Dysenteri

Dysentery

Sist oppdatert 30.04.2015

Dysenteri er en smittsom tarmbetennelse med blodig diaré, smerter, feber og generell sykdomsfølelse.

Dysenteri er en infeksjon i tarmen hvor tykktarmen er spesielt rammet. Man skiller mellom amøbe dysenteri og bakteriell dysenteri. Dysenteri er en svært smittsom sykdom som fører til diare, ofte blodig. Dysenteri gir smerter i forbindelse med avføring, feber og generell sykdomsfølelse. Alvorlighetsgraden av sykdomsbildet varierer ut fra type mikrobe (bakterie eller parasitt) man er smittet med. 

Symptomer

Dysenteri resulterer i symptomer som er tilknyttet mage- tarmsystemet etterfulgt av dårlig allmenntilstand.

Ved bakteriell dysenteri er tiden fra smitte til symptomstart en til tre dager. Bakteriell dysenteri hvor shigella- bakterier er årsaken til tarm- infeksjonen, fører til diare. Sykdommen er vanligvis mild og går over av seg selv, men unntaksvis kan alvorlige forløp forekomme. I starten er det vanntynn diare, tynntarmbetennelse, som i løpet av kort tid kan gå over til tykktarmbetennelse med feber, kvalme og magekramper.

Ved dysenteri forårsaket av undertypene, Shigella sonnei og Shigella flexneri, har man første døgnet to til ti løse avføringer. Hyppigheten avtar i løpet av en ukes tid. Denne typen dysenteri fører som regel ikke til blodig diare, magesmerter, temperaturstigning eller andre ikke mage- tarmrelaterte symptomer.

Shigella dysenteriae og Shigella boydii gir mer akutt og alvorlig dysenteri. Feber, krampeaktige magesmerter, allmenn sykdomsfølelse og hodepine er de vanligste symptomene. Etter noen timer til et døgn fra smitte, kommer tallrike vanntynne avføringer. Etter to døgn går det over til fra ti til tretti avføringer i døgnet med slim og blod, og noen ganger puss. I uttalte tilfeller, som er svært sjelden, kan det forekomme forvirring, sjokk (på grunn av dehydrering) og feberkramper hos barn.

Dysenteri kan også være forårsaket av andre mikroorganismer enn bakterier, nemlig amøbe-dysenteri. Den kan man få ved reise til tropiske områder. Tid fra smitte til symptomstart kan vare fra noen dager til flere måneder. De fleste amøbeinfeksjonene passerer uten symptomer, bare ca. ti prosent av de smittede utvikler sykdom. Hovedsymptomene er diare som har vart i flere dager, svakhetsfølelse og magesmerter. Diareen er som regel uten blod, men enkelte kan fortelle om blod i avføringen. Omtrent halvparten av pasientene opplever vekttap. Vanligvis er det ikke feber, men dersom leveren er rammet, kan feber være tilstede. Noen får en mer alvorlig dysenteri og blir sengeliggende med høy feber, oppkast og magesmerter. Amøben kan gjennom blodet transporteres til leveren og danne en leverbyll. Det er vanlig blant menn i alderen 20-40 år, men det vil i liten grad merkes av pasienten.

Behandling og forebygging

Man må sørge for god håndhygiene og ren mat og drikke ved utenlandsopphold i områder med økt fare for smitte for å unngå å få dysenteri. Antibiotika- og væskebehandling er sentrale i behandlingen.

Det finnes ingen vaksine mot dysenteri. For å unngå dysenteri, må man sørge for god håndhygiene, unngå ukokte og uvaskete grønnsaker og frukt, benytte vann som selges på flaske, og spise godt gjennomkokt eller gjennomstekt farsemat og kjøttprodukter. Rikelig væskeinntak og næringstilførsel er viktig så snart man klarer å ta til seg mat. Det skal ikke gis diaredempende middel av typen immodium.

Ved påvist shigellainfeksjon gis antibiotikabehandling hvis symptomene vedvarer mer enn en uke, eller dersom symptomene er spesielt kraftige. Ved shigella dysenteri hos barn og hos personer i utsatte yrker, er det lavere terskel for å gripe inn med antibiotikabehandling.

Ved amøbe-dysenteri er målet med behandlingen å drepe mikrobene. Antibiotikabehandling startes så snart man får mistanke om amøbe-forårsaket dysenteri. Det må tas avføringsprøve fra alle nære kontakter. Barn kan gå tilbake til barnehage etter igangsatt behandling og to døgn etter symptomfrihet. Kontrollprøve er ikke nødvendig.

Undersøkelse og diagnostikk

Diagnosen dysenteri blir stilt ved en avføringsprøve.

Plutselig innsettende diare med feber og magesmerter, etter hvert også blodig diaré, gir mistanke om bakteriell dysenteri. Dyrkning av avføringsprøve som påviser shigella-bakterie, bekrefter diagnosen.

Opphold i tropiske strøk i løpet av de siste månedene er en forutsetning for å få amøbe-forårsaket dysenteri. Diaré, magesmerter, vekttap og redusert allmenntilstand, er symptomer som gir grunnlag for å gå videre med utredningen.

Diagnosen stilles ved å ta avføringsprøver og blodprøver. Noen ganger kan det være aktuelt å se opp i endetarmen med rektoskop/kolonoskop for å utelukke andre sykdommer.

Årsak

Dysenteri deles inn i to kategorier ut fra mikroben som har forårsaket den. Man skiller mellom bakteriedysenteri og amøbedysenteri.

Tarminfeksjonen dysenteri kan være forårsaket av shigella-bakterien. Det finnes fire typer av dem, shigella dysenteriae type 1 og type 2, shigella flexneri, shigella boydii og shigella sonnei. I Skandinavia finnes det kun de milde typene, altså shigella sonnei og shigella flexneri, mens de to andre typene gir alvorlige sykdomsbilder og finnes i tropiske strøk.

Smitteoverføring av bakteriell dysenteri skjer hovedsaklig ved at avføringsbakterier kommer inn i munnen. I tropiske områder kan fluer overføre bakterien fra menneskeavføring til næringsmidler. Bakterien forårsaker betennelse i tynntarmslimhinnen det første døgnet etter smitten og deretter i tykktarmslimhinnen.

Dysenteri kan også skyldes en parasitt/protozo som kalles entamoeba histolytica. Infeksjonen ligger i tykktarmen. De fleste som blir syke, blir smittet gjennom mat eller drikke som inneholder protozoen etter forurensning fra avføring. Analsex kan også gi smitte. Direkte kontakt med personer som bærer avføringssmitte på seg, kan spre infeksjon.

Prognose

Prognosen varierer mye ut fra hvilken mikrobe en er smittet med og hvor fort behandlingen settes i gang.

Ved tidlig igangsetting av behandling er prognosen god ved bakteriell dysenteri. Dødeligheten kan være opptil 20 prosent ved ubehandlet dysenteri med shigella dysenterae type 1. Shigella sonnei har ingen dødelighet unntatt hos de aller yngste og eldste.

Dødeligheten ved ubehandlet amøbe-dysenteri eller leverbyll kan være høy. Dersom antibiotikabehandling blir startet tidlig i forløpet, er prognosen god, men det er en viss fare for at infeksjon kommer tilbake.

Fakta om Dysenteri:

Dysenteri er en smittsom tarmbetennelse med blodig diaré, smerter, feber og generell sykdomsfølelse. Det finnes en variant som er forårsaket av bakterien shigella, og en som er forårsaket av en amøbe. Shigella finnes i Norge, men vil da gi en noe mildere variant av dysenteri. De mer alvorlige shigella-bakteriene finnes i tropiske strøk. Amøbe-dysenteri finnes kun i tropiske strøk.

Den vanligste måten å bli smittet på, er via forurenset mat eller drikke. Behandlingen er antibiotika, og dessuten må man sørge for nok væskeinntak for å hindre uttørking.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Mahabad Khalid

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Infeksjonssykdommer:

Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Infeksjonssykdommer kan ramme alle organer i kroppen. Infeksjoner spenner fra helt uskyldige og vanlige tilstander som forkjølelse og mage-tarminfeksjoner til alvorlige og potensielt dødelige sykdommer som bakteriell hjernehinnebetennelse og ebola-infeksjon.

Alvorlighetsgraden til de ulike infeksjonssykdommene avhenger av type mikrobe og hvilket organ som er affisert. Eksempelvis vil infeksjoner i hjerte, hjerne, nedre luftveier og blod ofte være mer alvorlige enn for eksempel infeksjoner i øvre luftveier og hud. For sykdomsforløp og overlevelse spiller også pasientens immunforsvar og allmenntilstand en rolle. For bakterielle infeksjoner finnes mange forskjellige typer antibiotika som er effektive.

Fakta om Mage- og tarmsykdommer:

Sykdomstilstander i mage-tarmkanalen, som også inkluderer lever og galleveier og bukspyttkjertelen, kalles mage- og tarmsykdommer.

Betennelsetilstander kan oppstå i alle deler av fordøyelseskanalen. Det samme kan kreft. I tillegg kan man få sår i slimhinnene og eventuelt blødning i spiserør, magesekk og tolvfingertarm. Man kan også få funksjonsforstyrrelser, ofte som resultat av sykdommer.

Sykdommer i mage og tarm gir ofte symptomer i form av magesmerter, kvalme, oppkast, diaré eller blod i avføringen. Slapphet, vekttap og endret avføringsmønster er symptomer som kan være tegn på alvorlig sykdom fra fordøyelseskanalen.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk