Ringorm

Tinea corporis

Sist oppdatert 16.10.2015

Ringorm er en overfladisk soppinfeksjon i huden. Den viser seg som et rødt ringformet utslett med nærmest normal utseende hud i midten. Tilstanden lar seg vanligvis lett behandle med soppdrepende midler.

Ringorm er en soppinfeksjon i det øvre laget i huden. Den gir et karakteristisk utslett som sprer seg ringformet fra midten, med en rød, lett skjellende randsone. Huden i sentrum av forandringen kan se nærmest normal ut. Sykdommen forårsakes av en type sopp som kalles dematofytter. Navnet ringorm er utledet fra det ringformede utslettet, tilstanden har ingen ting med orm å gjøre. 

Begrepet ringorm (tinea corporis) benyttes vanligvis om utslett som opptrer på hårløse områder på kroppen, spesielt på armer og ben og på bryst, mage og rygg, hvor den gir det typiske utslettet. Men infeksjon med overfladisk hudsopp kan forekomme på hud over hele kroppen, i hodebunn, hår og negler. Den får navn etter hvor på kroppen den er lokalisert. Det er vanlig å finne den på føttene (tinea pedis), i lysken (tinea cruris), i skjeggområdet (tinea barbaris), i hodebunnen (tinea capitis) og på neglene (tinea unguium). 

Ringorm på kroppen er vanligst hos barn, men kan forekomme i alle aldersgrupper. Tilstanden er ufarlig og lar seg vanligvis greit behandle med soppdrepende krem. Utbredte tilfeller krever systemisk behandling med tabletter.

Symptomer

Ringorm er karakterisert ved et ringformet utslett som sprer seg fra sentrum og utover i huden. Hudforandringen har en rødlig randsone med nærmest normalt utseende hud i midten.

Ringorm starter som et rødt område i huden. Etterhvert sprer hudforandringen seg sirkulært utover. Soppen som forårsaker tilstanden er aktiv i randsonen, som ofte er hissig rød og eventuelt lett skjellende og kan stå litt opp fra resten av hudoverflaten. I noen tilfeller dannes små væskefylte blemmer i randen. Huden sentralt i forandringen er lysere og kan se tilnærmet normal ut.

Ringorm som gir det karakteristiske utslettet er oftest lokalisert på armer og ben, i ansiktet eller på mage, bryst og rygg.

Den samme soppen som fører til ringorm kan også gi infeksjon andre steder på kroppen, for eksempel i hodebunnen, på føttene, i lyskene, på neglene og i skjeggområdet hos menn. Når hårdekte områder rammes fører det gjerne til at hårene brekker og faller av. Soppinfeksjon på føttene gir fuktig og løs eller skjellende hud og eventuelt sprekkdannelse mellom tærne. Lyskesopp viser seg som et skarpt begrenset, rødlig område som kan bre seg nedover lårene, mens neglsopp gir gullig misfarging og fortykking av neglene. Sopp i skjeggområdet hos voksne går ofte dypere og kan gi mer utbredte betennelsesforandringer.

Hudforandringene er vanligvis lett kløende. Ringorm gir ikke påvirket allmenntilstand. Pasienter med nedsatt immunforsvar kan ha et annet symptombilde og et mer utbredt utslett.

Behandling og forebygging

Behandling med lokale soppdrepende midler har som regel god effekt på den overfladiske hudinfeksjonen som foreligger ved ringorm.

Soppinfeksjonen behandles som regel med lokale midler i form av krem (for eksempel klotrimazol, ketokonazol eller terbinafin) som smøres på det angrepne området. Vanlig behandlingstid er noen uker. Behandlingen bør fortsette 1-2 uker etter symptomfrihet. I utbredte tilfeller eller hvis infeksjonen rammer neglene er det aktuelt med tablettbehandling. 

Soppen som forårsaker ringorm trives i fuktige og varme omgivelser. For å forebygge soppinfeksjon og hindre videre spredning er det derfor viktig å holde huden tørr og ren. Bruk av badesko i offentlige dusjer og svømmehaller blir anbefalt for å forebygge fotsopp.

Det bør utvises god håndhygiene i omgang med dyr, og infiserte kjæledyr må behandles. Hos dyr sees infeksjonen ofte som hårløse områder i pelsen, men spesielt katter kan være symptomfrie bærere.  

Den som er smittet med ringorm bør benytte eget håndkle og såpe for å hindre videre spredning av soppen. Likeledes bør klærne byttes daglig og klær eller hårbørste bør ikke lånes bort til andre. Svømmehaller eller gymgarderober bør ikke benyttes før behandling er igangsatt. Behandlingen gir rask effekt på smitteføringen, og barn kan gå i barnehagen eller på skolen dagen etter oppstart med behandling.

Undersøkelse og diagnostikk

Diagnosen ringorm stilles på bakgrunn av det typiske utslettet og ved at avskrap fra hudutslettet vurderes i mikroskop.

Ringorm har vanligvis et karakteristisk utseende som hjelper legen til å stille diagnosen. For å få en sikker diagnose vil det ofte være aktuelt å ta et avskrap fra huden i randsonen av utslettet, som så vurderes under et mikroskop. I noen tilfeller er det nødvendig å ta en dyrkningsprøve fra huden i utslettet. Denne sendes til et laboratorium for undersøkelse. 

Neglesopp diagnostiseres ved at en bit av neglen sendes til dyrkning. Her er det spesielt viktig at et dyrkningssvar foreligger før oppstart med behandling, fordi behandlingen med tabletter er langvarig og dyr og i sjeldne tilfeller kan være forbundet med bivirkninger.

Årsak

Ringorm forårsakes av en type sopp som kalles dermatofytter. Soppen kan overføres direkte både fra menneske og husdyr, men også indirekte ved kontakt med infiserte gjenstander, eller i sjeldne tilfeller jord.

Ringorm foråsakes av en type sopp som kalles dermatofytter, som oftest  av typen trichopyton, microsporum og epidermophyton. Soppen livnærer seg av keratin, et dødt materiale som finnes i hud, hår og negler. Soppen utløser en lokal betennelsesreaksjon. Som regel begrenser denne seg til det ytre laget av huden. 

Noen av soppartene smitter fra mennesker, andre fra dyr og noen fra jord. Soppen overføres ved kontakt med smittet hud. Barn som leker tett, og utøvere av sporstarter med nær kroppskontakt, som bryting, er derfor spesielt utsatt. Smitten kan også overføres via gjenstander som leker, hårbørster, gymnastikkmatter eller gulv i idrettshaller og gymsaler, klær og sengetøy. Soppen trives spesielt godt når det er fuktig og varmt. 

Ringorm kan også smitte fra kjæledyr, spesielt katt, hund og gnagere og i noen tilfeller storfe.

Prognose

Ringorm er en ufarlig tilstand som vanligvis greit lar seg behandle med soppdrepende midler.

Vanligvis lar ringorm seg effektivt behandle med et lokalt soppdrepende middel i form av krem som smøres på det området som er angrepet. Mer utbredte tilfeller kan kreve tablettbehandling. Huden leges vanligvis fullstendig etter behandlingen. Hår som har brukket vokser som regel ut igjen. Uten behandling kan tilstanden vedvare i lang tid. Ringorm er svært vanlig og regnes som en ufarlig lidelse.

Fakta om Ringorm:

Ringorm er karakterisert ved et ringformet utslett som sprer seg fra sentrum og utover i huden. Hudforandringene er vanligvis lett kløende. Ringorm gir ikke påvirket allmenntilstand.

Ringorm som gir det karakteristiske utslettet er oftest lokalisert på armer og ben, i ansiktet eller på mage, bryst og rygg. Behandling med lokale soppdrepende midler er som regel tilstrekkelig. 

Ringorm forårsakes av en type sopp som kalles dermatofytter. Soppen kan overføres direkte både fra menneske og husdyr, men også indirekte ved kontakt med infiserte gjenstander, eller i sjeldne tilfeller jord. Soppen som forårsaker ringorm trives i fuktige og varme omgivelser.

Skrevet av Allmennlege

Birgitte Bjørntvedt Øie

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Hudsykdommer:

Hudsykdommer er sykdommer som affiserer huden og som gir synlige forandringer i hudoverflaten. Til hudsykdommer regnes også sykdommer i hår og negler. De ulike hudsykdommene manifesterer seg gjennom utslett i huden, for eksempel i form av flekkvise fargeforandringer, væske- eller pussfylte blemmer, knuter eller områder med fortykket eller skjellende hud. Noen gir i tillegg plagsomme symptomer som kløe og smerter.

Mange hudsykdommer forverres gjennom ytre påvirkning, for eksempel tørr luft, varme, kulde eller sterke såper. Psykisk stress kan også forverre mange typer hudlidelser.

Blant de hudsykdommene som forekommer hyppigst i Norge er psoriasis og forskjellige former for eksem. Andre svært vanlige hudlidelser er elveblest, akne og rosacea.

Fakta om Plager hos barn:

Mange plager som er vanlige i barnealder skyldes smitte som overføres ved tett kontakt med andre barn gjennom lek og aktiviteter som er en naturlig del av barns hverdag. Eksempler på det er vorter, mollusker, brennkopper og lus.

Noen sykdommer skyldes smitte fra hånd eller gjenstander til munn, som barnemark. 

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk