Skarlagensfeber

Scarlatina, scarlet fever

Sist oppdatert 10.09.2015

Skarlagensfeber er en akutt bakterieinfeksjon, og kjennetegnes av feber og halsbetennelse, i tillegg til et karakteristisk skarlagensrødt utslett. Skarlagensfeber regnes som en av de klassiske barnesykdommene.

Skarlagensfeber starter med høy feber og kraftige halssmerter. Allmenntilstanden er vanligvis redusert, og mange er kvalme, kaster opp og har vondt i magen. Hos noen er øresmerter det mest fremtredende symptomet. En halv til to dager senere oppstår det et karakteristisk rødt utslett på kroppen.

Skarlagensfeber er vanligst på høsten og om vinteren, blant barn og unge mellom fem og femten år. Skarlagensfeber smitter gjennom dråper som spres fra luftveiene ved hosting og nysing (såkalt dråpesmitte) fra syke barn eller fra friske smittebærere. De tar to til fire dager fra smitte til de første symptomene oppstår. Man er smittsom fra like før skarlagensfeberen bryter ut til én dag etter at man har startet med antibiotikabehandling. Etter dette kan barnet gå i barnehagen, gitt at allmenntilstanden er god og at barnet ikke har feber. Skarlagensfeber er i utgangspunktet en ufarlig sykdom, men det er viktig med behandling for å unngå sjeldne komplikasjoner.

Symptomer

Skarlagensfeber starter med høy feber og kraftige halssmerter. En halv til to dager senere oppstår det et karakteristisk rødt utslett på kroppen.

Skarlagensfeber begynner med feber, ofte med en temperatur på 39 - 40 grader, og sterke smerter i halsen. Allmenntilstanden er vanligvis redusert, og mange er kvalme, kaster opp og har vondt i magen. Hos noen er øresmerter det mest fremtredende symptomet.

Utslettet oppstår mellom noen timer og to dager senere. Ansiktet blir flammende rødt, med en påfallende blekhet rundt munnen. Utslettet kan også finnes i nakken og armhulene, på overkroppen, i skrittet og i hudfolder. I begynnelsen av sykdomsforløpet har tungen ofte et hvitt belegg, men etter noen dager vil den få en karakteristisk rosa-rød farge - som ofte kalles "bringebærtunge". Etter hvert begynner utslettet å skalle av, og dette kan vare i flere uke. Avskallingen sees tydeligst i håndflatene og på fotsålene.

Behandling og forebygging

Skarlagensfeber er en bakterieinfeksjon som krever antibiotikabehandling.

Skarlagensfeber skal behandles med antibiotika for å utrydde bakteriene, og på denne måten forebygge komplikasjoner og et mer alvorlig sykdomsforløp. Førstevalget av antibiotika er en tidagers kur med penicillin-tabletter. Ved penicillinallergi kan andre antibiotika brukes, for eksempel erytromycin. Et godt råd ved skarlagensfeber er å servere varm eller kald drikke og bløt kost for å lindre svelgsmertene. Ved høy feber (39-40 grader) kan det gist smertestillende som ibuprofen og paracetamol, som også virker febernedsettende. Det er lurt at den syke får i seg rikelig med væske.

Undersøkelse og diagnostikk

Symptomene ved skarlagensfeber er som regel så karakteristiske at det ikke er nødvendig med videre undersøkelser.

Kombinasjonen høy feber, kraftig halsbetennelse og det typiske røde utslettet er vanligvis nok for å stille diagnosen skarlagensfeber. Det er da ikke behov for ytterligere prøver. Ved tvil om diagnosen kan det tas en hurtigtest for å undersøke om det finnes streptokokker i halsen. Dette gjøres ved å stikke en vattpinne (en slags lang q-tip) inn i munnen for å ta prøve fra mandlene og svelget. Undersøkelsen kan være litt ubehagelig, men det gjør ikke vondt og er fort overstått.

Årsak

Skarlagensfeber er en bakterieinfeksjon og skyldes streptokokker.

Skarlagensfeber forårsakes av gruppe A streptokokker, eller Streptococcus pyogenes som bakterien heter på latin. Denne bakterien kan også gi opphav til blant annet bihulebetennelse, hudinfeksjoner eller halsinfeksjon uten utslett. Grunnen til at det oppstår et utslett ved skarlagensfeber, er at kroppen er overømfintelig for giftstoffer i streptokokkene og at den derfor reagerer med en immunreaksjon. Dette fører til betennelse og dermed økt tilstrømming av blod til huden. Denne økte blodtilstrømmingen gir det røde utslettet.

Prognose

Skarlagensfeber har vanligvis svært god prognose. I sjeldne tilfeller kan alvorlige komplikasjoner oppstå.

Ved riktig behandling er prognosen for skarlagensfeber svært god. Ukompliserte tilfeller har vanligvis ingen senfølger, og den syke kommer seg som regel i løpet av få dager. Før antibiotikabehandling ble vanlig, hadde skarlagensfeber en dødelighet på 15-20 prosent, i dag er den under en prosent. Komplikasjoner etter skarlagensfeber er sjeldent, men kan oppstå. Disse inkluderer blant annet mellomørebetennelse, halsbyll, lungebetennelse, blodforgiftning, leverbetennelse, nyrebetennelse og revmatisk feber.

Fakta om Skarlagensfeber:

Skarlagensfeber er en akutt bakterieinfeksjon, forårsaket av gruppe A streptokokker. Skarlagensfeber kjennetegnes av feber og halsbetennelse, i tillegg til et karakteristisk skarlagensrødt utslett. Skarlagensfeber regnes som en av de klassiske barnesykdommene.

Skarlagensfeber skal behandles med antibiotika for å hindre komplikasjoner. Før antibiotika ble oppdaget, var dødeligheten på 15-20 prosent som følge av komplikasjoner. I dag er dødeligheten på under en prosent.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Julie Hellem Aaby

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Infeksjonssykdommer:

Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Infeksjonssykdommer kan ramme alle organer i kroppen. Infeksjoner spenner fra helt uskyldige og vanlige tilstander som forkjølelse og mage-tarminfeksjoner til alvorlige og potensielt dødelige sykdommer som bakteriell hjernehinnebetennelse og ebola-infeksjon.

Alvorlighetsgraden til de ulike infeksjonssykdommene avhenger av type mikrobe og hvilket organ som er affisert. Eksempelvis vil infeksjoner i hjerte, hjerne, nedre luftveier og blod ofte være mer alvorlige enn for eksempel infeksjoner i øvre luftveier og hud. For sykdomsforløp og overlevelse spiller også pasientens immunforsvar og allmenntilstand en rolle. For bakterielle infeksjoner finnes mange forskjellige typer antibiotika som er effektive.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk