Falsk krupp

Laryngotrakeobronchitis

Sist oppdatert 07.05.2015

Falsk krupp er en virusinfeksjon som forekommer hos barn. Infeksjonen fører til hevelse i luftveiene som kan gi en gjøende hoste med pustevansker og heshet.

Falsk krupp forekommer hos små barn. Det forårsakes som regel av en virusinfeksjon i luftveiene, i nærheten av stemmebåndene. Det gjør at barnet kan få en gjøende hoste (kan minne om hundebjeff). Vanskeligheter med å puste gjør at denne sykdommen er en av de vanligste årsakene til at foreldre tar barnet til sykehus. I noen sjeldne tilfeller kan det være nødvendig med innleggelse ved sykehus, men oftest kan man behandle falsk krupp i hjemmet. Steroider og andre medisiner som åpner luftveiene er vanlige i behandling. Det er flere tiltak man kan gjøre som hjelper barnet med pusten, blant annet er det viktig at barnet sitter, eller ligger høyt med ryggen, og at det får kjølig luft.

Symptomer

Gjøende hoste med pustebesvær er det vanligste symptomene. Noen ganger kan barnet få moderat feber.

Falsk krupp starter gjerne som en forkjølelse, og ettersom svelget blir mer hovent, kan den karakteristiske gjøende hosten forekomme. Det kan skje ganske raskt, og gjerne på kvelden eller natten. Hosten blir ofte verre om nettene, og man bør holde seg i nærheten av barnet dersom det skulle oppstå pustevansker. Gråting, hosting, og panikk eller stress kan gjøre hostingen, og også pustingen, vanskeligere. Derfor er det viktig at foreldrene prøver å beholde roen, selv om det kan virke skremmende at barnet har problemer med pusten.

I noen tilfeller blir pusten hørbar, og man kan se at det krever ekstra muskler for å trekke pusten. Man bør oppsøke sykehus dersom barnet utvikler en hvesende pustelyd (såkalt stridor). Hvis barnet sikler mer enn vanlig eller har problemer med å svelge, bør en også oppsøke legehjelp. Andre årsaker til å oppsøke sykehus er dersom barnet puster mye raskere enn vanlig eller at barnet får en blålig/grå farge på huden rundt munn, nese og negler (cyanose).

Behandling og forebygging

Barnet bør sitte eller stå oppreist for å åpne luftveiene, kald luft og kald drikke kan også hjelpe til å bedre pusten. Dersom symptomene vedvarer eller barnet blir slapt, bør man oppsøke lege.

Falsk krupp kan i de aller fleste tilfeller behandles i hjemmet. Det er sjelden, men noen ganger nødvendig med legehjelp. Legen kan skrive ut medikamenter som åpner luftveiene, men det finnes ingen medisin mot selve viruset. Her er altså ikke antibiotika til hjelp.

Kald luft kan hjelpe til å dempe betennelsen i luftveiene slik at passasjen blir større, noen anbefaler også kald drikke. Høyt ryggleie er viktig når barnet skal sove, gjerne en nesten sittende posisjon. Det er viktig å prøve å holde en rolig atmosfære, fordi pustevanskene kan bli verre dersom barnet gråter eller blir stresset. På dagtid bør barnet sitte oppreist. Hvis pusteproblemene vedvarer eller barnet blir slapt, bør man oppsøke lege. Avhengig av sykdomsforløpet og symptomene, vil legen skrive ut medisiner som åpner luftveiene. Det er vanlig å gi et kortisonpreparat, prednisolon, deksametason, eller budesonid. De medisinene vil dempe betennelsen i svelget, og effekten blir gjerne åpenbar i løpet av seks timer. Dersom det er nødvendig, kan legen også gi et sympatomimetikum. Det er et medikament som barnet puster inn, og som åpner luftveiene. Det har kort virkningstid, og derfor må det gjerne tas flere ganger. Noen ganger gir man også oksygen på maske. Hos barn som sliter med tilbakevennende falsk krupp, kan det være aktuelt å skrive ut kortisonpreparat som man kan ha i hjemmet, dersom det skulle oppstå igjen.

Undersøkelse og diagnostikk

Falsk krupp har karakteristiske symptomer, som diagnostiseres ut i fra sykehistorie og symptomer.

Falsk krupp har et typisk sykdomsbilde med gjøende hoste og hvesende pusting. Legen vil derfor i de fleste tilfeller kunne stille diagnosen uten videre prøver, men i noen tilfeller kan det være usikkerhet rundt diagnosen, og da kan blodprøve og røntgen være nødvendig.

Årsak

Falsk krupp er forårsaket av infeksjon i luftveiene, og i de aller fleste tilfeller er det parainfluensavirus som er årsaken.

Falsk krupp er en sykdom hos barn, vanligvis mellom seks måneder og seks år. Det er forårsaket av infeksjon i luftveiene, nærmere bestemt rundt stemmebåndene. Parainfluensavirus er det vanligste viruset, men også andre vanlige virus kan føre til falsk krupp. Infeksjonen fører til hevelse i luftveiene, noe som begrenser pustingen. Nærmere bestemt er hevelsen rundt stemmebåndene. Siden barn har små luftveier, er de mer disponert for å få tetthet i luftveiene. Det fører til de karakteristiske lydene. Falsk krupp er derfor vanligst hos barn under tre år, men er heller ikke uvanlig hos barn opp til seks års alder. 

Prognose

Falsk krupp varer som regel i tre til fem dager. I noen tilfeller kan det vare lenger og kreve oppfølging av lege eller innleggelse ved sykehus.

Falsk krupp varer oftest i tre til fem dager, og i de aller fleste tilfellene kan det behandles i hjemmet. I mer sjeldne tilfeller kan det føre med seg økende tungpust, og vare lenger. Da kan det være nødvendig med sykehusinnleggelse og behandling med medikamenter som åpner luftveiene. Falsk krupp kan være et tilbakevendende problem, men ettersom barnet blir eldre, vil problemet gradvis bli borte.

Fakta om Falsk krupp:

Falsk krupp er en virusinfeksjon som forekommer hos barn. Infeksjonen fører til hevelse i luftveiene som kan gi en gjøende hoste med pustevansker og heshet. Vanskeligheter med å puste gjør at denne sykdommen er en av de vanligste årsakene til at foreldre tar barnet til sykehus.

Det hjelper ofte med kald luft, kald drikke og å holde hodet til barnet høyt. Men noen ganger er det nødvendig med innleggelse på sykehus for å få ned hevelsen. Noen ganger får foreldrene med seg kortison hjem, slik at de kan gi barnet medisin dersom sykdommen kommer tilbake.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Ole Jakob Sletten

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Infeksjonssykdommer:

Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Infeksjonssykdommer kan ramme alle organer i kroppen. Infeksjoner spenner fra helt uskyldige og vanlige tilstander som forkjølelse og mage-tarminfeksjoner til alvorlige og potensielt dødelige sykdommer som bakteriell hjernehinnebetennelse og ebola-infeksjon.

Alvorlighetsgraden til de ulike infeksjonssykdommene avhenger av type mikrobe og hvilket organ som er affisert. Eksempelvis vil infeksjoner i hjerte, hjerne, nedre luftveier og blod ofte være mer alvorlige enn for eksempel infeksjoner i øvre luftveier og hud. For sykdomsforløp og overlevelse spiller også pasientens immunforsvar og allmenntilstand en rolle. For bakterielle infeksjoner finnes mange forskjellige typer antibiotika som er effektive.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk