Malaria

Sist oppdatert 28.05.2015

Malaria er en febersykdom som overføres fra person til person gjennom bitt av infisert mygg. Den vanligste formen for malaria er også den farligste.

Malaria er en tropisk febersykdom som smitter gjennom bitt av infisert Anopheles-mygg. Malaria kjennetegnes av svingende feber med frostanfall og svettetokter. Dessuten vil man som regel få lav blodprosent, forstørret milt, gulsott og varierende grad av allmennsymptomer, ikke minst er kraftig hodepine vanlig. I tillegg kan en malariasmittet pasient utvikle kvalme, diaré, nyresvikt, forvirring, kramper, koma og nevrologiske symptomer. Infeksjon med myggarten plasmodium faciparum er spesielt alvorlig fordi den kan forårsake lokale hjerneslag (cerebrale infarkter).

40 prosent av verdens befolkning bor i malariaområder. I 2012 var det 207 millioner tilfeller av malaria som forårsaket ca. 627 000 dødsfall. 90 prosent av dødsfallene var i Afrika, og 77 prosent av dødsfallene var blant barn under fem år. De fleste tilfeller av malaria som diagnostiseres i Norge i dag, er blant personer av utenlandsk opprinnelse etter besøk hos slektninger og venner. Klimaforandringer har ført til bekymring for at malaria kan komme tilbake til sørlige Europa. I 2011 ble det rapportert 63 tilfeller av malaria i Hellas. Nordmenn som skal til områder med mye malaria, må ta forebyggende malariamedisiner. 

Det finnes fire tradisjonelle hovedtyper av malariaparasitter, eller plasmodier, som kan infisere mennesker: Plasmodium faciparum, plasmodium vivax, plasmodium ovale og plasmodium malariae. Det er et økende problem at plasmodium-parasittene utvikler resistens mot de mest brukte antimalaria­midlene. Det gjelder spesielt resistens hos parasitten som gir den alvorligste formen for malaria, plasmodium falciparum.

Infeksjon med plasmodium falciparum kalles også malign malaria på grunn av fare for alvorlig sykdom og død, og dette er den dominerende malariaformen i tropisk Afrika, Sørøst-Asia, deler av Oseania og i Amazonasregionen. Plasmodium vivax har evnen til å utvikle seg i mygg ved lavere temperatur og overlever bedre i høytliggende områder. Det er denne malariavarianten som er registrert i Hellas.

Smitte oppstår ved at myggen først stikker en person som har malaria. Myggen suger i seg blod som inneholder parasitter. Smitten skjer når myggen stikker en ny person rett etterpå, og sprøyter inn parasittholdig blod fra den forrige personen den stakk. Parasitten kommer inn i blodbanen hvor den så gjennomgår deler av sin livssyklus. Ved blodsuging fra infiserte personer, vil myggen ta opp parasitter som fortsetter sin formering i myggen. Parasitten kan også overføres gjennom blodoverføringer eller ved bruk av urene sprøyter. Overføring fra mor til barn i svangerskapet er svært sjelden. Malaria smitter ikke direkte fra person til person.

Inkubasjonstiden fra myggstikk til symptomer varierer noe avhengig av hvilken parasitttype det er snakk om. Inkubasjonstiden for er plasmodium falciparum 7-14 dager, for plasmodium vivax og plasmodium ovale 8-14 dager og for plasmoidum malariae 7-30 dager. I sjeldne tilfeller kan inkubasjonstiden være betydelig lenger.

Symptomer

Vanlige symptomer på malaria er svingende feber med frostanfall og svettetokter.

Symptomene av malaria skyldes i hovedsak sprengning av en mengde røde blodlegemer som frigjør hemoglobin og kalium. Vanlige symptomer på malaria er svingende feber med frostanfall og svettetokter. Hyppig forekommer lav blodprosent (anemi), forstørret milt (splenomegali), gulsott (ikterus) og varierende grad av allmennsymptomer. Hodepine er svært vanlig. Alt etter hvilket organ som er rammet, kan pasienten utvikle kvalme, diaré, nyresvikt, forvirring (delirium), kramper, koma og nevrologiske symptomer.

Infeksjon med plasmodium faciparum er alvorligere fordi den kan forårsake lokale hjerneslag (cerebrale infarkter). Malaria er spesielt farlig for gravide, og medfører økt risiko for alvorlig sykdom både hos den gravide og fosteret. Med unntak av plasmodium faciparum kan tilbakefall opptre i årevis etter første anfall på grunn av at den hvilende parasittformen i leveren er mindre affisert av medikamenter brukt til behandling.

Behandling og forebygging

Den beste måten du kan forebygge malaria på, er å unngå å bli stukket av mygg. Legemidler kan forhindre malaria, men ingen behandling kan beskytte deg helt.

Dersom det anbefales forebyggende behandling mot malaria i det området du skal til, begynner behandlingen en til to uker før avreise og pågår under hele oppholdet og fortsetter til etter at du har forlatt malariaområdet. Gravide må ikke reise til malariautsatte steder ettersom vi ikke har noen behandling som kan utføres, og en eventuell malariainfeksjon vil derfor medføre en meget alvorlig tilstand for foster og mor.

Risikoen for smitte er størst mellom solnedgang og soloppgang. Kroppen bør være dekket med klær, og myggspray må brukes hver fjerde time på områder som ikke er tildekket. Myggmidlene må inneholde dietyltoluamid (DEET). Impregnert myggnett er anbefalt, og husk å ta en ekstra kontroll etter mygg før du legger deg. Husk å lukke vinduer og dører før du skrur på lyset i rommet om kvelden.

Det er viktig å huske på at forebyggende behandling ikke gir deg hundre prosent sikker beskyttelse. Får du feber på reiser eller i ukene etter at du er kommet hjem, skal du så raskt som mulig komme deg til legen for å få undersøkt hva dette er. Regelen er at det er malaria inntil det motsatte er bevist. Samtidig kan det være nyttig å vite at feber de første to ukene i et malariautsatt området ikke kan være malaria.

Undersøkelse og diagnostikk

Feber og redusert allmenntilstand etter opphold i malariaområde må utredes med tanke på malaria.

Malaria bør alltid vurderes ved febertilstander etter opphold i malariaområder. Diagnosen stilles ved påvisning av plasmodier eller plasmodium antigen i pasientens blod. Den mikroskopiske undersøkelse av blod utføres på sykehus. Ved mikroskopi avgjøres om pasienten har malaria og hvilken malaria art.

Det finnes hurtigtester for påvisning av malaria. De testene er mest egnet til å påvise infeksjon med plasmodium faciparum, og er ikke like godt egnet til diagnostikk av ikke-falciparum malaria og dobbeltinfeksjoner.

Årsak

Man får smitten gjennom myggstikk av smittebærende mygg (Anopheles-mygg).

Malariamyggen får smitten i seg ved å suge blod som er malariasmittet. I myggen modnes parasitten, og den overføres til en ny person ved myggstikk. I menneskets lever vil en ytterligere modning av parasittene (plasmodier) skje, og parasittene vil etter en til tre ukers inkubasjonstid gå over i blodet og trenge inn i de røde blodlegemene. Her formerer de seg, og etter 48-72 timer sprekker de røde blodlegemene som inneholder parasitter, slik at nye parasitter frigjøres. Denne syklusen gjentas mange ganger, og for hver gang nye parasitter frigjøres fra de røde blodlegemene, får pasienten nytt anfall med feber og frostrier.

Prognose

Prognosen er generelt god ved rask behandling uansett malariatype.

Ved godartet malaria er prognosen god. Den hissige malariaformen med vedvarende feber kan imidlertid medføre komplikasjoner og ha et alvorlig forløp. Komplikasjoner kan være alvorlig blodmangel, nyresvikt, leverskade eller hjerneskade. Dersom den alvorlige malaria-formen (falciparum) ikke behandles, kan den ha et dødelig forløp. Dersom du får feber eller frysninger etter opphold i tropiske strøk hvor malaria-smitte finnes, er det viktig å ta raskt kontakt med lege. Husk å gi beskjed om hvor du har vært. Når leger får mistanke om at en pasient kan være smittet med malaria, fører dette alltid til rask innleggelse på sykehus.

Fakta om Malaria:

Malaria er en febersykdom som forårsakes av en parasitt. Parasitten overfører fra person til person gjennom bitt av infisert mygg av anopheles-arten. Symptomene er svingende og høy feber, lav blodprosent, gulsott og forstørret miltsterk, og sterk hodepine. I tillegg vil mange få kvalme og diaré. I alvorlige tilfeller kan man også oppleve nyresvikt, forvirring, kramper, koma og nevrologiske symptomer.

Det finnes fire ulike typer parasitter som gir malaria. Den farligste er også den mest vanlige, og den finnes i tropisk Afrika, Sørøst-Asia, deler av Oseania og i Amazonasregionen.

Personer som reiser til områder med malaria, må ta forebyggende medisiner. Men disse beskytter ikke hundre prosent. Den viktiste beskyttelsen er derfor å unngå å bli stukket av mygg.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Infeksjonssykdommer:

Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Infeksjonssykdommer kan ramme alle organer i kroppen. Infeksjoner spenner fra helt uskyldige og vanlige tilstander som forkjølelse og mage-tarminfeksjoner til alvorlige og potensielt dødelige sykdommer som bakteriell hjernehinnebetennelse og ebola-infeksjon.

Alvorlighetsgraden til de ulike infeksjonssykdommene avhenger av type mikrobe og hvilket organ som er affisert. Eksempelvis vil infeksjoner i hjerte, hjerne, nedre luftveier og blod ofte være mer alvorlige enn for eksempel infeksjoner i øvre luftveier og hud. For sykdomsforløp og overlevelse spiller også pasientens immunforsvar og allmenntilstand en rolle. For bakterielle infeksjoner finnes mange forskjellige typer antibiotika som er effektive.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk