Vitiligo

Latin: Vitiligo

Sist oppdatert 21.05.2015

Vitiligo gir tap av pigmentering i huden, og gir bleke flekker, som blir tydeligere når huden brunes av solen. De bleke flekkene kan opptre kun på et lite område, spredt, eller i sjeldne tilfeller over hele kroppen.

Vitiligo er en tilstand der cellene som er ansvarlige for fargestoffet i huden (melanocyttene) blir borte. Dette gjør at huden mister sin pigmentering, altså sin solbeskyttelse. Den bleke huden er veldig sensitiv ovenfor sollys, og må beskyttes med klær og solkrem. Disse bleke hudområdene kan oppstå over hele kroppen, men oftest i ansiktet, på armene eller hendene, og rundt kroppsåpninger (munn og underliv). Vitiligo opptrer oftest hos personer mellom 10 og 30 år. Som regel vil vitiligo påvirke mindre områder av huden, men dersom huden skades, kan det gjøre at sykdommen blusser opp.

Symptomer

Hudflekker, og også hår, kan tape farge og bli hvite. Gjentatt solbrenthet i spesifikt område kan gi grunn til å mistenke vitiligo.

Vitiligo gir melkehvite flekker i huden som er lettere å se på en solfarget enn på en vinterblek kropp. Også slimhinner og øyne kan miste sine pigmenter. Hårene i området som har mistet fargen vil også kunne bli hvite. Ikke sjeldent er det første tegnet på sykdommen en føflekk som får en hvit ring rundt seg, dette kalles en halonevus. De hvite områdene kan gro i størrelse og antall. Solbrenthet som gjentar seg på samme område gang på gang kan gi mistanke om vitiligo. Vitiligo vil enten holde seg lokalt eller det kan opptre i et generelt mønster. Generell vitiligo vil gi hvite flekker i huden flere steder på kroppen. Vitiligo er ofte sett hos pasienter med annen autoimmun sykdom, og oftest ved sykdom i skjoldbruskkjertelen (høyt eller lavt stoffskifte).

Behandling og forebygging

Det finnes ingen effektiv behandling av vitiligo. Men man kan stoppe veksten av de hvite områdene ved hjelp av kortisonbehandling eller vitamin D-behandling.

Det finnes ikke en særlig effektiv behandling mot vitiligo, og det er viktig å prøve å akseptere forandringene for å leve best mulig med denne diagnosen. Det er nemlig mange som opplever liten eller ingen effekt av behandling. Derfor kan det å knytte bånd til organisasjoner for å møte andre med samme lidelse, gjøre at sykdommen bli enklere å akseptere. Først og fremst er det viktig å beskytte de bleke områdene fra solen, og det anbefales å bruke solkrem med høy solfaktor, dekkende klær og å holde seg unna sollys midt på dagen. Vitiligo kan blusse opp eller spre seg ved skade mot huden, så solbrenthet og fysisk skade mot huden bør unngås.

For behandling av vitiligo kan man benytte seg av kortison som smøres på de påvirkede hudområdene. Kortison er et medikament som demper immunforsvarets aktivitet, og derfor er kortison mest effektivt på vitiligo som aktivt sprer seg. Kortisonbehandling vil i lengden føre til bivirkninger, der huden blir tynn, og man vil kunne få små blodårer som kommer til syne i huden. Derfor må tidsperioden for denne behandlingen begrenses. Vitamin D-salve har også vist effekt, og kan brukes i kombinasjon med kortison. Det er viktig å merke seg at behandlingen vil være langvarig, mer enn tre måneder. Tidligere har man brukt UV-A stråling i behandling, men dette har vist seg å være kreftfremkallende, og benyttes langt mer sjeldent. Det er en spesiell form for stråling som benyttes i dag (smalspektret UV-B). I spesielle tilfeller vil man kunne benytte et medikament som roer ned immunforsvaret, takrolimus. Kirurgi er også et alternativ, men det er få institusjoner i Norge som tilbyr denne behandlingen, og det passer ikke for alle pasienter.

I tilfeller der pasienten ønsker å skjule de lyse hudflekkene, kan det anbefales å bruke en hudfarget dekkrem. Vitiligo er ikke en livstruende sykdom, men kan føre til problemer med eget selvbilde, og kan være sjenerende. 

Undersøkelse og diagnostikk

Karakteristisk mønster og få symptomer utenom hudblekhet gjør vitiligo enkelt å diagnostisere. Det kan være aktuelt med blodprøver for å utelukke andre autoimmune sykdommer som ofte kan følge vitiligo.

Legen vil undersøke huden, helst skal hele hudoverflaten undersøkes med UV-lampe, for å være sikker på at man oppfanger alle flekker. Videre kan man ta noen blodprøver for å utelukke skjoldbruskkjertelsykdom, og mulig også diabetes.

Årsak

Årsaken til vitiligo er ukjent, men det foreligger flere teorier. Felles for dem er at de fører til tap av melanocytter. Det er melanocyttene som er ansvarlige for pigmenteringen av huden.

Den kanskje mest vektlagte teorien er at vitiligo er en autoimmun sykdom, altså der kroppens eget immunforsvar angriper cellene, i dette tilfellet melanocyttene. Det er generelt akseptert at det er en arvelig faktor i vitiligo, og man ser gjerne at om lag 30 prosent av pasientene har minst én nær slektning med sykdommen. Videre er det også teorier om at nervene deltar i produksjonen av giftstoffer som melanocyttene ikke tåler. Genetisk teori som fører til at melanocyttene dør av egne produkter, er også anerkjent.

Prognose

Det er forskjellige typer vitiligo, som har forskjellig sykdomsbilde. Mens vitiligo som opptrer hos barn oftest forholder seg lokalt, vil det oftere hos voksne være mer av huden som påvirkes (generell vitiligo).

Sykdommen er i utgangspunktet kronisk, og behandling vil forhåpentlivis stoppe progresjonen av sykdommen, men sjelden gi fargen tilbake til huden. Hos pasienter med lokal variant av sykdommen vil sykdomsbildet ofte stabilisere seg, og det blir sjeldent nye oppblusninger av blekning. Hos pasienter med generell variant av sykdommen vil progresjon av sykdommen oftere forekomme, og om sykdommen stabiliserer seg noen år, kan den bli reaktivert, og fortsette med bleking av hud. I sjeldne tilfeller vil vitiligo kunne bleke nesten hele huden.

Fakta om Vitiligo:

Vitiligo gir hvite flekker i huden. Dette skyldes at pigmentene forsvinner. I noen tilfeller forsvinner pigmentene også fra hår og slimhinner.

Vitiligo kan være lokalt på ett eller noen få steder, eller det kan ramme mange steder på kroppen. Det er viktig å sørge for å ikke bli solbrent på hud uten pigmentering. Vitiligo er en kronisk sykdom, men utviklingen kan bremses.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Ole Jakob Sletten

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Hudsykdommer:

Hudsykdommer er sykdommer som affiserer huden og som gir synlige forandringer i hudoverflaten. Til hudsykdommer regnes også sykdommer i hår og negler. De ulike hudsykdommene manifesterer seg gjennom utslett i huden, for eksempel i form av flekkvise fargeforandringer, væske- eller pussfylte blemmer, knuter eller områder med fortykket eller skjellende hud. Noen gir i tillegg plagsomme symptomer som kløe og smerter.

Mange hudsykdommer forverres gjennom ytre påvirkning, for eksempel tørr luft, varme, kulde eller sterke såper. Psykisk stress kan også forverre mange typer hudlidelser.

Blant de hudsykdommene som forekommer hyppigst i Norge er psoriasis og forskjellige former for eksem. Andre svært vanlige hudlidelser er elveblest, akne og rosacea.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk