Kyssesyken

Mononucleosis infectiosa

Sist oppdatert 22.05.2015

Kyssesyken er en virusinfeksjon som er forårsaket av Epstein-Barr virus, et av de vanligste virusene for mennesker.

Kyssesyken kjennetegnes av vond hals, hovne mandler, hovne lymfekjertler i halsen, feber og slapphet og konsentrasjonsproblemer. I noen tilfeller kan slappheten og konsentrasjonsproblemene vare i opptil seks måneder. Kyssesyken, eller mononukleose, er en virusinfeksjon som setter seg i blodbanen i kroppen, og er forårsaket av Epstein-Barr virus. Kyssesyken blir spredd igjennom spytt fra mennesket, derav navnet kyssesyken. Det er som oftest ungdommer eller yngre voksne som er plaget av kyssesyken, men kyssesyken kan oppstå i hvilken som helst alder. Kyssesyken kan man kun ha en gang, siden kroppen forsterker immunforsvaret slik at det ikke kan skje igjen. 

De fleste vil bli smittet av Epstein-Barr virus en eller annen gang i livet, som oftest som barn. Det betyr ikke at man har kyssesyken. Det er først når Epstein-Barr virus blir aktivt og fører til plager, at det betegnes som kyssesyke. Det er kun et fåtall i forhold til antall smittede som utvikler kyssesyken. 

Symptomer

Kyssesyken er en virusinfeksjon som ofte fører til halsvondt, feber og hovne mandler.

Kyssesyken er en virusinfeksjon, og de tre mest typiske plagene er kraftig halsbetennelse med hovne mandler, feber og hovne lymfekjertler på halsen. Halsbetennelsen kan være så hissig at det blir vanskelig og smertefullt å svelge. Det kan til og med være vanskelig å få i seg nok mat og drikke på grunn av smerter. De hovne kjertlene på halsen er ofte ømme ved berøring. Halsbetennelse og feber gir seg som oftest etter en til to uker ved kyssesyken.

Siden kyssesyken er en virusinfeksjon i blodbanen, er det nokså vanlig å få forstørret milt.  Det er ikke så vanlig at milten blir så stor at man kjenner den selv, men området hvor milten ligger, under venstre ribbeinsbue, kan være ømt. Forstørret lever kan også skje ved kyssesyken, men ikke like hyppig som forstørret milt.

Ved smitte av kyssesyken kan det ta lang tid før plagene kommer (tre til sju uker), og ofte i perioden før det skjer, kan man merke slapphet, nedsatt matlyst, muskelsmerter og generell sykdomsfølelse. De fleste er fri for plager etter ca en måned, men slapphet og konsentrasjonsvansker kan henge igjen opptil flere måneder etter kyssesyken. Det er forskjellig fra person til person, og er avhengig av hvor fort kroppen klarer å restituere seg etter kyssesyken. 

Behandling og forebygging

Kyssesyken er en virusinfeksjon, og det finnes ingen spesifikk behandling.

Siden kyssesyken er en virusinfeksjon, finnes det ingen spesifikk behandling. Det er viktig å la kroppen hvile, slik at kroppen kan bekjempe viruset. Ved alle infeksjoner er det viktig med rikelig væskeinntak. Det er nødvendig å trappe ned aktivitetsnivået. Kontaktsport og altfor tung trening må unngås, for milten kan sprekke ved for høyt trykk i bukhulen. Det er i så fall en veldig alvorlig tilstand. 

Ved feber og halsvondt kan man bruke febernedsettende og betennelsedempende (paracetamol, ibuprofen). Steroidebehandling mot halsbetennelse kan også bli brukt, men det er mye usikkerhet rundt hvor effektivt det er. Bruk av febernedsettende (paracetamol) ved kyssesyken er også omdiskutert siden det brytes ned i leveren. Ved kyssesyken blir leveren skadet, og det er derfor viktig å holde seg unna stoffer som brytes ned i leveren. Alkohol skal unngås på grunn av dette.

Ved veldig alvorlige svelgvansker, som er sjeldent, kan det være vanskelig å få i seg næring. Det kan da være nødvending med innleggelse på sykehus for å få i seg næring via intravenøs kanyle. Det er også viktig å unngå antibiotikabehandling (amoxicillin, ampicillin) ved kyssesyken. Det har ingen effekt og fører kun til kløe og utslett. 

Undersøkelse og diagnostikk

Kyssesyken er en virusinfeksjon som fører til forandringer på blodprøver.

Kyssesyken er en virusinfeksjon med typiske plager som halsvondt, feber og hovne lymfekjertler på halsen. Den enkleste måte å oppdage kyssesyken på, er ved hurtigtesten Monospot. Det er en enkel blodprøve som sier om man har kyssesyke eller ikke. Monospot kan ikke brukes hvis plagene ved kyssesyke akkurat har startet. Testen kan kun brukes en til to uker etter at plagene har startet for å få et korrekt svar.

Siden kyssesyken er en virusinfeksjon i blodbanen, kan det skje ulike forandringer på blodprøver. Ved infeksjon er hvite blodceller forhøyet. Det er viktig å ta utvidete blodprøver. Leveren kan ofte være skadet og frigi stoffer, og da vil det være forhøyete leververdier (transaminaser). Kyssesyken er forårsaket av Epstein-Barr virus, og det er mulig å sjekke kroppen for antistoff (proteiner som bekjemper virus) mot viruset ved mistanke om kyssesyken. 

Årsak

Kyssesyken er forårsaket av Epstein-Barr virus.

Kyssesyken er forårsaket av Epstein-Barr virus. Epstein-Barr virus er en del av herpesvirusfamilien, og det er et av de vanligste virusene som finnes for mennesker. Nesten alle vil en eller gang bli smittet av Epstein-Barr virus, men det betyr ikke at man får kyssesyken. Det er ikke før Epstein-Barr virus blir aktivt og medfører plager, at det betegnes som kyssesyken. Kyssesyken blir spredd fra person til person igjennom spytt eller nærkontakt. Drikke av samme flaske og dele spytt bør derfor unngås, hvis det er mistanke om at nære venner eller familie har kyssesyken. Kyssesyken kan også være forårsaket av cytomegalovirus og toxoplasmosis gondii, men dette er svært sjeldent. 

Prognose

Kyssesyken er en selvbegrensende sykdom. Det vil si at kroppens eget immunforsvar kurerer kyssesyken uten spesifikk behandling.

Kyssesyken er en selvbegrensende sykdom, og med tid vil kroppens eget immunforsvar kurere kyssesyken. Epstein-Barr virus vil fortsatt ligge i kroppens celler etter kyssesyken, men viruset vil være inaktivt og uten mulighet til å forårsake kyssesyken igjen. De fleste blir kvitt kyssesyken etter ca en måned. Det er mulig at slapphet og konsentrasjonsvansker henger igjen fire til seks måneder etter å ha fått kyssesyken, men veldig sjeldent lenger enn dette. Siden det ikke finnes noen behandling mot kyssesyken, er det viktig med tilstrekkelig hvile og væskeinntak. Med tiden vil de fleste bli friske etter kyssesyken.

Svært sjeldent kan det oppstå komplikasjoner ved kyssesyken. At milten sprekker, er det mest fryktete. Det fører til indre blødninger som er veldig alvorlig. Ellers kan det oppstå varig leverskade, blodmangel og problemer med nervesystemet. Kyssesyken og Epstein-Barr virus er også assosiert med høyere fare for utvikling av blodkreft (lymfom). Sjansen for å utvikle blodkreft (lymfom) er veldig lav, så faren øker defor veldig lite på grunn av kyssesyken. 

Fakta om Kyssesyken:

Kyssesyken er en virusinfeksjon som er forårsaket av Epstein-Barr virus, et av de vanligste virusene for mennesker. Nesten alle mennesker får dette viruset, men det er ikke før man får symptomer at man har kyssesyken.

Klassiske symptomer ved kyssesyken er vond hals, hovne mandler, hovne lymfeknuter, feber, slapphet og konsetrasjonsproblemer. I de fleste tilfellene går feber og halsvondt over i løpet av et par uker, mens for en del kan konsentrasjonsproblemene og slappheten vare i opp til et halvt år. Kyssesyken spres via spytt. Man bør derfor ikke dele flaske eller ha annen nærkontakt med en person som har kyssesyken. 

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Joachim Hofgaard

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Infeksjonssykdommer:

Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Infeksjonssykdommer kan ramme alle organer i kroppen. Infeksjoner spenner fra helt uskyldige og vanlige tilstander som forkjølelse og mage-tarminfeksjoner til alvorlige og potensielt dødelige sykdommer som bakteriell hjernehinnebetennelse og ebola-infeksjon.

Alvorlighetsgraden til de ulike infeksjonssykdommene avhenger av type mikrobe og hvilket organ som er affisert. Eksempelvis vil infeksjoner i hjerte, hjerne, nedre luftveier og blod ofte være mer alvorlige enn for eksempel infeksjoner i øvre luftveier og hud. For sykdomsforløp og overlevelse spiller også pasientens immunforsvar og allmenntilstand en rolle. For bakterielle infeksjoner finnes mange forskjellige typer antibiotika som er effektive.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk