Hepatitt A

Hepatitis A

Sist oppdatert 15.05.2015

Hepatitt A er en betennelse i leveren, forårsaket av hepatitt A-virus.

Hepatitt A er en betennelsessykdom som rammer leveren. Den er forårsaket av hepatitt A-virus, som er kjent for å opptre i epidemier. En infeksjon med hepatitt A kan gi en en rekke forskjellige symptomer. Mest vanlig er tretthet, kvalme, feber og gulsott. Hepatitt A kan føre til alvorlig sykdom, men svært sjelden langvarig sykdom eller død.

Hepatitt A-virus smitter via avføring, gjerne via forurenset drikkevann eller mat, eller via dårlig håndhygiene. Sykdommen er vanligst i land med dårlige hygieniske forhold. Reiser man til et land med høy forekomst av hepatitt A, anbefales det å vaksinere seg på forhånd.

I Norge er det per 2014 rundt 40 tilfeller av hepatitt A årlig. I dag blir de fleste smittet i utlandet. På 1990-tallet hadde man imidlertid en hepatitt A-epidemi blant rusmisbrukere i Norge, og på det meste ble over 900 personer smittet på ett år, i 1999. I verden er det rundt 1,4 millioner tilfeller av heptitt A årlig.

Symptomer

Hepatitt A kan gi en lang rekke symptomer, som også kan sees ved andre sykdommer enn hepatitt A. Noen kan gjennomgå en hepatitt A-infeksjon uten engang å legge merke til det, mens andre kan bli svært syke.

Symptomene fra hepatitt A oppstår vanligvis mellom tre og seks uker etter at man har blitt smittet. Hepatitt A gir typisk symptomer som tretthet, feber, kvalme, oppkast, diaré, kløe, nedsatt matlyst, vekttap og leddsmerter. Det vil også gjerne kjennes smerter og ubehag i øvre høyre del av magen, hvor leveren sitter. Hvis sykdommen gir plager utover en ukes tid, vil man vanligvis få mørkfarget urin og gulfarge i hud og i øyeeplet (gulsott). Det er tegn på skade på leveren. Vanligvis går den mest akutte sykdomsperioden over i løpet av to til tre uker, men det kan ta ytterligere et par måneder å bli kvitt alle symptomene.

Behandling og forebygging

Det finnes ingen spesifikk behandling for hepatitt A, men ved å være bevisst på kosthold, hvile og hygiene, blir de fleste helt friske. Hepatitt A kan imidlertid forebygges, både ved hygienetiltak og vaksinasjon.

Det finnes ingen spesifikk behandling mot hepatitt A. Men de fleste som blir smittet, blir likevel helt friske. Behandlingen går ut på hvile, et balansert kosthold, og å få i seg tilstrekkelig væske. Det er viktig å unngå stoffer som belaster leveren, for eksempel alkohol og paracet, frem til man er helt frisk. Det er dessuten viktig med god hånd- og toaletthygiene for å unngå videre smitte.

På verdensbasis er det viktigste for å forebygge hepatitt A-smitte, god hygiene og tilgang til rent vann. Det er en stor utfordring spesielt i mange ikke-vestlige land. Skal man reise til et land med høy forekomst av hepatitt A, bør man derfor være svært påpasselig med hygiene og hva man inntar av mat og drikke på reisen. Man kan også vurdere å vaksinere seg på forhånd, spesielt anbefales personer med økt infeksjons- eller blødningstendens å vaksinere seg.

Personer som har nærkontakt med hepatitt A-smittede bør også få immunisering, enten med vaksine eller med såkalte immunglobuliner, som har raskere, men forbigående virkning. Det bør gjøres innen to uker fra kontakt med personen som er smittet med hepatitt A.

Undersøkelse og diagnostikk

Ved mistanke om hepatitt A-smitte kan man gjøre blodprøveanalyser, som vil kunne bekrefte diagnosen.

Ved symptomer som gulsott, kvalme og feber, og en sykehistorie som kan forklare en mulig smittekilde, vil legen mistenke hepatitt A som en mulig diagnose. Mange av symptomene man får ved en hepatitt A-infeksjon sees imidlertid også ved en rekke andre sykdommer. Derfor er blodprøvesvar nødvendig for å være sikker på diagnosen.

Generelle blodprøvesvar vil ved en hepatitt A-infeksjon vise klare tegn til leverskade. I tillegg har man spesifikke undersøkelser som med sikkerhet kan påvise både en pågående, eller eventuelt en tidligere gjennomgått, hepatitt A-infeksjon. Disse prøvene påviser såkalt anti-HAV (anti-hepatitt A virus), som er antistoffer produsert av de hvite blodcellene i kroppen som et ledd i bekjempelsen av viruset.

Årsak

Hepatitt A skyldes en infeksjon av hepatitt A-virus.

Hepatitt A skyldes smitte av hepatitt A-virus. Det kan smitte via blod, men vanligvis via avføring. Dårlig hygiene ved toalettbesøk før matlaging eller nærkontakt med andre mennesker antas å være den viktigst årsak til smitte. Hepatitt A kan også smitte gjennom forurenset drikkevann. Ved smitte kommer hepatitt A-viruset inn i kroppen gjennom munnen, går via tarmen over i blodbanen, og angriper spesifikt leveren. Viruset formerer seg videre i tarmen, og videre smitte skjer via avføringen. Man er smittsom fra to til tre uker før symptomer oppstår, og til og med den tidlige sykdomsfasen.

Prognose

De fleste blir helt friske etter en hepatitt A-infeksjon. Gjennomgått infeksjon gir livslang beskyttelse mot ny infeksjon av hepatitt A.

De aller fleste blir helt friske fra sin hepatitt A-infeksjon. Hepatitt A gir ikke kronisk leversvikt, og dødsfall grunnet hepatitt A rapporteres svært sjelden. Hos de fleste pasienter går det akutte sykdomsforløpet med feber, magesmerter og gulsott over i løpet av to til tre uker, eventuelt kan noen av symptomene henge igjen i to til tre måneder. Hos 10-15 prosent kan sykdommen vare i flere måneder med feber, gulsott, kløe og diaré. Gjennomgått infeksjon gir livslang immunitet mot ny infeksjon av hepatitt A.

Fakta om Hepatitt A:

Hepatitt A er en betennelsessykdom som rammer leveren. Den er forårsaket av hepatitt A-virus, og opptrer hovedsakelig i ikke-vestlige land. En infeksjon med hepatitt A kan gi en en rekke forskjellige symptomer. Mest vanlig er tretthet, kvalme, feber og gulsott. Hepatitt A kan føre til alvorlig sykdom, men svært sjelden langvarig sykdom eller død.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Joakim Dybvik Eriksson

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Infeksjonssykdommer:

Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Infeksjonssykdommer kan ramme alle organer i kroppen. Infeksjoner spenner fra helt uskyldige og vanlige tilstander som forkjølelse og mage-tarminfeksjoner til alvorlige og potensielt dødelige sykdommer som bakteriell hjernehinnebetennelse og ebola-infeksjon.

Alvorlighetsgraden til de ulike infeksjonssykdommene avhenger av type mikrobe og hvilket organ som er affisert. Eksempelvis vil infeksjoner i hjerte, hjerne, nedre luftveier og blod ofte være mer alvorlige enn for eksempel infeksjoner i øvre luftveier og hud. For sykdomsforløp og overlevelse spiller også pasientens immunforsvar og allmenntilstand en rolle. For bakterielle infeksjoner finnes mange forskjellige typer antibiotika som er effektive.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk