Paratyfoidfeber
Febris paratyfoides, paratyfus
Paratyfoidfeber er en tarminfeksjon som gir feber, diaré og nedsatt allmenntilstand. Paratyfoidfeber skyldes bakterien Salmonella paratyphi A, B eller C.
Paratyfoidfeber er en tarminfeksjon som gir feber, diaré og nedsatt allmenntilstand. Paratyfoidfeber skyldes bakterien Salmonella paratyphi, som smittes fra avføring til munn. Det skjer enten ved direkte kontakt fra person til person eller indirekte ved at næringsmidler blir forurenset med avføring. Det er identifisert tre typer Salmonella paratyphi bakteriesubtyper, nemlig A, B og C. Det er mennesker som er bærere av Salmonella paratyphi bakterien. Paratyfus er en eldre betegnelse man brukte istedenfor paratyfoidfeber.
Symptomer
Vanlige symptomer ved paratyfoidfeber er høy feber, tretthet, hodepine, utslett, kvalme, forstoppelse eller diare, lav puls og forstørret lever og milt.
Tiden fra en blir smittet av Salmonella paratyphoid-bakterien til symptomene kommer til uttrykk varierer mye, men vanligvis tar det en til to uker. Ved paratyfoidfeber forekommer det blodforgiftning med høy feber, samt symptomer som tretthet, hodepine, utslett, kvalme, forstoppelse eller diare, lav puls, forvirring og forstørret milt og lever. Milde former og symptomfri infeksjon kan også forekomme.
- Feber
- Slapphet
- Hodepine
- Utslett
- Kvalme
- Forstoppelse
- Diaré
- Forstørret milt
- Forstørret lever
- Forvirring
- Lav puls
Behandling og forebygging
Det finnes ingen vaksine for paratyfoidfeber. Hygieniske tiltak ved opphold i strøk med økt fare for smitte er forebyggende. Behandlingen av paratyfoidfeber er antibiotika, samt at man behandler symptomene.
Forebygging: Det finnes ingen vaksine for paratyfoidfeber. Hygieniske tiltak i områder med fare for smitte med paratyfoidfeber, er å bruke flaskevann, unngå ukokte grønnsaker og uvasket salat og frukt, sørge for godt gjennomstekte eller gjennomkokte kjøttprodukter, unngå upasteuriserte (rå) melkprodukter, samt vaske hender etter toalettbesøk og før matlaging og måltider.
Behandling: Paratyfoidfeber behandles med antibiotika. Uttørking som skyldes diaré bør behandles med væsketilførsel. I og med at paratyfoidfeber regnes som en allmennfarlig smittsom sykdom, yter folketrygden full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll. Det vil si at pasienten ikke skal betale egenandel.
- Antibiotika
- Intravenøs næring
- Intravenøs væske
Undersøkelse og diagnostikk
Diagnosen paratyfoidfeber stilles ved å finne bakterier i blod eller avføring.
Diagnosen paratyfoidfeber stilles ved å ta blodprøve eller avføringsprøve. Ved bærertilstand tar man blodprøve for å se etter antistoffer.
- Blodprøver
- Avføringsprøve
Årsak
Paratyfoidfeber skyldes bakterien Salmonella paratyphi.
Paratyfoidfeber forårsakes av bakterien, Salmonella Paratyphi. Bakterien finnes i avføring eller urin hos personer som er smittet med den. Smitten spres enten direkte fra person til person, eller indirekte gjennom forurenset mat eller drikke.
Prognose
Det er som regel en god prognose ved paratyfoidfeber, men komplikasjoner kan forekomme.
Paratyfoidfeber gir vanligvis bare en kortvarig bærertilstand over noen uker. Hos noen få vil bærertilstanden kunne vare utover tre måneder, men en varighet utover et år er svært sjeldent. Leversykdom etter gjennomgått paratyfoidfeber kan forekomme. Dødelighet ved paratyfoidfeber er veldig sjeldent ved behandling.
Fakta om Paratyfoidfeber:
Paratyfoidfeber er en tarminfeksjon med Salmonella paratyphi som smittes fra avføring til munn. Det skjer enten ved direkte kontakt fra person til person eller indirekte ved at næringsmidler blir forurenset med avføring.
Vanlige symptomer ved paratyfoidfeber er høy feber, tretthet, hodepine, utslett, kvalme, forstoppelse eller diare, lav puls og forstørret lever og milt. Behandlingen er antibiotika.
Det finnes ingen vaksine for paratyfoidfeber, men hygieniske tiltak ved opphold i strøk med økt fare for smitte er forebyggende.