Meslinger

Morbilli/Measles

Sist oppdatert 28.05.2015

Meslinger er en smittsom barnesykdom som gir feber og utslett. Meslinger er sjelden i Norge i dag grunnet effektiv vaksine.

Dersom man blir syk av meslingvirus vil typiske symptomer være noen dager med feber og redusert allmenntilstand før det kommer et utslett med ny feberperiode. Utslettet varer i omtrent en uke. De fleste som får meslinger, blir helt friske og vil ikke ha varige plager. Likevel er meslinger en uønsket sykdom da noen vil utvikle alvorlige komplikasjoner. Selv om meslinger først og fremst rammer barn, kan også voksne bli smittet dersom de ikke er vaksinerte.

Meslinger skyldes et virus, og er veldig smittsomt. Meslinger regnes som en av de klassiske barnesykdommene, men i Norge i dag er meslinger en uvanlig tilstand. Det er fordi alle nyfødte får tilbud om å følge et vaksinasjonsprogram. Vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder heter MMR, og gis ved 15 måneder og 11 års alder. Den vaksinen er veldig effektiv og hindrer altså smitte og sykdom av meslingvirus. De som får sykdommen i Norge, er ikke-vaksinerte, og de er blitt smittet i utlandet. Meslinger er fortsatt et stort problem med høy dødelighet i u-land, hvor helsesystem og muligheter for vaksiner er dårlige.

Symptomer

Symptomene på meslinger går i ulike faser, hvor typiske kjennetegn er feber og rødprikkete utslett.

Meslingsykdommen har ulike faser, og det er vanlig å dele inn fasene i fire. Første fase er helt uten symptomer eller plager. I den fasen vil viruset formere seg slik at det er i stand til å gi sykdom. Andre fase starter med forkjølelsesliknende symptomer, nedsatt allmenntilstand og feber, ofte opp mot 40 grader. Det er vanlig å ha hoste, rennende nese, røde og rennende øyne og sykdomsfølelse. Noen vil også ha følelse av at de synes det er ubehagelig med sterkt lys. Disse barna er ordentlig syke. Hos noen utvikles gråaktige prikker inne i munnen. Det utslettet er det viktig å merke seg da det er helt klassisk for meslinger, men det forsvinner igjen etter få dager. Denne andre fasen varer som regel i tre dager, men kan vare lenger. Mot slutten av denne andre fasen er det typisk at feberen synker og at det ser ut til at barnet er på bedringens vei.

Etter at barnet har vært sykt i totalt fire til fem dager, starter tredje fase. Det kommer et rødt utslett i ansiktet og nakken, og feberen vil nå stige igjen. Utslettet sprer seg så i løpet av de neste to til tre dagene nedover kroppen til brystet, ryggen og armene, og deretter magen og beina. Utslettet består av små, røde prikker som kan være lett hevet fra hudoverflaten. Feberen synker og utslettet begynner å blekne etter tre til fire dager. De røde prikkene vil nå erstattes med brunlige flekker, og etter en uke etter at utslettet kom, er det som regel helt borte.

Den fjerde og siste fasen starter når både utslettet og feberen er helt over. I denne fasen vil barnet føle seg i bedre form, men det er vanlig å ha hoste i en til to uker etter en infeksjon med meslinger. Etter sykdomsperioden vil barnet være immun mot meslingvirus for resten av livet.

Behandling og forebygging

Det finnes ingen behandling for meslinger, men man kan lindre symptomene.

Den beste måten å unngå meslinger på, er å vaksinere seg. Vaksinen er en del av det norske barnevaksinasjonsprogrammet og tilbys alle barn ved 15 måneder og 11-års alder. De som er vaksinerte, får ikke meslinger.

Det finnes ingen effektiv medisin mot meslinger, men man kan gi behandling som lindrer symptomene og som får barnet til å føle seg bedre. Febernedsettende medisin, som paracetamol, er et eksempel på dette. I tillegg vil man behandle en eventuell samtidig bakterieinfeksjon med antibiotika. Av og til må man legge inn pasienten på sykehus for behandling. Det er viktig å isolere den som er syk av meslinger for å unngå videre smitte, og barnet bør være hjemme fra barnehage i minst en uke etter sykdomsstart.

Undersøkelse og diagnostikk

Meslinger mistenkes ved typisk sykehistorie, og bekreftes med prøver fra blod og spytt.

Det er først og fremst den klassiske sykehistorien med periodevis feber og utslett som gjør at legen mistenker meslinger. Legen vil så ta blodprøve og spyttprøve for å stille diagnosen. Prøvene sendes inn til et laboratorium, og man vil få svar i løpet av få dager.

Årsak

Meslinger skyldes et veldig smittsomt virus som kalles morbilli.

Meslinger skyldes et virus som kalles morbilli. Viruset smitter fra en person til en annen ved dråpesmitte. Det vil si at viruset finnes i spyttdråpene våre, og når vi hoster spres viruset ut i luften. Viruset overlever i luften i flere timer, og kan dermed finne veien inn i en annen persons nese eller munn dersom denne personen er i nærheten. Herfra går viruset videre ned i luftveiene og gir sykdom hos den smittede.

Prognose

Meslinger har god prognose, men opptil en tredjedel vil få komplikasjoner av sykdommen.

Av de få som får meslinger i Norge, vil de aller fleste bli helt friske uten varige plager. Likevel vil opptil en av tre som får meslinger få en komplikasjon av sykdommen. Som oftest dreier det seg om komplikasjoner knyttet til luftveiene, som en ørebetennelse eller lungebetennelse.

Gravide, underernærte barn eller barn med svekket immunsystem fra tidligere har økt risiko for å få alvorlige komplikasjoner. Derfor er det spesielt viktig at disse pasientene får nøye oppfølging og behandling ved infeksjon med meslinger. Blant de mest alvorlige komplikasjonene er betennelse i hjernen, som kan være dødelig.

Fakta om Meslinger:

Meslinger er en smittsom barnesykdom som gir feber og utslett. Meslinger skyldes viruset morbilli. Meslinger er sjelden i Norge i dag grunnet effektiv vaksine, men forårsaker mange dødsfall i u-land hvor helsesystem og vaksinemuligheter er dårligere.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Martine Gausel Engan

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Infeksjonssykdommer:

Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Infeksjonssykdommer kan ramme alle organer i kroppen. Infeksjoner spenner fra helt uskyldige og vanlige tilstander som forkjølelse og mage-tarminfeksjoner til alvorlige og potensielt dødelige sykdommer som bakteriell hjernehinnebetennelse og ebola-infeksjon.

Alvorlighetsgraden til de ulike infeksjonssykdommene avhenger av type mikrobe og hvilket organ som er affisert. Eksempelvis vil infeksjoner i hjerte, hjerne, nedre luftveier og blod ofte være mer alvorlige enn for eksempel infeksjoner i øvre luftveier og hud. For sykdomsforløp og overlevelse spiller også pasientens immunforsvar og allmenntilstand en rolle. For bakterielle infeksjoner finnes mange forskjellige typer antibiotika som er effektive.

Fakta om Infeksjonssykdommer hos barn:

Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Virusinfeksjoner er det hyppigste hos barn. Blant annet er de tradisjonelle barnesykdommene stort sett forårsaket av virus. Det samme gjelder forkjølelser og en del mage- og tarminfeksjoner.

Infeksjoner er hyppig i barnealder fordi barn har mindre antistoffer. De ulike antistoffene dannes etter at man har blitt utsatt for forskjellige virus og bakterier. Et barn gjennomgår i snitt seks til sju infeksjoner per år de første to leveårene.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk