Psoriasis

Latin: Psoriasis

Sist oppdatert 10.06.2015

Psoriasis er en kronisk betennelsessykdom i huden som gir røde, tykke og skjellete utslett. Det finnes flere ulike typer psoriasis som gir utslett på ulike deler av kroppen.

Psoriasis er en kronisk betennelsessykdom i huden. Det finnes flere typer av psoriasis, som gir utslett på ulike deler av kroppen, men sparer som regel ansiktet. Psoriasis starter ofte som små, separate røde knopper, som etterhvert blir et sammenhengende rødt, tykt og skjellende utslett. Ikke alle utslett skjeller, og psoriasis kan noen ganger være vanskelig å skille fra eksem. Klassisk psoriasis sees oftest på innsiden av albuene, i knehasene og i hodebunnen, men kan forekomme over hele kroppen. Invers psoriasis gir utslett i hudfolder. Hånd- og fotpsoriasis rammer naturligvis hender og føtter, mens guttat psoriasis ("dråpepsoriasis"), gir mindre, dråpeformede utslett på overkroppen, armer og bein. Pustular psoriasis gir væskefyllte blemmer og skjelling på hender, føtter og overkropp. Erytrodermisk psoriasis kan gi rødhet med lett skjelling over hele kroppen og kan i tillegg gi intens kløe. Opptil 40 prosent av dem med med psoriasis vil få psoriasis artritt, som er en leddbetennelse.

Psoriasis oppstår ved at cellene i overhuden (keratinocyttene) deler seg 10-20 ganger raskere enn normalt, noe som gjør at utslettet virker tykkere enn normal hud. Cellene dør også raskere, og det er disse som skjeller av. Psoriasis rammer to prosent av befolkningen, ofte i 20-årene eller i 50-60 års alder, og kjønnsfordelingen er lik. 

Symptomer

Psoriasis gir et rødt, tykt og skjellende utslett.

Klassisk psoriasis gir et rødt, tykt utslett som skjeller av hvitaktige hudlag. Hos noen (særlig invers psoriasis) sees ikke skjelling, og utslettet kan minne mer om eksem. I pustular psoriasis sees væskefyllte blemmer. Utslettet viser seg på ulike deler av kroppen avhengig av hvilken type psoriasis man har. Psoriasis kan klø, men trenger ikke gjøre det. Utslettet forekommer vanligvis symmetrisk, slik at man har utslett på innsiden av begge albuene, og i begge knehasene. Halvparten av dem med psoriasis har også negleforandringer, som viser seg som "fordypninger" i neglen. Disse forandringene kan ofte sees en god stund før utslettet i huden blir synlig. Med tiden vil 10-40 prosent av dem med psoriasis utvikle psoriasis artritt, en type leddbetennelse. 

Behandling og forebygging

Behandlingen må tilpasses hver enkelt, men de fleste har god effekt av lokalbehandling med kremer.

Behandlingen må tilpasses for hver enkelt pasient, men de fleste vil ha god effekt av lokalbehandling med krem. Ved klassisk psoriasis brukes oftest en krem som inneholder både kortikosteroider og vitamin D. Kortikosterioder demper betennelsen og vitamin D reduserer den raske celledelingen, som er hovedproblemet med psoriasis. Kremen påføres en gang daglig i fire uker, deretter etter behov. Andre innholdsstoffer i kremer som hjelper mot psoriasis er salisylsyre, tjære og ditranol. Ved psoriasis hovedsaklig i hodebunnen brukes kortikosteroider i skum eller flytende form. Uansett hvilken lokalbehandling man bruker må man selv fjerne skjellagene før kremen påføres for å oppnå maksimal effekt. 

20 prosent vil trenge lysbehandling eller behandling i tablettform hos hudlege. 

Egenbehandling bør bestå av daglig innsmøring med fuktighetskrem, og man bør regelmessig ta oljebad. Man bør også prøve å unngå det man vet kan forverre sin psoriasis, og halsbetennelser bør behandles av lege, da dette også kan forverre psoriasis. Generelt så anbefales de med psoriasis vektnedgang dersom dette er aktuelt, moderering av alkoholinntak, røykeslutt og stressmestring. Mange har god effekt av opphold i varmere strøk, med sollys og bading i saltvann.

Undersøkelse og diagnostikk

Psoriasis er vanligvis en enkel diagnose å stille.

Psoriasis er vanligvis en enkel diagnose å stille, siden utslettet er karakteristisk. Dersom man er i tvil, kan det tas biopsi fra utslettet, men det er sjeldent nødvendig. 

Årsak

Psoriasis kommer av flere faktorer.

Psoriasis kommer av flere faktorer, og man vet at gener spiller en stor rolle. Dersom begge foreldrene har psoriasis, har man 15-20 prosent sjanse for å få det selv. Autoimmunitet kan gi psoriasis. Det vil si at kroppens eget immunforsvar ikke gjenkjenner kroppens egne celler og angriper disse. I psoriasis er det cellene i huden som angripes, og det oppstår betennelse.  

Flere faktorer kan også utløse eller forverre for psoriasis, som stress, infeksjoner, alkohol, skrap eller rifter i huden og hormonelle svingninger. Visse medikamenter kan også utløse psoriasis, og man snakker da vanligvis om betablokkere eller NSAIDs (ibuprofen og diclofenacholdige midler smertestillende og betennelsesdempende effekt). 

Prognose

Psoriasis er en kronisk hudsykdom med et svingende forløp. Man kan ha lange, gode perioder, men risikoen for nye utbrudd vil alltid være tilstede.

Psoriasis er en kronisk hudsykdom med et svingende forløp. Risikoen for nye utbrudd vil alltid være tilstede. Utslettet lager ikke arr, men psoriasis kan i stor grad redusere livskvaliteten. Depresjon, angst, seksuell dysfunksjon og selvmordstanker kan forekomme. Oftest ser man at de som får psoriasis tidligere i livet, ofte har en mer aktiv pg behandlingskrevende sykdom, mens de som får psoriasis senere i livet ofte har en roligere sykdom. 

Psoriasis medfører en økt risiko for hjerte- og karsykdommer, hudkreft (ikke malignt melanom) og lymfom. 

Fakta om Psoriasis:

Psoriasis er en kronisk betennelsessykdom i huden som gir røde, tykke og skjellete utslett. Det finnes flere ulike typer psoriasis som gir utslett på ulike deler av kroppen. Psoriasis starter ofte som små, separate røde knopper, som etterhvert blir et sammenhengende rødt, tykt og skjellende utslett. Opptil 40 prosent av personer med med psoriasis vil få psoriasis artritt, som er en leddbetennelse.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kristin Tånes

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Hudsykdommer:

Hudsykdommer er sykdommer som affiserer huden og som gir synlige forandringer i hudoverflaten. Til hudsykdommer regnes også sykdommer i hår og negler. De ulike hudsykdommene manifesterer seg gjennom utslett i huden, for eksempel i form av flekkvise fargeforandringer, væske- eller pussfylte blemmer, knuter eller områder med fortykket eller skjellende hud. Noen gir i tillegg plagsomme symptomer som kløe og smerter.

Mange hudsykdommer forverres gjennom ytre påvirkning, for eksempel tørr luft, varme, kulde eller sterke såper. Psykisk stress kan også forverre mange typer hudlidelser.

Blant de hudsykdommene som forekommer hyppigst i Norge er psoriasis og forskjellige former for eksem. Andre svært vanlige hudlidelser er elveblest, akne og rosacea.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk