Blodforgiftning

Sepsis

Sist oppdatert 11.03.2016

Blodforgiftning, eller sepsis, oppstår når bakteriene fra en infeksjon sprer seg med blodet til hele kroppen. Det fører til høy feber og påvirket allmenntilstand og i alvorlige tilfeller til svikt i kroppens organer.

Sepsis oppstår når bakterier eller sopp fra en avgrenset infeksjon spres med blodet rundt i kroppen. Det fører til feber og frostanfall, hvor man skjelver og hakker tenner. Den tilstanden kalles i medisinen for bakteriemi. Hvis tilstanden utvikler seg videre kan det oppstå svikt i viktige organer.

Sepsis er en tilstand som er karakterisert ved sterkt nedsatt allmenntilstand og svikt i en eller flere av kroppens organer som for eksempel nyrer, hjerte og hjerne. Sepsis kan utvikle seg hurtig og bli livstruende. Det er derfor viktig å komme raskt i gang med antibiotikabehandlingbehandling. I starten velges et bredspektret antibiotikum som dreper mange forskjellige typer bakterier, eller en kombinasjon av flere antibiotika. Behandlingen gis intravenøst. Når man etter å ha tatt en dyrkningsprøve fra blodet vet hvilken mikrobe som har foråsaket infeksjonen, kan man behandle mer målrettet. Hvis det foreligger svikt i vitale organer, gis støttebehandling i form av tilførsel av væske intravenøst, oksygentilførsel og andre medikamenter avhengig av hvilke organer som er berørt.

Sepsis kan utvikle seg fra infeksjoner i luftveiene, urinveiene, mage-tarmkanalen, eller fra sår. Den kan også ha utgangspunkt i kanyler (tynne slanger) som går inn i blodårene eller oppstå som følge av kirurgiske inngrep.

Mennesker i alle aldre kan få sepsis, men det er hyppigere hos eldre og personer som er svekket på grunn av nedsatt immunforsvar eller alvorlige grunnsykdommer. Premature barn, nyfødte og spebarn er spesielt utsatte for sepsis på grunn av umodent immunforsvar.

Symptomer

Sepsis fører som regel til feber, ofte frostanfall og nærmest alltid sykdomsfølelse. Blodforgiftning kan utvikle seg raskt videre og gi betydelig nedsatt allmenntilstand, forvirring og svikt i viktige organer.

Sepsis gir som regel feber og ofte frostanfall. Med frostanfall menes at pasienten skjelver så mye at han eller hun hakker tenner. Som regel er allmenntilstanden nedsatt, og pasienten har sykdomsfølelse. Hvis infeksjonen ikke behandles raskt kan den utvikle seg videre. Da foreligger symptomer som rask hjerterytme, rask pust, forvirring og sløvhet. Huden kan bli rød og varm eller den kan være blek og kald. Noen ganger oppstår blødninger i huden, petekkier. Det sees spesielt ved meningokokksepsis, som ofte er knyttet til hjernehinnebetennelse fremkalt av meningokokkbakterier. Petekkier sees som små rød prikker i huden som ikke lar seg avbleke. Det kan testes ved at man presser en glassflate mot huden. 

Sepsis kan utvikle seg til å bli en alvorlig og livstruende tilstand, hvor en eller flere organer i kroppen svikter, og i verste fall føre til død. Hvor fort tilstanden utvikler seg avhenger av pasientens alder, allmenntilstand og hvilken type bakterie som har utløst tilstanden. 

Behandling og forebygging

Behandlingen tar sikte på å drepe mikrobene som har utløst sepsisen og forhindre videre utvikling til organsvikt og i verste fall død. Det er grunnleggende at antibiotikabehandling kommer i gang tidlig.

Behandlingen har som mål å begrense infeksjonen og forhidre utvikling av sjokk, organskade og død. Raskt igangsatt behandling er derfor svært viktig. Behandlingen består i å tilføre antibiotika intravenøst. I starten velges som regel et bredspektret antibiotikum som virker mot flere mikrober eller en kombinasjon av flere typer antibiotika. Det blir raskt tatt en såkalt blodkultur, en blodprøve hvor bakteriene dyrkes frem, for å finne ut hvilken bakterie eller soppart som har fremkalt infeksjonen. Når svaret foreligger, kan man velge en type antibiotika som virker spesielt mot den rette bakterien.

I alvorlige tilfeller av sepsis hvor det oppstår svikt i viktige organer i kroppen, for eksempel nyrer eller hjerte, gis støttebehandling i form av intravenøs væsketilførsel, oksygentilførsel, pustehjelp, hjertestimulerende medikamenter og medikamenter som gjør at blodårene trekker seg sammen. Pasienter med sepsis må overvåkes nøye på sykehus.

Vaksiner som meningokokkvaksine i russetiden og pneumokokkvaksine hos eldre, kronisk syke og personer som mangler milt, kan hindre utvikling av infeksjoner som kan føre til sepsis. God sårbehandling hos diabetikere kan også forebygge infeksjonsutvikling. 

Man bør søke lege raskt ved infeksjoner som gir betydelig nedsatt allmenntilstand, høy feber eller frostanfall, eller utvikling av hudblødninger.

Undersøkelse og diagnostikk

Diagnosen sepsis stilles utfra symptomene og kraftig forhøyede infeksjonsprøver, spesielt CRP og hvite blodceller. Videre diagnostikk består i å finne ut hvor infeksjonen kommer fra og hvilken mikrobe (bakterie eller sopp) som har utløst infeksjonen.

Diagnosen stilles utfra symptomer som høy feber, påvirket allmenntilstand og eventuelle symptomer fra det organsystemet hvor infeksjonen startet, og kraftig forhøyede infeksjonsprøver, spesielt CRP og hvite blodceller. Det tas vanligvis også en rekke andre blodprøver.

Som regel tas en såkalt blodkultur, hvor bakteriene i blodet dyrkes frem for å se hvilken type bakterie som har foråsaket infeksjonen og hvilken type antibiotika som er virksom mot denne mikroben.

Hvis det mistenkes at infeksjonen kommer fra nyrer eller urinveier tas urinprøve, ved infeksjoner i luftveiene kan det være aktuelt å ta prøve fra oppspytt og ved betente sår tas dyrkningsprøve fra sårsekretet. 

Det er ikke alltid åpenbart hvor infeksjonen har sitt utgangspunkt. For å finne ut av dette kan det være nødvendig å ta røntgen, CT, MR eller ultralyd. Rask diagnostikk er viktig, slik at man hurtig kommer igang med riktig antibiotikabehandling.

Årsak

Sepsis skyldes at mikrober fra en infeksjon som har sitt utgangspunkt ett sted, for eksempel i et organsystem eller et sår, spres med blodet til resten av kroppen.

Sepsis oppstår når mikrober, bakterier eller sopp fra en i utgangspunktet avgrenset infeksjon, spres med blodet til resten av kroppen. Infeksjonen kan for eksempel ha sitt utgangspunkt i luftveiene, i mage-tarmkanalen, urinveiene eller kjønnsorganene. Betente sår, inneliggende kateter i blodårene, eller kirurgiske inngrep i organer hvor det normalt er mange bakterier, som for eksempel i tarmen, kan også gi opphav til sepsis.

Hvis infeksjonen utvikler seg videre, frigir betennelsecellene i kroppen stoffer som kan føre til at blodårene utvides slik at blodtrykket faller. De stoffene kan også påvirke blodets levringsegenskaper (koagulasjonen) og gi direkte skade på viktige organer som nyrer, lever, hjerte, hjerne og lunger.

Sepsis kan defineres som en alvorlig og potensielt livstruende svikt i en eller flere av kroppens organer på grunn av at immunsystemet reagerer uhensiktsmessig på en infeksjon.

Sepsis forekommer hyppigst hos dem som har nedsatt immunforsvar, enten på grunn av høy alder eller en underliggende sykdom som diabetes, kreft og alkoholisme. Inneliggende kateter eller intravenøse kanyler eller nylig gjennomgått kirurgisk inngrep øker også risikoen.

Prognose

Sepsis har en god prognose hvis behandlingen kommer hurtig igang.

Tilstanden som kalles bakteriemi, hvor bakteriene har spredd seg i blodbanen, men hvor det ennå ikke foreligger organsvikt, behandles som regel effektivt med antibiotika. Det er svært viktig for utfallet at riktig behandling igangsettes raskt. Hos en i utgangspunktet frisk person har sepsis en god prognose.

Hvis tilstanden utvikler seg videre, enten fordi den ikke blir behandlet, hvis det er en spesielt hissig bakterie eller fordi pasienten er svekket på grunn av høy alder, en alvorlig grunnsykdom eller har nedsatt immunforsvar av andre årsaker, kan forløpet bli alvorlig med sjokkutvikling og i verste fall døden til følge. 

Fakta om Blodforgiftning:

Blodforgiftning, eller sepsis, oppstår når bakteriene fra en infeksjon sprer seg med blodet til hele kroppen. Det fører til høy feber og påvirket allmenntilstand og i alvorlige tilfeller til svikt i kroppens organer.

Mennesker i alle aldre kan få sepsis, men det er hyppigere hos eldre og personer som er svekket på grunn av nedsatt immunforsvar eller alvorlige grunnsykdommer. Premature barn, nyfødte og spebarn er spesielt utsatte for sepsis på grunn av umodent immunforsvar.

Det er grunnleggende at antibiotikabehandling kommer i gang tidlig.

Skrevet av Allmennlege

Birgitte Bjørntvedt Øie

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Infeksjonssykdommer:

Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Infeksjonssykdommer kan ramme alle organer i kroppen. Infeksjoner spenner fra helt uskyldige og vanlige tilstander som forkjølelse og mage-tarminfeksjoner til alvorlige og potensielt dødelige sykdommer som bakteriell hjernehinnebetennelse og ebola-infeksjon.

Alvorlighetsgraden til de ulike infeksjonssykdommene avhenger av type mikrobe og hvilket organ som er affisert. Eksempelvis vil infeksjoner i hjerte, hjerne, nedre luftveier og blod ofte være mer alvorlige enn for eksempel infeksjoner i øvre luftveier og hud. For sykdomsforløp og overlevelse spiller også pasientens immunforsvar og allmenntilstand en rolle. For bakterielle infeksjoner finnes mange forskjellige typer antibiotika som er effektive.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk