Influensa

Flu

Sist oppdatert 19.05.2015

Influensa er en virussykdom med muskel- og leddsmerter, feber og hoste. Det er sjelden nødvendig med annet enn hvile og rikelig væskeinntak.

Influensa er en virusinfeksjon i luftveiene  som gir feber, hoste og smerter i muskler og ledd. Influensa er vanligst i vintermånedene, og det er årlige epidemier i Norge. Viruset smitter gjennom dråpesmitte, og derfor er det viktig med god hygiene. Influensa trenger sjelden medisinsk behandling, men det er viktig å drikke rikelig med væske dersom man har høy feber. En influensainfeksjon varer gjerne en til to uker, men barn kan gå tilbake i barnehagen når feberen har gitt seg, og allmenntilstanden er god nok.

Symptomer

Feber og muskel- og leddsmerter i følge med tørrhoste er symptomene som kjennetegner influensa.

Feber med frysningsfølelse og muskel- og leddsmerter er typiske symptomer ved influensa. Tørrhoste er vanlig i den første fasen, men hosten kan bli mer slimete etter noen dager. Mange har sår hals og rennende nese, som ved forkjølelse. De fleste opplever å bli slappe og kan ha hodepine. Etter noen dager med influensa kan noen, spesielt barn, utvikle dårlig matlyst, magesmerter og oppkast.

Behandling og forebygging

Influensa behandles først og fremst med hvile. Det er viktig med rikelig inntak av væske dersom man har høy feber.

Influensa behandles som regel med hvile og ro. Dersom man har høy feber, er det viktig å drikke rikelig med væske. Febernedsettende og smertestillende medisiner som paracetamol og ibuprofen kan brukes dersom man har feber, men det vil ikke bekjempe infeksjonen. Antibiotika vil ikke ha noen effekt i behandlingen av influensa, da antibiotika kun hjelper i behandling av bakterielle infeksjoner. Det finnes en type medikament som kan brukes til å behandle influensa. Det er medikamenter av typen neuraminidase-hemmere. De medisinene vil angripe viruset, men det er ikke vist særlig effekt. Derfor anbefales ikke disse medikamentene til vanlig bruk.

Risikogrupper kan ha behov for behandling ved sykehus, eller med neuraminidase-hemmere. Det fordi de ikke vil bekjempe sykdommen like raskt, og derfor blir medisinene erstatningen for et sviktende immunforsvar. Risikoutsatte er gravide, eldre, og personer med svekket immunforsvar. Man bør kontakte legehjelp dersom man føler seg svært dehydrert, har stadig oppkast og ikke drikker væske, ved rask eller anstrengt pust, blå lepper, får anfall med kramper, eller dersom man viser tegn til forvirring. For å hindre å bli smittet eller å smitte andre med influensa, er det viktig med god håndhygiene. Det kan man oppnå ved å vaske hendene ofte eller bruke desinfeksjonssprit i de tilfeller der håndvask er umulig. Man bør hoste i et papirlommetørkle eller i albuegropen. Hos risikoutsatte personer kan det være aktuelt med vaksinasjon for influensa.

Undersøkelse og diagnostikk

Symptomene på influensa er så typiske at legen som regel vil kunne diagnostisere det uten å ta prøver.

Feber sammen med muskel- og leddsmerter i tillegg til forkjølelses-lignende symptomer, som rennende nese og sår hals eller hoste, gjør influensa til en enkel sykdom å diagnostisere. Som regel er det så tydelige symptomer at det ikke er nødvendig med prøver for å bekrefte sykdommen. I de tilfellene der symptomene er vage, kan man bekrefte at det er influensa med prøve fra svelg (nasofarynxprøve) eller blodprøve.

Årsak

Influensavirus A eller B forårsaker influensa. Disse virusene forandrer sin antigene-sammensetning ofte, som gjør at man kan bli smittet igjen selv om man har hatt influensa før.

Influensa forårsakes av en infeksjon med influensavirus A eller B. Det er et stort mangfold av forskjellige antigener i de virusene, og antigenene blir stadig forandret. Det er antigenene til viruset vårt immunforsvar gjenkjenner, og bruker til å bekjempe viruset. Når immunforsvaret har gjenkjent et antigen vil det gi immunitet mot det samme antigenet i fremtiden. Det at antigenene hos influensavirus forandrer seg, gjør at vi kan få den samme sykdommen igjen. Influensa smitter gjennom dråpesmitte fra luftveiene. Hosting, nysing, og nærkontakt er derfor den vanligste måten viruset smitter. Det kan også smitte via hendene, derfor er det viktig med god håndhygiene. Influensa har en inkubasjonstid på en til fire dager, det vil si at man er smittet en til fire dager før man føler seg syk. Man kan selv smitte andre fra dagen før man blir syk og om lag fem dager fremover.

Prognose

Influensa vil som regel gå over i løpet av en til to uker. Barn som har influensa, kan gå tilbake i barnehagen når feberen har gitt seg og allmenntilstanden er god nok.

Influensa vil i de fleste tilfeller gå over i løpet av en til to uker, og barn som er syke kan starte aktivitet igjen så snart feberen har gitt seg. Risikogrupper bør få behandling med antivirale medisiner, som neuraminidase-hemmere. I de tilfellene kan sykdommen ta lengre tid, og det kan være nødvendig med behandling på sykehus. Influensa kan føre til en alvorlig forverring av tilstanden hos personer med andre sykdommer.

Fakta om Influensa:

Influensa er en virussykdom med muskel- og leddsmerter, feber og hoste. Det er sjelden nødvendig med annet enn hvile og rikelig væskeinntak.

Antibiotika har ingen effekt ved influensa. Det finnes antivirusmedikamenter, men det brukes kun av spesielt utsatte grupper.

Influensa smitter ved dråpesmitte, og man er smittsom for andre fra en dag før man blir syk og omtrent fem dager frem i tid.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Ole Jakob Sletten

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Infeksjonssykdommer:

Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Infeksjonssykdommer kan ramme alle organer i kroppen. Infeksjoner spenner fra helt uskyldige og vanlige tilstander som forkjølelse og mage-tarminfeksjoner til alvorlige og potensielt dødelige sykdommer som bakteriell hjernehinnebetennelse og ebola-infeksjon.

Alvorlighetsgraden til de ulike infeksjonssykdommene avhenger av type mikrobe og hvilket organ som er affisert. Eksempelvis vil infeksjoner i hjerte, hjerne, nedre luftveier og blod ofte være mer alvorlige enn for eksempel infeksjoner i øvre luftveier og hud. For sykdomsforløp og overlevelse spiller også pasientens immunforsvar og allmenntilstand en rolle. For bakterielle infeksjoner finnes mange forskjellige typer antibiotika som er effektive.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk