Tropefeber

Falciparum malaria

Sist oppdatert 28.05.2015

Tropefeber er malaria som er fremkalt av plasmodium falciparum.

Tropefeber gir hodepine, muskel- og leddsmerter, og tilbakevendende anfall med feber, frysninger og svette. Ved alvorlig tropefeber vil forhøyede leverprøver, gulsott på grunn av økt ødeleggelse av røde blodceller og dermed blodmangel og økt tendens til blødning som skyldes blodplatemangel forekomme.

Tropefeber er en form for malaria. Malaria er en infeksjon i røde blodceller som skyldes plasmodium-parasitten som overføres av mygg. Plasmodium-parasitten deles inn i fem arter, plasmodium vivax, plasmodium malariae, plasmodium ovale, plasmodium falciparum og plasmodium knowlesi. Opphold i områder med malariasmitte uten forebyggende tiltak øker faren for å få infeksjonen. Gravide og barn er særlig utsatt for å få den alvorlige formen for malaria som kalles tropefeber eller falciparum-infeksjon som skyldes arten plasmodium falciparum. Gravide blir stukket oftere enn ikke-gravide, og de utvikler også lettere alvorlig sykdom. Falciparum-malaria kan resultere i abort eller for tidlig fødsel. Gravide frarådes derfor å reise til strøk med mulig malariasmitte dersom reisen ikke er helt nødvendig.

Symptomer

Sykdomsbildet ved tropefeber er preget av feber, frysninger, hodepine, ledd- og muskelsmerter, men i tillegg er det stor risiko for utvikling av alvorlige komplikasjoner med symptomer fra hjerne, nyre, tarmsystem og lever.

Tiden fra myggstikk til symptomstart ved smitte med plasmodium falciparum er på 7 til 14 dager. Ved tropefeber har pasienten tilbakevendende anfall med frysninger, svette og sterk forhøyet feber med febertopper hver 48. time. Sykdomsbildet skyldes delvis oppsamling av infiserte røde blodceller i kroppens minste blodårer, og resulterer i tilstopping av blodårene. Symptomer ved hjernepåvirkning på grunn av oppsvulming viser seg i form av hodepine, forvirring, mentale forstyrrelser, netthinneblødning, kramper og koma. Øvrige komplikasjoner og symptomer som følge av tropefeber er lavt blodsukker, blodmangel på grunn av økt ødeleggelse av røde blodceller, væske og elektrolytt forstyrrelse, gulsott, akutt nyresvikt, uregelmessig hjertefrekvens, kvalme, oppkast, væskeansamling i lungene, lungebetennelse, spontane blødninger og generalisert blodkoagulasjon i kroppen.

Behandling og forebygging

Det finnes ingen vaksine eller middel som gir fullstendig beskyttelse mot tropefeber eller malaria, derfor er det viktig å unngå myggstikk.

Hovedformålet med medikamentell forebygging er å forhindre alvorlig malaria og dødsfall. Ingen av de tilgjengelige medikamentelle midlene er hundre prosent beskyttende. Forebyggingen varierer med området man skal reise til. Det er særlig på landsbygda og turiststeder i tropisk Afrika, deler av Asia og i Amazonas at medikamentell forebygging er nødvendig.

En annen måte å forebygge tropefeber på, er å beskytte seg mot myggstikk. Dette kan man gjøre på flere måter. Man er mest utsatt for myggstikk mellom solnedgang og soloppgang. I denne perioden bør klærne dekke hele kroppen og i tillegg bør man bruke insektavstøtende middel i form av spray på huden. Sengenett mot mygg bør brukes om nettene, og myggnetting i dører, vinduer og ventiler i soverom er nødvendig.

Pasienter med tropefeber/ falciparummalaria skal legges inn på sykehus, og skal behandles med to ulike antimalaria medikamenter. Medikamentene som brukes for behandling er i hovedsak de samme som blir brukt som forebyggende. Det er viktig med tilførsel av væske og næring for å korrigere væske- og elektrolyttforstyrrelse.

