen ved bronkitt er hoste. Hosten pågår hele døgnet, både dag og natt. Hosten kan være med eller uten slim. Bronkitt går over etter en ukes tid, men hosten kan sitte igjen opp til fire uker. Bronkitt er som oftest forårsaket av virus, og det kan ofte gi lett feber. Andre plager ved bronkitt kan være smerter/sårhet i brystet, som oftest under og etter hoste. På grunn av mye slim i luftveien kan det være tyngre å puste, spesielt ved for mye aktivitet.

Behandling og forebygging

Bronkitt er som oftest forårsaket av virus og går over av seg selv uten spesifikk behandling.

Bronkitt er i de fleste tilfeller forårsaket av virus. Som ved de aller fleste virusinfeksjoner, finnes det ingen spesifikk behandling. Bronkitt vil gå over av seg selv kun ved bruk av eget immunforsvar. Ved bronkitt, som ved alle infeksjoner, er det viktig å ta til seg mye væske og hvile. Feber kan behandles med febernedsettende (paracetamol), om nødvendig. Hvis bakterie er årsaken til bronkitt, kan det være nødvendig med antibiotikabehandling. For å unngå bronkitt, er det viktig å holde seg unna både røyking og passiv røyking. Det er også viktig med god håndhygiene for å unngå spredning/smitte av bronkitt.

Undersøkelse og diagnostikk

Bronkitt fører til konstant hoste og forskjellige fremmedlyder når man lytter på lungene med stetoskop.

Bronkitt fører til hoste med eller uten slim, som pågår hele døgnet, både dag og natt. Når man lytter på lungene med stetoskop, kan det høres pipelyder på utpust og knatrelyder på innpust, som kommer av trange og slimete luftveier. Betennelsemarkør (CRP) er behjelpelig for å bestemme om det er virus eller bakterie som er årsak til bronkitten. Lav betennelsesmarkør (CRP) tyder på virus, mens høy tyder på bakterie. Måling av oksygen i blodet, ved bruk av pulsoksimeter, kan være nødvendig hvis man er veldig tungpusten. Prøve av nese og svelg gjøres for å finne enten virus eller bakterie som er årsak. Dette er viktig hos små barn, som kan ha bronkiolitt. Hvis det er usikkerhet om det er bronkitt, kan det være nødvendig å ta røntgenbilde for å utelukke andre årsaker. 

Årsak

Bronkitt er i de aller fleste tilfeller forårsaket av virus.

Bronkitt kommer som oftest som følge av en forkjølelse eller influensalignende infeksjon, altså en øvre luftveisinfeksjon. Den vanligste årsaken til bronkitt er virus (influensavirus, RS-virus). Hvis ikke virus er årsak, så er det bakterier. En sjelden gang kan plagene være vedvarende og det kan oppstå komplikasjoner. Det er da mistanke om bakteriell infeksjon av mer alvorlig grad.

Prognose

Bronkitt er en selvbegrensende sykdom. Det vil si at bronkitt går over av seg selv uten noen følger.

Bronkitt er vanlig og kommer som oftest om høsten eller vinteren. Bronkitt er en mild sykdom som går over av seg selv. Hosten ved bronkitt kan sitte igjen opp til fire uker. Det finnes ingen spesifikk behandlig for bronkitt, men med rikelig inntak av væske og hvile vil kroppens immunforsvar kurere bronkitt. Det er viktig å ikke røyke og unngå passiv røyking. Et tilfelle av bronkitt vil svært sjeldent ha noen komplikasjoner, og luftveiene vil bli så gode som nye.

Fakta om Bronkitt:

Bronkitt er akutt betennelse av bronkiene, de største grenene i luftveiene, som går fra luftrøret til lungene. Bronkitt fører til hoste. Ofte kan det også være tyngre å puste, spesielt ved aktivitet. Bronkitt kommer som følge av en forkjølelse eller en influensalignende infeksjon, og er nesten alltid forårsaket av virus. Bronkitt er nokså vanlig, helt ufarlig og går i de fleste tilfeller over av seg selv. Den vanligste tiden på året å få bronkitt, er enten på høsten eller vinteren.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Joachim Hofgaard

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Lungesykdommer:

Lungesykdommer omfatter sykdommer i lungevevet, nedre luftveier og blodårene til lungene. Den hyppigste årsaken til sykdommer i lunger og nedre luftveier er infeksjoner forårsaket av virus og bakterier, som bronkitt eller lungebetennelse. Luftveiene kan også ta skade av røyk og annen luftforurensning, og kan reagere allergisk mot forskjellige allergener som pustes inn. Allergi, astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er vanlige årsaker til symptomer fra de nedre luftveiene.

Sykdommer som fibrose, blodpropper og lungekreft er alvorlige, og vil kreve legehjelp. Lungekreft er den fjerde hyppigste kreftformen i Norge, og den som tar flest liv.

Vanlige symptomer ved lungesykdom er hoste, tungpustethet og brystsmerter. Hoste med blodig oppspytt, slapphet og vekttap kan være tegn på alvorlig lungesykdom.

Fakta om Infeksjonssykdommer:

Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Infeksjonssykdommer kan ramme alle organer i kroppen. Infeksjoner spenner fra helt uskyldige og vanlige tilstander som forkjølelse og mage-tarminfeksjoner til alvorlige og potensielt dødelige sykdommer som bakteriell hjernehinnebetennelse og ebola-infeksjon.

Alvorlighetsgraden til de ulike infeksjonssykdommene avhenger av type mikrobe og hvilket organ som er affisert. Eksempelvis vil infeksjoner i hjerte, hjerne, nedre luftveier og blod ofte være mer alvorlige enn for eksempel infeksjoner i øvre luftveier og hud. For sykdomsforløp og overlevelse spiller også pasientens immunforsvar og allmenntilstand en rolle. For bakterielle infeksjoner finnes mange forskjellige typer antibiotika som er effektive.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk