Denguefeber

Dengue fever

Denguefeber er en virussykdom som overføres ved myggstikk.

Denguefeber er en virusinfeksjon som smittes gjennom myggstikk. Den er en influensalignende sykdom som gir symptomer som feber, hodepine, leddsmerter, muskelverk samt hudutslett og hudblødninger hos noen. Denguefeber finnes i mer enn 100 tropiske og subtropiske land med antatt 50 millioner sykdomstilfeller årlig. Tiden fra en smittes med viruset til symptomer på denguefeber viser seg, er på 2- 14 dager. 

Symptomer

Denguefeber kan nærmest være uten symptomer hos barn. Hos voksne er høy feber, frysninger, hodepine, lysskyhet, utslett, muskel- og leddsmerter de vanligste symptomene.

I noen tilfeller kan denguefeber nærmest være uten symptomer. Hos spedbarn og barn under 15 år gir denguefeber upåfallende febersykdom med utslett, mens hos barn over 15 år og voksne kan symptomene være flere og alvorlige. Symptomene ved denguefeber hos voksne og barn over 15 år er som regel influensalignende tilstand med høy feber, frysninger, lysskyhet, hodepine, utslett, muskel- og leddsmerter. Sår hals og hoste er fraværende.

Denguefeber starter gjerne brått. Sterke smerter bak øynene, i rygg og ben og armer gjør at denguefeber kalles også "break bone fever". Rødflammet ansikt de første dagene er vanlig. Det utvikler seg senere til utslett. Ulike hudutslett forekommer hos ca. halvparten etter noen dager. Det varer to til fire dager, og kan være ledsaget av kløe og avskalling.

Den akutte sykdommen varer sjelden mer enn en uke, men tilbakefall kan være langvarig, og er ofte ledsaget av depresjon, kraftløshet og håravfall. Håravfallet kommer helt til slutt, og opptrer omtrent to måneder etter at pasienten har blitt frisk, og det varer i ca en måned.

Denguefeber kan i sjeldne tilfeller utvikle seg til hemoragisk (blødende) denguefeber som domineres av blødninger i hud og slimhinner. Det kommer til uttrykk som blodig oppkast og/eller diaré, samt blødninger i huden.

Behandling og forebygging

Det finnes ingen vaksine mot denguefeber. Det er viktig at man beskytter seg mot myggstikk ved opphold i utsatte strøk. Behandlingen består stort sett i å lindre symptomer.

Det finnes ingen vaksine mot denguefeber. For å beskytte seg mot å få denguefeber, er det viktig at man unngår myggstikk. Denguefebermyggen stikker på dagtid, spesielt om morgenen og på ettermiddagen. Myggen holder seg stort sett innendørs. Man kan beskytte seg ved å dekke huden med lang bukse, langermet overdel, myggnett og i tillegg bruke myggmiddel på huden som kan kjøpes på apoteket.

Det finnes ingen spesifikk behandling av denguefeber. Da denguefeber skyldes virusinfeksjon, hjelper det ikke med antibiotikabehandling. Det gis eventuelt behandling for symptomene man har, nemlig at man tar det med ro i noen dager og bruker paracetamol for å dempe feberen og smerter. Ved smitte bør man oppsøke lege, for det hender at sykehusinnleggelse kan bli nødvendig.

Undersøkelse og diagnostikk

Diagnosen denguefeber blir stilt ut fra sykehistorien og typiske symptomer dersom man befinner seg i områder der sykdommen finnes. Diagnosen bekreftes ved å påvise antistoffer mot viruset.

Kliniske funn ved kroppsundersøkelse og sykehistorien er grunnlaget for å stille diagnosen i områder der viruset finnes. Denguefeber kan imidlertid også bekreftes ved påvisning av spesifikke antistoffer i blodet. Nedsatt antall hvite blodceller og blodplater vil som regel ses ved blodprøvetaking. Leverprøver kan også være lett forhøyede.

Årsak

Denguefeber skyldes denguevirus som tilhører flavivirusgruppen, og er nær beslektet med blant annet gulfeber. Den smittes med myggstikk fra myggen Aedes.

Denguefeber skyldes denguevirus som tilhører flavivirusgruppen og deles i fire serotyper, DEN 1-4. De er nær relaterte, men likevel er de antigen- forskjellige. Det er grunnen til at infeksjonen gir livslang immunitet kun mot den aktuelle serotypen. De er nær beslektet med blant annet gulfeber.

Smitteoverføring skjer ved myggstikk fra myggen Aedes. Myggen formerer seg i små vanndammer. Myggen skiller seg fra malariamyggen ved at den stikker om dagen. Stikk fra myggen er smertefritt, men ofte kløende, i motsetning til malariamyggens stikk som er verken smertefullt eller kløende. Sykdommen kan opptre hele året, men den er hyppigst i den aktive myggsesongen (varmt vær), under eller like etter regntiden.

Mennesket er hovedvert for viruset, men smitte overføres ikke fra et menneske til et annet. Smitten overføres etter at mygg som har sugd blod fra infiserte mennesker eller aper med viruset, stikker et annet menneske.

Prognose

Prognosen er god hos tidligere friske personer.

Prognosen for denguefeber er god hos personer som tidligere har vært friske. Denguefeber går som regel over av seg selv, og har en dødelighet på under én prosent. Smitte med dengueviruset gir livsvarig immunitet. 

Fakta om Denguefeber:

Denguefeber er en virussykdom som overføres ved myggstikk. Denguefeber er en influensalignende sykdom som gir symptomer som feber, hodepine, leddsmerter, muskelverk samt hudutslett og hos noen hudblødninger. Denguefeber finnes i mer enn 100 tropiske og subtropiske land med antatt 50 millioner sykdomstilfeller årlig.

Denguefeber går som regel over av seg selv. Behandling består i å lindre symptomer og ta det med ro.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Mahabad Khalid

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Infeksjonssykdommer:

Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Infeksjonssykdommer kan ramme alle organer i kroppen. Infeksjoner spenner fra helt uskyldige og vanlige tilstander som forkjølelse og mage-tarminfeksjoner til alvorlige og potensielt dødelige sykdommer som bakteriell hjernehinnebetennelse og ebola-infeksjon.

Alvorlighetsgraden til de ulike infeksjonssykdommene avhenger av type mikrobe og hvilket organ som er affisert. Eksempelvis vil infeksjoner i hjerte, hjerne, nedre luftveier og blod ofte være mer alvorlige enn for eksempel infeksjoner i øvre luftveier og hud. For sykdomsforløp og overlevelse spiller også pasientens immunforsvar og allmenntilstand en rolle. For bakterielle infeksjoner finnes mange forskjellige typer antibiotika som er effektive.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk