Skabb

Scrabies

Sist oppdatert 04.06.2015

Skabb gir intens kløe og utslett i huden. Kløen er ofte verst på natten, og kommer to til tre uker etter smitten. Skabb smitter ved nær kroppskontakt og seksuell omgang. Ofte er flere medlemmer i familien smittet samtidig.

Skabb gir intens kløe og utslett på kroppen hos personer som vanligvis er hudfriske. Utslettet består ofte av kloremerker, og kløen blir verre etter sengetid. Skabb smitter ofte ved nær og gjentatt kontakt. I en familie vil etterhvert alle være smittet. Skabb smitter også lett ved seksuell kontakt. Forekomsten av skabb varierer veldig og kommer ofte i epidemier med flere års mellomrom. 

Skabb behandles enkelt. Den smittede og alle i husholdningen skal behandles samtidig med en skabbdrepende krem som påføres huden. Siden skabben ikke overlever lenge uten kontakt med hud, skal klær og sengetøy vaskes. Store plagg luftes kjølig og settes bort.  

Skabben lever av hud, og trives i overhuden. I huden graver hunnskabben ganger, og legger egg. Disse skabbgangene kan ses i huden som lange, tynne gråbrune streker. Noen ganger kan man se selve skabben som en svart prikk. Ved å skrape bort skabbmidden med en nål kan den ses i mikroskop. På penis kan det oppstå avlange, kløende knuter - det er et sikkert tegn på skabb.

Symptomer

Skabb gir intens kløe, spesielt om natten. Kløe kommer ofte to til tre uker etter at man har blitt smittet.

Skabb kjennetegnes ved intens kløe og utslett på store deler av kroppen, og det kommer plutselig hos en person som ikke har noen hudsykdommer fra før. Kløen er som regel verst om natten når man ligger under dynen.  De fleste utvikler kløende, røde prikker, av og til små blemmer. Kløen fører ofte til mye kloremerker.  Det er ikke vanlig med kløe og utslett på ryggen. Voksne spares ofte for utslett og kløe i hodebunn og ansikt. Skabb smitter ofte ved seksuell kontakt, og menn får ofte kløe på penis og pungen. Skabben trives også godt på hender, håndledd og albuer. Småbarn er ofte angrepet på føttene og i fotsålen. Kløe kommer ofte to til tre uker etter at man har blitt smittet. Ofte er det flere medlemmer i nær familie eller andre nære kontakter som klør samtidig. Kløen blir verre når det er varmt, for da trives skabbmidden bedre.

Behandling og forebygging

Skabb må fjernes fra hus og klær for å unngå smitte. De som er smittet med skabb behandles med påføring av permetrinkrem. Alle i husstanden må behandles samtidig, selv om de ikke har plager.

Forebygging for å unngå smitte med skabb, og behandling, er omfattende. Først og fremst må man kvitte seg med det som kan være av skabbmidd i huset. Skabbmidden dør uten kontakt med hud etter senest en uke. Alt av klær, sengetøy og håndklær som har vært i kontakt med hud skal vaskes på 60 grader. Klær som ikke tåler vask kan enten legges i en fryseboks over natten, eller henges bort i en uke. Store ting som jakker, dyner, puter og madrasser luftes kjølig og settes bort. Det er en viktig del av behandlingen for å unngå å bli smittet igjen.

Når skabb er påvist, skal også den skabbsmittede behandles med permetrinkrem (Nix). Kremen skal gnis godt inn på hele hudoverflaten fra halsen og nedover, inkludert mellom fingre og tær, navelen, ytre kjønnsorganer og rumpeballene. Hos barn under tre år smøres også hodebunnen og ansiktet. Kremen skal sitte på i minst åtte timer, og ikke lenger enn 24 timer, og fjernes ved å dusje eller bade. Ved håndvask før det har gått åtte timer, skal hendene smøres på nytt. Permetrinkrem kan brukes av gravide, ammende og barn ned til to måneder Ved mislykket behandling, for kort virketid eller gjentatt smitte, gjennomføres en ny kur.

Alle familiemedlemmer og nære kontakter av den smittede skal behandles samtidig, selv om de ikke klør, har utslett eller andre tegn på smitte. Selv om behandlingen er vellykket, kan kløen vare så lenge som fire til seks uker etter behandling. Fuktighetskrem og eventuelt milde kortisonkremer lokalt kan brukes dersom kløen er plagsom. Noen få kan få hudirritasjon og eksem av skabbmiddelet. Etter behandling er smittefaren veldig lav. Barn kan gå i barnehage og på skole dagen etter behandling.

Undersøkelse og diagnostikk

Diagnosen skabb er sikker dersom man kan finne levende skabbmidd eller egg i overhuden. En typisk sykehistorie med intens hudkløe hos en ellers hudfrisk person, eller påvist skabb hos familiemedlemmer, støtter diagnosen.

Personer med skabb har ofte et eksemlignende utslett med kloremerker og små knuter i huden. Typisk sitter dette utslettet på overkroppen og hendene, men hos menn er det ofte små, røde knuter på penis og skrotum også. Hos voksne angripes ikke ansikt og hodebunn. Det er uvanlig med utslett på ryggen. Diagnosen skabb skal ikke settes før det er påvist levende skabbmidd eller egg i huden. Diagnosen stilles ved å identifisere skabben eller middganger. Middganger påvises mellom fingre, over håndledd, på albue og/eller penis.

Det skal være mulig å se skabben med det blotte øye, men det kan være nyttig å bruke et forstørrelsesglass når man undersøker huden. Legen ser ofte først på de områdene som klør aller mest på huden, da det typisk er der skabben ligger. Siden skabben liker seg i det øverste laget i huden, er det mulig å skrape vekk noen egg eller selve skabben for å se nærmere på det i mikroskop. Det at legen kan skrape vekk en synlig skabbmidd er ikke det samme som behandling. I gjennomsnitt har personer som er smittet med skabb 5-15 skabbmidd på seg, og de legger mange små egg. Har man derimot identifisert en skabb på huden hos en som klør, er det god indikasjon for å starte med behandling. 

Årsak

Utslett og kløe skyldes en allergisk reaksjon mot skabbmidden og dens avfallsprodukter.

Midden Sarcotes scrabei hominis er årsaken til smitte. På norsk kaller vi den bare skabb. Skabbmidden er liten, men hunnskabben kan bli opp mot en halv centimeter, og er dermed mulig å se med det blotte øyet. Hunnskabben graver seg ned i underhuden hos smittede, graver ganger og legger egg. Skabben lever av huden og kan leve i to måneder i hudoverflaten. Skabben trives ekstra godt på varm hud. Utenfor huden kan skabben overleve i maksimalt tre døgn. Smitte med skabb skjer ved nær kroppskontakt. Hos voksne smitter oftes skabb ved seksuell kontakt. Det er ikke vanlig at skabb smitter gjennom sengetøy og klær, men det kan skje dersom tøyet nettopp har vært i kontakt med en person som er smittet med skabb. I andre deler av verden kan smitte også skje der folk bor trangt, eller der det er dårlige sosiale forhold.

Hvis man aldri har hatt skabb før, kan det ta opp mot fire til seks uker fra man har blitt smittet til man begynner å klø eller få utslett. Grunnen til at det tar så lang tid før skabben gir plager, er at det tar litt tid før kroppens immunforsvar utvikler en allergisk reaksjon mot skabbmidden og dens avfallsprodukter. Dersom man blir smittet igjen, eller har hatt skabb før, vil utslettet og kløen komme allerede etter en til tre dager. Det er fordi kroppen allerede har laget antistoffer mot skabbmidden.

Prognose

Ubehandlet kan skabb vedvare i mange måneder, men med riktig behandling er prognosen veldig god.

Midden dør ikke av seg selv, og vil derfor fortsette å formere seg og gi plager i lang tid dersom ikke riktig behandling startes. Dersom skabbehandling startes opp, er prognosen veldig god dersom den utføres riktig, og man ikke blir smittet på ny. Det er vanlig at det klør opptil en måned etter avsluttet behandling, og det betyr ikke at man er gitt feil behandling. For å unngå å bli smittet igjen, er det viktig at sengetøy vaskes, og at alle som bor sammen behandles samtidig. Etter behandling er smittefaren veldig lav. Barn kan gå i barnehage og skole dagen etter behandling.

Fakta om Skabb:

Skabb gir intens kløe og utslett på kroppen hos personer som vanligvis er hudfriske, og smitter ofte ved nær og gjentatt kontakt. Diagnosen skabb er sikker dersom man kan finne levende skabbmidd eller egg i overhuden. 

Skabb må fjernes fra hus og klær for å unngå smitte. De som er smittet med skabb behandles med påføring av permetrinkrem. Alle i husstanden må behandles samtidig, selv om de ikke har plager. Ubehandlet kan skabb vedvare i mange måneder. 

Barn kan gå i barnehage og på skole dagen etter behandling.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Silvia Hasle Mo

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Hudsykdommer:

Hudsykdommer er sykdommer som affiserer huden og som gir synlige forandringer i hudoverflaten. Til hudsykdommer regnes også sykdommer i hår og negler. De ulike hudsykdommene manifesterer seg gjennom utslett i huden, for eksempel i form av flekkvise fargeforandringer, væske- eller pussfylte blemmer, knuter eller områder med fortykket eller skjellende hud. Noen gir i tillegg plagsomme symptomer som kløe og smerter.

Mange hudsykdommer forverres gjennom ytre påvirkning, for eksempel tørr luft, varme, kulde eller sterke såper. Psykisk stress kan også forverre mange typer hudlidelser.

Blant de hudsykdommene som forekommer hyppigst i Norge er psoriasis og forskjellige former for eksem. Andre svært vanlige hudlidelser er elveblest, akne og rosacea.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk