Syfilis
Syphilis
Syfilis er en bakteriell, seksuelt overførbare sykdom.
Syfilis er en seksuelt overførbare sykdom, som er forårsaket av spiroketen treponema pallidum. Syfilis er en bakteriell infeksjon. Syfilis er en nokså sjelden sykdom i Norge. De fleste tilfellene av syfilis i Norge er blant homofile.
Sykdomsutviklingen i syfilis deles inn i fire forskjellige stadier, primær, sekundær, latent og tertiær. Primær er den mildeste formen og lettest å behandle, mens tertiær er mest alvorlig og kan ta år til tiår å utvikle. Sjansen for å bli smittet av en som har syfilis, er 30-50 prosent ved ubeskyttet sex. Smittefaren er like høy uansett stadie av sykdommen. Generelt er syfilis mest utbredt blant homofile, prostituerte og sprøytemisbrukere.
Syfilis var tidligere kjent som "den store imitator". Det var på grunn av at det var stor variasjon i symptomer og at de var uspesifikke, så uspesifikke at det ofte kunne "imitere" helt andre sykdommer.
Symptomer
Det er stor variasjon i symptomer ved syfilis.
Syfilis er delt inn i fire ulike stadier, og hvert stadie har ulike symptomer og plager. Primær syfilis oppstår rundt tre til fire uker etter smitte, og man får da en sjanker, som er et krater-lignende sår i undrelivet. Såret er smertefritt og forsvinner etter noen uker. Det er derfor ofte lett å ikke oppsøke lege, siden sjankeren forsvinner av seg selv og ikke er smertefull. Hevelse i lymfesystemet kan også oppstå ved primær syfilis.
Sekundær syfilis oppstår fire til åtter uker etter at sjankeren har borte. Det er sekundær syfilis som har gitt navnet "den store imitator", siden det er så stor variasjon i sykdomsbildet. Det mest karakteristiske symptomet ved sekundær syfilis er utslett på bryst, ansikt, armer og ben. Man vil også oppleve en generell sykdomfølelse med feber. Utenom det kan syfilis infiltrere alle organer, og det kan oppstå blant annet hjernehinnebetennelse, leverbetennelse, betennelse i øyet eller nyrebetennelse.
Latent syfilis betyr at bakterien ikke er aktiv, men at den forsatt er i kroppen. Det vil si at det ikke er noen symptomer.
Tertiær syfilis er det siste og mest alvorlige stadiet i sykdommen. Tertiær syfilis er svært sjelden, og kan kun oppstå etter år til tiår uten behandling. Ved tertiær syfilis kan bakteriene angripe hjertet eller nervesystemet. Det kan også dannes gumma, som er knuteformete ansamlinger av betennelseceller, bindevev og dødt vev. Gumma danner seg som oftest i leveren, men har mulighet til å oppstå hvor som helst i kroppen.
Behandling og forebygging
Syfilis er en bakteriell infeksjon og behandles med antibiotika.
Syfilis behandles med antibiotika, mer nøyaktig med penicillin. Ved allergi for penicillin brukes det alternativ antibiotika. Antibiotikaen gis med depoteffekt, det vil si at det blir gitt med sprøyte slik at medisinene slippes sakte og gradvis ut i kroppens system. Behandling kan variere alt fra en sprøyteinjeksjon til 14 dagers behandling. Dette er avhengig av alvorlighetsgraden av sykdommen. Det er viktig å avstå fra sex under behandling, til man vet at man er helt frisk.
Under behandling av syfilis kan det oppstå noe heter Herxheimers reaksjon. Når bakteriene i kroppen blir drept av antibiotika, oppstår det en reaksjon i kroppen. Dette kan føre til høy feber, uvelhet, muskel- og leddsmerter og hodepine. Det er en ufarlig reaksjon og går over av seg selv etter noen timer. Hvis det er smertefullt, kan man ta smertestillende ved behov.
For å unngå syfilis er det viktig å bruke prevensjon (kondom), men husk at kondom beskytter kun de tildekkede områdene.
- Penicillin
- Smertestillende medikamenter
Undersøkelse og diagnostikk
Syfilis diagnostiseres ved omfattende blodprøver og sykehistorie.
Ved mistanke om syfilis er det viktig med en grundig sykehistorie og klinisk undersøkelse av pasienten. For å bekrefte en eventuell syfilis, må det tas blodprøver og gjøres flere serologiske tester. Det finnes to viktige prøver for å bekrefte syfilis, og det er prøve av treponema spesifikke- og ikke-treponema spesifikke antiprøver (FTA-Abs, MHA-tp, RPR, VDRL). Ved diagnose av syfilis tas disse prøvene jevnlig, for å følge utviklingen og effekten av behandling. Man må også være obs på hiv-infeksjon, for det kan gi et atypisk bilde av syfilis. I tillegg er det viktig å utelukke hiv-infeksjon ved mistanke om syfilis.
Årsak
Syfilis er forårsaket av spiroketen treponema pallidum.
Syfilis er en bakteriell, seksuelt overførbare sykdom. Syfilis er forårsaket av spiroketen treponema pallidum, som er en bakterie.
Prognose
Syfilis har god prognose ved tidlig behandling.
Ved ubehandlet syfilis blir en tredjedel spontant friske, en tredjedel har en latent infeksjon livet ut og en tredjedel ender opp med tertiær syfilis. Hvis syfilis oppdages tidlig og behandlig startes, er prognosen god. Antibiotika (penicillin) er førstevalget ved behandling, og er svært effektiv. Ved påvist syfilis er det viktig å ta blodprøver gjevnlig, etter tre måneder, seks måneder, ett år og to år. Det gjøres for å forsikre seg om at bakterien er utryddet og at man er helt frisk.
Fakta om Syfilis:
Syfilis er en seksuelt overførbare sykdom, som er forårsaket av bakterien spiroketen treponema pallidum. Syfilis er en nokså sjelden sykdom i Norge. De fleste tilfellene av syfilis i Norge er blant homofile. Syfilis behandles med penicillin.
Syfilis deles inn i fire stadier. Ved primær syfilis får man et smertefritt sår i underlivet. Ved sekundær syfilis kan det komme en mengde symptomer, blant annet utslett på kroppen og feber. Tertiær syfilis tar mange år å utvikle, og kan gi alvorlig sykdom. Latent syfilis er det fjerde stadiet. Det innebærer at sykdommen er i kroppen, men gir ingen symptomer.