Undersøkelse og diagnostikk

Tropefeberdiagnosen stilles ved å påvise parasitter eller parasitt-antigen i blodet.

Sykehistorien med reise til områder som er utsatt for malaria og symptomer som tilbakevendende anfall av frysninger, svette og feber (influensa- symptomer) samt symptomer fra påvirkete organer, er grunnlaget for å vurdere diagnosen tropefeber.

Det er imidlertid ingen symptomer eller kliniske funn som er tilstrekkelig for å stille diagnosen med sikkerhet, og derfor må det tas blodprøver. Tropefeber, falciparummalaria-diagnosen, stilles ved å påvise parasitt antigen i blodet eller parasitt i blodet ved å se på blodet under mikroskop.

Årsak

Tropefeber, falciparummalaria, smittes gjennom myggstikk av smittebærende mygg, Anopheles-mygg.

Malaria skyldes parasitten plasmodium og den deles inn i fem arter, plasmodium vivax, plasmodium malariae, plasmodium ovale og plasmodium falciparum og plasmodium knowlesi. Plasmodium falciparum forårsaker tropefeber eller falciparummalaria.

Parasitten overføres gjennom myggstikk av smittebærende mygg. Malariamyggen får i seg smitten ved å suge blod fra en som er malariasmittet. Parasitten modnes i myggen, og neste gang myggen stikker en, overføres parasitten til vedkommende. I leveren hos mennesker vil parasitten gå gjennom en ytterligere modning. Etter en til tre uker vil parasittene gå over i blodet og trenge inn i de røde blodcellen. Her vil de formere seg og etter 48-72 timer sprekker de røde blodcellene som inneholder parasitter. På den måten frigjøres det nye parasitter. Denne syklusen gjentas mange ganger. Hver gang det frigjøres parasitter fra de røde blodcellene, får pasienten nytt anfall med feber og frostrier. Denne prosessen resulterer i blodmangel.

Prognose

Tropefeber kan bli komplisert. Uten behandling kan tropefeber ende med døden for personer med svekket immunforsvar.

Mens malaria forårsaket av de andre parasitt-artene enn plasmodium falciparum har god prognose, kan falciparummalaria (tropefeber) i praksis ende opp med døden for personer med redusert immunforsvar hvis de ikke får behandling. Falciparummalaria kan kompliseres med multiorgansvikt, og ved tegn på nevrologisk påvirkning er prognosen dårlig også ved behandling. Dødsfall kan i enkelte tilfeller forekomme innen 24 timer.

Falciparummalaria kan resultere i abort eller for tidlig fødsel hos gravide.

Fakta om Tropefeber:

Tropefeber er malaria som er fremkalt av plasmodium falciparum. Dette er den farligste formen for malaria, og også den vanligste. Tropefeber gir hodepine, muskel- og leddsmerter, og tilbakevendende anfall med feber, frysninger og svette. Ved alvorlig tropefeber vil forhøyede leverprøver, gulsott på grunn av økt ødeleggelse av røde blodceller og dermed blodmangel og økt tendens til blødning som skyldes blodplatemangel forekomme.

Tropefeber kan gi dødelig utfall hos personer med svekket immunforsvar. Tropefeber kan også gi abort eller dødfødsel hos gravide.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Mahabad Khalid

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Infeksjonssykdommer:

Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Infeksjonssykdommer kan ramme alle organer i kroppen. Infeksjoner spenner fra helt uskyldige og vanlige tilstander som forkjølelse og mage-tarminfeksjoner til alvorlige og potensielt dødelige sykdommer som bakteriell hjernehinnebetennelse og ebola-infeksjon.

Alvorlighetsgraden til de ulike infeksjonssykdommene avhenger av type mikrobe og hvilket organ som er affisert. Eksempelvis vil infeksjoner i hjerte, hjerne, nedre luftveier og blod ofte være mer alvorlige enn for eksempel infeksjoner i øvre luftveier og hud. For sykdomsforløp og overlevelse spiller også pasientens immunforsvar og allmenntilstand en rolle. For bakterielle infeksjoner finnes mange forskjellige typer antibiotika som er effektive.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk